Kan dette være det søkkrike landet Norge?
Det er det, men det virker ikke slik når vi går rundt i lokalene til Høgskolen i Østfold (HiØ).
Lokalene er riktignok nye, siden ingeniørutdanningen flyttet fra Sarpsborg til Kråkerøy i Fredrikstad.
Flyttingen førte til at noe nytt utstyr ble kjøpt inn, blant annet en betongprøvestasjon til byggingeniørstudiet. Men fortsatt hører mye av utstyret hjemme i en annen tidsalder. Vi er tilbake på 60-tallet.
Maskiner og laboratorieutstyr bærer preg av å ha vært i bruk i minst 50 år. Måleapparater er analoge, voltmetre er delvis defekte og elektriske koblinger ser slitne ut.
Les også: Ingeniørstudiet regnes som «billig»
Millionminus
– Folk som kommer på besøk etter at de gikk ut fra ingeniørstudiet for 40 år siden, kjenner igjen utstyret. Vi prøver å holde liv i det vi har med enkle midler, sier Even Arntsen, høyskolelektor i elektro, mens han viser oss utstyr som ble produsert i 1965.
Han sier at utstyrsetterslepet ikke er tallfestet i kroner, men mener det er behov for millioninvesteringer.
Roar Varildengen, studieleder for bygg, industriell design og maskin, viser frem en skårslagsprøver, som er et apparat for å teste materialers egenskaper ved forskjellige temperaturer.
– Denne burde vært kalibrert. Denne gamle utgaven er ikke egnet for å ta offisielle prøver. Materialstruktur har vi rett og slett ikke godt nok utstyr til å måle. Vi trenger generelt mer utstyr til metall-, plast- og komposittmaterialer. Ved moderne materialprøving må vi ta studentene med til eksterne laboratorier, og det koster penger, sier han.
TU mener: Uholdbar utstyrssvikt
I utakt med arbeidslivet
Han er ikke i tvil om konsekvensene:
– Deler av utstyrsparken representerer ikke den virkeligheten studentene møter i arbeidslivet. Vi gjør maksimalt ut av de ressursene vi har til rådighet, men det trengs helt klart mer midler til dette. Vi bør ha mer av utstyr som brukes i moderne bedrifter, sier Varildengen.
Hos Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) står det noe bedre til. Men også der er noe gammelt utstyr i daglig bruk.
Vi får blant annet se en labtrommel fra 60-tallet som åpenbart har sett bedre dager.
Undersøkelse: Studentene savner labutstyr
Må ha mer utstyr
Hallstein Hemmer, studieleder ved HiSTs avdeling for teknologi, sier det på denne måten:
– Våre ingeniørstudenter innen kjemi og materialteknologi bruker fortsatt en del eldre utstyr, men høyskolen har investert en del penger i nytt utstyr de siste årene. Så vi klarer oss, sier han.
Høyskolene er de siste årene blitt pålagt å forske mer – uten at midler til oppgradering av utstyrsparken har fulgt med.
– Det relativt ferske kravet om mer forskning ved høyskolene øker behovet for nytt utstyr. Forskning innebærer faglig aktivitet på et høyere nivå, og det betinger moderne utstyr.
I lys av dette er ikke utstyrssituasjonen fullt så rosenrød, sier studielederen.
Stort behov
Heller ikke ved universitetene er alt utstyret flunkende nytt.
Morten Hald, dekan ved Universitetet i Tromsøs fakultet for naturvitenskap og teknologi, forteller om problemene de står overfor.
– Vi har utfordringer på utstyrsfronten her som mange andre steder. Noe av utstyret er aldrende, mens noe er relativt nytt. Men også nytt utstyr må oppgraderes, noe som koster penger. Det gjelder særlig IKT-basert utstyr, hvor utviklingen går fort fremover, sier dekanen.
Han peker spesielt på databaserte simulatorer, som hans professorer bruker aktivt i undervisningen.
– Hos oss gjelder det blant annet en issimulator og en skipssimulator. Her er det et konstant investeringsbehov, sier Hald.
Les også:
– Jeg tror vi er et folk av matteangst
Dette er de mest populære studiene
