Det å være ingeniør har knapt vært ansett som mer stas enn i perioden før og etter andre verdenskrig. Norge skulle bygges opp etter en nedgangsperiode på 20-tallet, og da handlet det om teknologi: Nye fabrikker, ny infrastruktur og mye annet som ingeniørene kunne.
– Ingeniørene var kanskje den mektigste yrkesgruppen på 1900-tallet i Norge, særlig to to første tiårene etter annen verdenskrig, sier historiker Pål Nygaard, som er førsteamanuensis ved BI.
For dette var 1900-tallet. Da var man ikke avhengig av å ha arvet makt. Det var kunnskap som var makten. Fra 30-tallet til 70-tallet, som er perioden Nygaard har studert og skrevet bok om, var det ingeniørene som tronet på toppen av samfunnsstigen.
Det var de som brakte det Norge trengte. I denne perioden var det også ingeniøren som var administrerende direktør. I dag er det vanligere at den rollen innehas av økonomer og jurister.
På 20-tallet var det helt annerledes.
– Bygningslinja på NTH ble kalt den norske amerikalinjen – fordi alle måtte reise til USA for å få seg jobb, forteller Nygaard.
Selv om han stopper boken sin på 70-tallet, tror Nygaard tror det er underkommunisert hvor stor rolle norske ingeniører har spilt i oljealderen.
I dagens podkast snakker vi med Pål Nygaard om gullalderen og hva som kom – og ikke kom – etterpå.
Teknisk sett: Moberg & Valmot
Jan M. Moberg og Odd Richard Valmot i Teknisk Ukeblad er begge sivilingeniører med solid teknologisk bakgrunn. Hver uke snakker de om aktuelle teknologiske temaer i TUs podkast Teknisk sett.
Normalt publiseres Teknisk sett hver torsdag ettermiddag.
