Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Forhandlingene om det strategiske industripartnerskapet om råmaterialer og batterier ble satt på vent da Norge og EU ikke klarte å bli enige om en grønn allianse. Denne ble undertegnet i slutten av april, et halvt år etter planen. EU og Norge var uenige om formuleringene omkring olje- og gassutvinning i arktiske strøk. Norge ville ha med formuleringer om at dette var viktig, mens EUs linje er at det ikke skal drives olje- og gassleting i slike følsomme områder. Løsningen ble at det ikke står noe om dette i erklæringen om den grønne alliansen.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sa i vinter at når den grønne alliansen var på plass, kunne man signere avtalen om råvarer og batterier. Men nesten én måned etter signeringen er dette strategiske partnerskapet fortsatt ikke klart.
Kanskje til sommeren…
På direkte spørsmål om det har oppstått noen hindringer som gjør at avtalen ikke er signert, svarer statssekretær Odd Steinar Åfar Viseth (Ap) i Næringsdepartementet i en e-post via kommunikasjonsavdelingen:
– Industripartnerskapet om batterier og råvarer er en viktig leveranse under den brede overbygningen som grønn allianse er. Det var derfor nødvendig å få grønn allianse på plass først. Nå som alliansen er inngått, trer vi inn i siste innspurt i forhandlingene om industripartnerskapet med EU. Vi tar sikte på å sluttføre prosessen før sommeren.
Han gir ingen detaljer om hva det har vært nødvendig å justere. Det tok én uke og purring å få svar på spørsmålet fra Næringsdepartementet.
Det er måneder siden det forelå en tekst til signering. Her var en enig om å lage et slags samarbeidsforum på politisk og embetsnivå om batterier og metaller. Men også den grønne alliansen har formuleringer om formalisert samarbeid. Det er mulig at EU synes det blir vel mange fora med utenforlandet Norge.
Avtalen som ikke fantes
Næringsminister Vestre har vært så ivrig etter å inngå avtale med EU, at han allerede ved påsketider i fjor sendte ut pressemelding om at han i løpet av sine første seks måneder hadde fått dette til. I en pressemelding skrev han: «Regjeringen har inngått industrielle partnerskap med blant andre EU og Tyskland for å posisjonere norske leverandører bedre inn mot de enorme markedsmulighetene som ligger i det grønne skiftet i Europa.»
Han fulgte opp med det samme budskapet i sosiale medier, men da Energi og Klima ba om innsyn i avtalen med EU, ble pressemeldingen endret. Det var ikke inngått noe partnerskap, men det var samtaler som pågikk. Avtalen skal altså signeres en gang før sommeren – håper Nærings- og fiskeridepartementet.
Må trolig til Ministerrådet
I likhet med den grønne alliansen er industripartnerskapet en ikke-folkerettslig bindende avtale. Dette er politiske viljeserklæringer om samarbeid. Den ferdige avtalen mellom EU og Norge må, etter det Energi og Klima har fått opplyst, godkjennes av EUs ministerråd. Det vil si de 27 medlemslandene. Den grønne alliansen passerte Ministerrådet uten en eneste kommentar fra noen rundt bordet. EU har bare en slik grønn allianse med ett annet land, nemlig Japan.
Disse avtalene kommer i tillegg til de formelle avtalene Norge har med EU, som Schengen- og EØS-avtalen.
Energi og Klima har henvendt seg til Kommisjonen med spørsmål om når de tror industripartnerskapet om råvarer og batterier kan bli signert. Kommisjonen har ikke svart på henvendelsen.
Hva betyr Labours seier for britenes grønne skifte?