DEBATT: Karbonfangst- og lagring i Norge

Ingen vet om CCS blir lønnsomt

CCS er muligens det dyreste og mest energikrevende tiltaket for å få ned CO₂-utslippene, og igangsettelse fordrer stabil og forutsigbar internasjonal økonomi. Slik er det ikke nå.

Entusiasmen for CCS er en risikosport etter min mening. Northern Lights er ikke primært et interessant forretningskonsept fordi det er avhengig av statlig støtte. Investering og drift for 10 år kan komme opp i 28 milliarder. Om dette noen gang vil bli lønnsomt forutsetter en global enighet om en kvotepris på CO₂ langt over dagens, skriver artikkelforfatteren.
Entusiasmen for CCS er en risikosport etter min mening. Northern Lights er ikke primært et interessant forretningskonsept fordi det er avhengig av statlig støtte. Investering og drift for 10 år kan komme opp i 28 milliarder. Om dette noen gang vil bli lønnsomt forutsetter en global enighet om en kvotepris på CO₂ langt over dagens, skriver artikkelforfatteren. (Illustrasjon: Equinor)

CCS er muligens det dyreste og mest energikrevende tiltaket for å få ned CO₂-utslippene, og igangsettelse fordrer stabil og forutsigbar internasjonal økonomi. Slik er det ikke nå.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Investeringer og drift i 10 år, for 28 milliarder minsker CO₂-avtrykk tilsvarende 0,31 % av hva norsk gass har i EU (ikke korrigert for mindre CO₂ utslipp pga. erstatning for kull i varmekraftverk), og til 12 ganger prisen på CO₂ kvoten i 2019.

Potensialet for betydelige tap er stort, og entusiasme for CCS kan føre til feil avgjørelser.

Mye prestisje er knyttet til håp om fullskala CCS, og mange utredninger er foretatt. Testanlegget på Mongstad, til 10 milliarder, er sterkt eksponert, også internasjonalt. Mange politikere og miljøaktivister viser til at Parisavtalen bare kan realiseres ved CCS, men hva baseres denne kunnskapen på?

Jeg tar det for gitt at de ser for seg en global satsing, med historisk reduksjon av CO₂- utslippet, og ikke lokale tiltak der den norske stat må dekke det meste av utgiftene. I regjeringens hydrogenstrategi blir ulike produksjonsmetoder av H₂ drøftet: Grått og blått på basis av naturgass henholdsvis uten og med CCS, og grønt produsert ved elektrolyse basert på ren elkraft.

Andre muligheter

Ved å ruste opp eldre kraftverk og bygge småkraftverk, kan det trolig tas ut minst 6 TWh, men dette krever skifte i skattlegging av vannkraft.  Ved eksport vil denne kraften, justert for produksjons - og overføringstap, spare 1,7 millioner tonn CO₂ ifølge normene for europeisk blandingselektrisitet. Dette overstiger Northern Lights første planlagte fase på 1,5 millioner tonn, og er over to ganger planlagt kapasitet for CCS for de to aktuelle anleggene.

Ved en estimert pris på 30 øre per kWh vil dette tilsvare en reell verdiskaping på kr 1,8 milliarder per år. I en 10 års periode, står en inntekt på 18 milliarder i sterk kontrast til en utgift på 28 milliarder, spesielt når det er et meget usikkert potensial for avkastning.

Det kan produseres grønt H₂ i stor skala for å ta vare på billig «overskuddskraft», særlig knyttet til perioder med flom. Denne kan økes vesentlig med mer elvekraft (små naturinngrep). Elektrolyse vil være en buffer for vindkraft.

Store planer i EU

EU har store planer for produksjon av grønt H₂ basert på vindkraft. I følge NVEs tall måtte man elektrolysere 11,25 TWh dersom hydrogenet i dagens norske industri skulle være grønt. CO₂-utslippet ville da minke med 1,7 millioner tonn som tilsvarer 20 % av utslippene fra norsk veitrafikk. 99 % av H₂ er nå grått, en miljøversting, med et avgiftsfritt CO₂-avtrykk på minimum 8 kg per kg H₂ mens grønt har maks 130 g pr kg.   At grønt H₂ er fratatt sitt naturlige konkurransefortrinn bremser det grønne skiftet. Yara ønsker visstnok grønt H₂ i sin produksjon.

Entusiasmen for CCS er en risikosport etter min mening. Northern Lights er ikke primært et interessant forretningskonsept fordi det er avhengig av statlig støtte. Investering og drift for 10 år kan komme opp i 28 milliarder. Om dette noen gang vil bli lønnsomt forutsetter en global enighet om en kvotepris på CO₂ langt over dagens. Ingen land kan fungere med andre kvotepriser enn sine konkurrenter.

EU har planer om produksjon av grønt H₂ med 40 GW installert effekt, som ved 80 % drift gir 280 TWh. Dette tilsvarer to ganger vår elproduksjon, sparer miljøet for utslipp av 42 millioner tonn CO2 sammenliknet med grått H2 og vil kunne sette Equinors drøm om blått H₂ i fare. Dersom 10 % av norsk naturgass til EU ble reformert til blått H₂, måtte vi sende 26 millioner tonn CO₂ per år til lagring i Nordsjøen.

Blir ikke nødvendigvis lagret for evig

Ikke alle fagmiljøer er overbeviste om at CO₂ blir sikkert lagret «for ever». Professor Peter M. Haugan ved Geofysisk institutt i Bergen påpeker at ved å injisere CO₂ relativt raskt kan det oppstå oppsprekking/jordskjelv og utgassing i forbindelse med selve injiseringen. Han sier også at alle formasjoner har heterogene egenskaper og at det vil være områder som ikke er godt nok undersøkt, noe som kan medføre at CO₂ kan unnslippe over tid. Han peker også på alle spørsmålene om kostnader og at det finnes bedre løsninger.

Endre Haraldseide, cand. agric.

Når markedsprisen på H₂ eventuelt dekker reelle kostnader for blått H₂ og gir interessant fortjeneste, kan norsk naturgass muligens være et aktuelt råstoff. Northern Lights  ses vel på som et mulig steg på veien mot blått H₂.

EU vil i lang tid være avhengig av norsk naturgass, som nå tilsvarer ni ganger energien i norsk el-produksjon. Jeg har tillit til at ansvarlige myndigheter analyserer forutsetningene for en bærekraftig realisering av CCS, samtidig som andre alternativer blir vurdert, og at ESAs godkjenning av statsstøtte på 22,2 milliarder ikke øker risikoen for en mulig historisk feilinvestering.

Les også

Kommentarer (15)

Kommentarer (15)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå