Havvind i Norge

Ingen ny støtte til havvind: – Norge taper industrielle muligheter

Storbritannia lover kraftig satsing på flytende havvind, men i det norske statsbudsjettet kom det ikke noe nytt. – Skuffende, sier opposisjonen.

Det er strid om hvordan norsk havvind skal finansieres. Arbeiderpartiet kritiserer regjeringen.
Det er strid om hvordan norsk havvind skal finansieres. Arbeiderpartiet kritiserer regjeringen. (Foto: Deepwater Wind)

Storbritannia lover kraftig satsing på flytende havvind, men i det norske statsbudsjettet kom det ikke noe nytt. – Skuffende, sier opposisjonen.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Det blir ingen nye støtteordninger for havvind i Norge med det første.

– Svært skuffende, sier Espen Barth Eide i Arbeiderpartiet.

– Tafatt, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.

– Vi risikerer å tape kappløpet om flytende havvind, sier Lars Haltbrekken i SV.

Det var knyttet store forventninger til hva regjeringen ville gjøre for å fremme havvind i årets statsbudsjett. Stortinget hadde på forhånd bestilt en utredning om hva Norge kan gjøre for å fremme nettopp havvind, og i september uttalte olje- og energiminister Tina Bru til Teknisk Ukeblad at det var «opplagt at man måtte gjøre ett eller annet om man ønsker store havvindparker i Norge».

Svaret på hva man skulle gjøre, skulle ligge i statsbudsjettet. Men opposisjonen mener regjeringen ikke har gjort som lovet.

– Regjeringen har ikke svart

– Regjeringen har ikke svart på den bestillingen Stortinget kom med, sier Lars Haltbrekken i SV.

Han frykter at Norge vil bli kraftig forbikjørt av Storbritannia som denne uken annonserte en kraftig satsing på flytende havvind.

Storbritannia har allerede lovet å bygge ut 40 gigawatt (GW) med havvind innen 2030. 6. oktober lovet statsminister Boris Johnson en pakke på 160 millioner pund (nesten 2 milliarder kroner) til utbedring av havner og bygging av fabrikker for utskiping av havvind.

– Kommer ikke Norge på banen nå, risikerer vi å bli forbikjørt på flytende havvind, slik vi ble forbikjørt på bunnfast havvind for noen år siden, sier Marius Holm i ZERO.

Haltbrekken i SV var en av stortingsrepresentantene som sto bak forslaget fra mars da regjeringen ble bedt om å utrede ulike støtteordninger.

– Regjeringen har overhodet ikke svart på den bestillingen som ble gjort fra Stortinget, gjentar han, og understreker at anmodningsvedtaket fra mars var enstemmig.

Det betyr at det også fikk tilslutning fra regjeringspartiene.

– Jeg kan ikke fatte og begripe at regjeringen er så bakpå som de er. Her kunne vi fått ny teknologi og skapt mange nye norske arbeidsplasser. Det er et kinderegg, sier Haltbrekken.

– Tomme ord

Barth Eide i Arbeiderpartiet er enig.

– Vi mener det er stort potensial for å bygge opp en havvindindustri i Norge, noe som kan gi flere jobber i verkstedhallene, etter hvert som det blir færre oppdrag innenfor olje- og gass. Dessuten har vi stor tro på at det kan være en klok måte å elektrifisere sokkelen på, sier han.

– Havvind vil avlaste vindkraft på land, og et columbi egg, sier han.

I Stortingets anmodningsvedtak står det at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en «utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innen flytende havvind». Utredningen skulle komme i statsbudsjettet.

Men i statsbudsjettet ligger ingen utredning. I stedet konkluderer regjeringen med at «En ny støtteordning må være koordinert med konsesjonsprosessen,» og sikter til tildeling av konsesjoner for flytende havvind som er planlagt i vinter. Det er ikke godt nok mener Haltbrekken og Eide.

– Det er bare tomme ord. Selvfølgelig skal vi ha en konsesjonsprosess også. Det er jo åpenbart, sier Eide.

– Det vil ikke være noen som søker konsesjon før de vet hvordan en utbygging kan bli finansiert, sier Haltbrekken.

