MARITIM

Intern motstand i regjeringen mot ny «lakseskatt»

Skepsis i flere partier.

Ekstraskatt for oppdrettsnæringen blir diskutert i en rekke partier denne våren, men kan bli stanset på landsmøtene. Bildet er tatt ved et oppdrettsanlegg i Frohavet på Trøndelagskysten.
Ekstraskatt for oppdrettsnæringen blir diskutert i en rekke partier denne våren, men kan bli stanset på landsmøtene. Bildet er tatt ved et oppdrettsanlegg i Frohavet på Trøndelagskysten. Arkivfoto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix
25. feb. 2019 - 14:18

Både i Høyre, Frp og Venstre vokser motstanden mot at det innføres «lakseskatt» - en statlig grunnrenteskatt i fiskeri og havbruk. Grunnrenteskatten er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener penger på å bruke fellesskapets ressurser, som fjorder og havområder.

– Det er ikke sikkert at dette er den beste måten å skape mer vekst på i kommunene som har oppdrettsnæring, sier Venstres næringspolitiske talsmann, André N. Skjelstad, til NTB.

Også på Høyres og Frps landsmøter blir saken tema. I Høyre har et utvalg levert en delt innstilling, der flertallet ikke ønsker å innføre grunnrenteskatt, mens Frp skal behandle et forslag om nei til grunnrenteskatt.

Saken kan også komme opp på KrFs landsmøte, bekrefter næringspolitisk talsmann Steinar Reiten.

Under utredning

I årevis har politikerne diskutert om oppdrettsnæringen må betale en avgift til vertskommunene for arealene de bruker til sjøs.

I 2017 greide SV å samle et flertall på Stortinget for en produksjonsavgift eller grunnrentebeskatning på 25 øre per kilo eksportert laks, noe daværende fiskeriminister Per Sandberg hevdet ville bryte med Norges EFTA-forpliktelser.

I fjor vår behandlet Stortinget saken på nytt og vedtok å sette ned et utvalg som skal vurdere endringer i skattesystemet for fiskeri- og havbruksnæringen. Utredningen skal ligge klar i november.

SV oppfordrer regjeringspartiene til å vente på utredningen.

– Alt regjeringspartiene har foretatt seg i denne saken, har vært veldig rotete, sier partiets fiskeripolitiske talsmann, Torgeir Knag Fylkesnes, til NTB.

Havbruksfond

I regjeringspartiene tar flere til orde for å videreutvikle dagens Havbruksfond i stedet. Fondet fylles opp med penger fra oppdrettskonsesjoner, og i fjor ble det delt ut 2,7 milliarder kroner til kommuner og fylkeskommuner som legger til rette for oppdrettsnæringen.

Fylkesnes mener derimot Havbruksfondet ikke er en god langsiktig løsning for vertskommunene, siden det kun gjelder engangsbetalinger. Han sammenligner det med å leie et hus og kun betale leie for én måned.

I tillegg er Havbruksfondet en pengegalopp, mener SV-politikeren.

– Konsesjoner legges ut på auksjon, der de som har mest kapital, vinner, ikke de som har de beste løsningene på miljø, arbeidsplasser og så videre.

Også et mindretall i Høyres utvalg mener at Havbruksfondet ikke er noen god erstatning.

– Det er en ganske kortsiktig ordning som skygger for robust, lokal skattlegging, sa Hanne Alstrup Velure, sentralstyremedlem i Høyre og ordførerkandidat i Lesja, til NTB tidligere denne måneden.

Frykter urimelig skatt

I Arbeiderpartiet er man på sin side redd for at skattetrykket for oppdrettsnæringen skal bli for hardt. Entusiasmen over å innføre en grunnrenteskatt er heller laber.

– Vi er redd for at man ikke ser det samlede skattetrykket som ligger på en viktig næring, sier næringspolitisk talsperson, Terje Aasland, til NTB.

– Vertskommunene må sikres forutsigbare inntekter. Men det er viktig å få dette skikkelig utredet, og at det ikke blir en urimelig hard skatt, sier han.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.