BRUER

Innlandet fikk ingen løfter fra staten om Tretten bru

Staten må ta hele det økonomiske ansvaret for brukollapsen på Tretten, mener Innlandet fylkeskommune. For tidlig å konkludere, svarer samferdselsministeren.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ved Tretten bru 15. august 2022.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ved Tretten bru 15. august 2022. Foto: Samferdselsdepartemnetet
20. sep. 2023 - 13:02 | Endret 20. sep. 2023 - 15:55

– Det skulle bare mangle, etter alt som har kommet fram. Den som har ansvaret må også ta regningen, sier fylkesordfører Aud Hove i en melding fra fylket.

I dag møtte fylkesordføreren, sammen med fylkesvaraordfører Per-Gunnar Sveen og ordfører i Øyer, Jon Halvor Midtmageli, samferdselsminister Jon-Ivar Nygård for å legge fram fylkeskommunens krav om kompensasjon som følge av brukollapsen på Tretten.

– Vi hadde et godt møte der Innlandet la fram sine synspunkter knyttet til Tretten bru, og ansvarsforholdet slik de ser det. Vi hadde en ryddig diskusjon, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til NTB.

Han sier imidlertid at det må være ytterligere dialog rundt statlig finansiering og kompensasjon for brukollapsen 15. august 2022. Det er totalt snakk om utgifter på 400–500 millioner kroner, som blant annet dekker over midlertidig bru og gjenoppbygging av ny bru, ifølge Innlandet fylkeskommune.

Fylkesordfører Aud Hove. <i>Foto:  Borgny Sletten</i>
Fylkesordfører Aud Hove. Foto:  Borgny Sletten

– Det er viktig å få på plass ytterligere rapporter, både Statens vegvesens eksterne gjennomgang og del 2 av rapporten fra Statens havarikommisjon, før vi setter oss sammen på ny, sier Nygård til NTB.

Departementet stusser i likhet med Innlandet om hvordan saken ble håndtert i 2016.

Statens vegvesen fulgte ikke opp

Første delrapport fra Statens Havarikommisjon etter at Tretten bru kollapset 15. august i fjor, slår fast at Statens vegvesen ikke fulgte opp brua i tråd med de svakheter og mangler som ble oppdaget.

Til tross for at det i 2016 ble kjent at brua ikke var tilstrekkelig dimensjonert, ble den verken forsterket eller det ble igangsatt andre tiltak eller restriksjoner. Heller tvert imot, jevnlig ble det gitt dispensasjoner for langt tyngre transporter enn brua hadde bæreevne til, heter det i meldingen fra Innlandet.

Nær en halv milliard kroner

Fylkeskommunen krever at staten fullt ut må kompensere fylkeskommunens utgifter knyttet til opprydding, oppføring og leie av midlertidig bru, samt ekstra kostnader til forsterket vedlikehold og omlegging av rutetilbudet og at staten må ta hele kostnaden med gjenoppbygging av en ny permanent bru på Tretten.

Totalt er det snakk om utgifter i størrelsesorden 400-500 millioner kroner.

I tillegg kommer belastninger og ekstrakostnader for innbyggerne og næringslivet på Tretten gjennom nær ett år med ei bygd delt i to.

Går ut over trafikksikkerheten

Fylkesordføreren sa på forhånd at hun skulle minne samferdselsministeren på det han sa da han besøkte Tretten samme dag som brua kollapset. Da lovte han at storsamfunnet skulle stille opp.

– Vi må kunne stole på staten, mener hun.

Kostnadene knyttet til brukollapsen på Tretten vil ha store konsekvenser for fylkeskommunen dersom staten ikke stiller opp. Det vil gå ut over vedlikehold og trafikksikkerhetstiltak på et fylkesvegnett som allerede er preget av et enormt vedlikeholdsetterslep.

– Det vil få store konsekvenser for våre muligheter til å gjøre fylkesvegene tryggere, sier Hove, og viser til at det er en stor økning i antall drepte på vegene i Innlandet. Økningen er størst på fylkesveiene.

Randklev bru

Randklev bru vil også bli tema i møtet med samferdselsministeren. Det haster med å få gjenoppbygd og reparert både jernbanebrua og vegbrua.

Deler av jernbanebrua ligger som kjent i Lågen og har delt Dovrebanen i to. Vegbrua er også stengt, etter at det er påvist skader på to pilarer.

Her er det mange felles grensesnitt og fordeler ved å ta begge bruene samtidig. Det vil både være mest skånsomt for miljøet og gunstig økonomisk. Fylkeskommunen mener at gjenoppbyggingen/reparasjonene bør gjøres som et fellesprosjekt ledet av Bane NOR.

Hver av de to hovedkablene på Askøybrua består av syv kabler i bredden, i tre lag, altså totalt 21 kabler.
Les også

Askøybrua: Store utmattingsskader

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.