Les også

Rederiforbundet: Ambisjonsløst

Norges Rederiforbund er en av dem som har foreslått ulike tiltak for å fremme havvind i Norge. Blant annet har de foreslått å frita havvind for merverdiavgift. Nå sier administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet at han er skuffet.

– Det er ingenting nytt her. Det er svært skuffende. De repeterer bare de samme virkemidlene om igjen. Det framstår ambisjonsløst, sier han.

– Vi har understreket hvor viktig det er at man har en industriell strategi, med et aktørmangfold, og ikke bare benytter eksisterende ordninger. Ambisjoner og virkemidler må forsterkes framover, sier han.

– Vi hadde forventet en annen tilnærming og industriell tenkning rundt det å bygge opp Norge som en sentral aktør innafor havvind. Det ser vi ikke spor av i budsjettet dessverre, sier han.

Stein Lier-Hansen i Norsk Industri sier han forventer at det vil komme flere virkemidler for havvind seinere.

– Vi er utålmodige og forventer at det vil komme flere virkemidler for havvind seinere. Vi må komme på plass med de første havvindparkene raskt om vi skal lykkes både med å få opp en ny næring og for offshoreindustrien, sier han til TU.

– Det er ikke noe nytt i statsbudsjettet. Men vi har en bra dialog med departementet og er i dialog med regjeringen om virkemidler, sier han.

Norsk Industri fikk nylig 10 millioner kroner av regjeringen for å utrede hvordan man kan reise en havvindindustri i Norge og Lier-Hansen mener dette viser at regjeringen har vilje til å satse.

– Ser man det som står i proposisjonen i sammenheng med hydrogensatsingen, er det offensivt. Det bevilges 100 millioner til hydrogen og vi vil bruke flytende havvind til å produser hydrogen, sier han.

Viktig med hjemmemarked

Arvid Nesse, som klyngeleder i Norwegian Offshore Wind Cluster, sier det er viktig å utvikle et hjemmemarked for havvind i Norge:

– Dette vil være spesielt viktig for små og mellomstore leverandørbedrifter fra olje og gassindustrien som nå jobber med å omstille seg. Disse vil langt lettere få en posisjon innenfor flytende havvind om denne utviklingen skjer i Norge sammenlignet med om den skjer i andre land, sier han.

– Vi setter pris på at regjeringen i forslaget til statsbudsjett vektlegger ønsket om å få fram en sterk norsk eksportindustri innenfor flytende havvind. Vi hadde imidlertid håpet at regjeringen gikk litt lenger i å signalisere at den ønsker å foreslå virkemidler for å få på plass de første fullskala industrielle havvind parker i Norge, sier Nesse.

Leder i Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, skriver i en tekstmelding til TU at det er «trist at regjeringen ikke kommer med noe som helst nytt for å styrke satsingen på havvind».

– Regjeringens premiss om at utbygging av fornybar energi i utgangspunktet skal skje på markedets premisser, holder ikke mål. De har gitt tidenes gavepakke til oljenæringen – mens de forutsetter at en næring som er helt i startfasen, skal greie seg uten støtte. Det er helt åpenbart at hvis Norge skal bli en havvindstormakt, trengs det politisk vilje og finansiering, sier hun.

Slik svarer energiministeren

Olje- og energiminister Tina Bru skriver i en e-post til TU at havvindutbygging i Norge må handle om industribygging og ikke nødvendigvis om ny kraftproduksjon til fastlandet.

"Virkemiddelapparatet i Norge er godt tilpasset til å støtte næringer som havvind, og Enova har bidratt med finansiering av flere prosjekter innen vindkraft til havs i løpet av de siste årene. Verdens største flytende havvind-anlegg Hywind Tampen har for eksempel fått tilsagn om 2,3 milliarder kroner i støtte. I Energi21, vår nasjonale strategi for klimavennlig energiteknologi, er dessuten vindkraft til havs et satsingsområde med bevilgninger på over 500 millioner kroner. Store havvindprosjekter vil i nærmeste fremtid kreve en betydelig statlig støtte. Det er per i dag ikke en lønnsom næring, og derfor har vi støttet med mye penger frem til nå. Det er ingen tvil om at vi med vår politikk legger til rette for at denne bransjen skal kunne vokse i fremtiden," skriver Bru.

 

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå