INDUSTRI

Ingen timeplan for å innlemme EUs lov om nullutslipp i EØS

Dersom Norge ikke raskt innlemmer EUs lov om nullutslippsindustri i EØS-avtalen, kan norske selskaper bli stående utenfor EUs storsatsing på bruk av CCS og utvikling av grønn teknologi. Næringsdepartementet vil ikke gi noe nærmere tidspunkt for når denne loven kan bli en del av EØS.

Næringsminister Jan Christian Vestre under et besøk i Brussel. Nå vurderer han EUs lov om nullutslippsindustri og EØS.
Næringsminister Jan Christian Vestre under et besøk i Brussel. Nå vurderer han EUs lov om nullutslippsindustri og EØS. Foto: Alf Ole Ask/Energi og Klima
Alf Ole AskBrussel-korrespondent for Energi og Klima
2. mars 2024 - 13:08

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

EU stiller i Net Zero Industry Act (NZIA),loven om nullutslippsindustri, krav om loven må innarbeides i EØS-avtalen for at CO2-lagre på norsk sokkel skal bli regnet med i EUs mål for lagring av CO2 frem til 2030. Offshore Norge har tidligere uttalt til Energi og Klima at det haster med å få innarbeidet Net Zero Industry Act i EØS-avtalen.

Fornybar Norge har også meldt seg på og understreket viktigheten av at Norge raskt innarbeider denne loven i EØS-avtalen.

Viktig verktøy

EUs lov om nullutslippsindustri skal sørge for at det i Europa bygges opp en industri som kan levere teknologi og utstyr til det grønne skiftet. Dette er et av de viktigste svarene på USAs store subsidiepakke (IRA) og Kinas sterke rolle som leverandør av utstyr til grønn omstilling. Det gjelder alt fra elbiler og solceller til vindmøller – samt karbonfangst og -lagring.

Ingen timeplan

– Kommer departementet til å ha et hurtigspor her for å få dette implementert raskt, og hva er i tilfelle timeplanene?

«Så rask avklaring som mulig,» er det nærmeste Nærings- og fiskeridepartementet kan strekke seg i et e-post det brukte fire dager på. 

Videre skriver departementet at det sammen med andre berørte departementer vurderer nå den endelige lovteksten.

Snakker med parter

«Vi har løpende dialog med EFTA-EØS-landene Liechtenstein og Island. Den formelle EØS-prosessen starter først når rettsakten er publisert i EUs Official journal,» avslutter departementets kommunikasjonsavdeling.

I norsk næringsliv er man opptatt av at Norge må henge med på industri- og kompetanseutviklingen i det grønne skiftet.

Vannkraften med

Offshore Norge får også støtte fra Fornybar Norge, som har lobbet hardt for at vannkraften skal med på listen over teknologier som er prioritert i det grønne skiftet. Dette lyktes man til slutt med, og vannkraften er nå likestilt med sol- og vindkraft i den endelige lovteksten.

Leder av Fornybar Norges EU-kontor, Niklas Kalvø Tessem, skriver til Energi og Klima at «det er bra at vannkraften regnes som en prioritert teknologi, slik at man kan få opp den nødvendige produksjonen av komponenter i Europa.»

Han legger til at det viktigste er at Net Zero Industry Act inntas i EØS-raskt, slik at Norge ikke blir et tredjeland i forhold til EU på dette området. Skjer det, får norsk leverandørindustri en ulempe, advarer Tessem, og skriver videre at det er «viktig å henge seg på dette europeiske kappløpet om grønn næringsutvikling».

Statssekretær Sven Giegold i det tyske departementet for økonomi og klima og den franske energiminister, Agnès Pannier-Runacher fronter hver sin side i striden om hvorvidt kjernekraft skal få støtte på linje med fornybar energi i EU. Her under tirsdagens energiministermøte i EU.
Les også

EU-splittelse om kjernekraft-støtte

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.