Aker Solutions, Shell, Lyse og NHO er blant dem som er kritiske til regjeringens plan for havvind på Utsira Nord. Mens regjeringen åpner for å støtte bare ett prosjekt på 500 megawatt (MW) for flytende havvind på Utsira Nord, ønsker industrien en raskere utbygging med støtte til tre prosjekter på til sammen 1500 MW.
– Leverandørindustrien har behov for konkrete prosjekter raskt, som kan forsvare selskapenes havvind-satsinger på norsk sokkel, skriver NHO en høring.
– Vi vil sterkt anbefale at støtten utvides til å gjelde alle de tre områdene, skriver Shell, Lyse og Eviny.
Får kritikk fra Høyre og MDG
– Hydro mener at regjeringen må legge til rette for at hele volumet som er åpnet på Utsira Nord (1500 MW) blir tildelt og realisert så fort som mulig, skriver Hydro Energi A/S.
Det har blitt en het potet i norsk politikk: Hvor raskt skal man bygge ut havvind i Norge? Med høye kraftpriser og varsel om norsk kraftunderskudd allerede i 2027, krever opposisjonspartiene mer kraftutbygging.
Nylig rykket Høyre, MDG og Venstre ut i Teknisk Ukeblad og advarte regjeringen mot å utsette deler av havvindutbyggingen:
– Regjeringen melder Norge ut av den europeiske havvindsatsingen, uttalte Rasmus Hansson i MDG. Onsdag var saken også oppe i stortingets spørretime, der Nikolai Astrup ba om fortgang i utbyggingen av havvind.
Bakgrunnen er regjeringens forslag om å utsette flere utbyggingstrinn for havvind, både på Utsira Nord og i Sørlige Nordsjø II. Der opposisjonen ønsker en full utbygging av 4500 MW havvind nå, vil regjeringen gå mer skrittvis fram.
– Vi har allerede nå varslet at det vil komme en ny større utlysningsrunde i 2025, uttalte statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til TU 10. januar.
Nå får opposisjonen langt på vei støtte fra industrien. Aker Solutions, Shell og NHO skriver alle i sine høringssvar til regjeringen at det må sikres en full utbygging av Utsira Nord nå. Det samme mener bransjeorganisasjonen Fornybar Norge.
– Ett prosjekt ikke nok
– Signalene om støtte til kun ett flytende prosjekt på 500MW er ikke nok til å gjøre norsk sokkel attraktiv og utløse de nødvendige investeringer i leverandørindustrien, skriver Aker Solutions i sitt høringssvar til regjeringen.
Akers Solutions eier noen av Norges største verft og har blant annet levert de flytende understellene til Equinors Hywind Tampen.
– Det bør etableres støttemekanismer slik at den fulle kapasiteten på Utsira Nord realiseres så raskt som mulig, skriver industrigiganten.
Skottland har allerede tildelt store områder for flytende havvind, og bransjeorganisasjonen Industri Energi understreker i sitt høringssvar behovet for å få opp nok volum også i Norge.
– For Industri Energi er det viktig at ambisjonen på 1500 MW på Utsira Nord blir realisert raskt, slik at vi får mer kraft og industriutvikling, skriver de.
Utsira Nord er et stort havområde vest for Karmøy. Havområdet er dypt, og derfor er det planlagt bygd ut med flytende havvind. Med maksimal utbygging kan området levere 26 terawattimer (TWh) kraft, viser en utredning.
Men flytende havvind er dyrere å bygge ute enn bunnfast havvind, som planlegges i Sørlige Nordsjø II. Derfor legges det opp til et støtteregime som kan gjøre utbyggingene lønnsomme. Tre utbyggingsområder på til sammen 1500 MW skal lyses ut, men regjerignen åpner altså opp for at bare ett av de tre områdene vil få statsstøtte. Det vil ifølge bransjen kunne bety at bare ett av de tre områdene blir bygd ut. Fornybar Norge kaller det en redusert havvindsatsing:
– Færre flytende havvindprosjekter svekker Norges posisjon i det teknologiske kappløpet, sier administrerende direktør Åslaug Haga i Fornybar Norge.
Får støtte fra Sintef
Deler av forskningsmiljøene er også kritiske til regjeringens modell:
– Selv om ønsket om å subsidiere Utsira-Nord-prosjektene minst mulig er plausibelt, kan det likevel innebære at UN ikke blir fullstendig utbygd, skriver Bergen Offshore Wind Centre (BOW), som ligger under Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.
– Det bør legges opp til tildeling av støtte slik at alle tre felt på Utsira Nord, totalt 1,5 GW, kan bli bygd ut tilnærmet samtidig, skriver Sintef i sin uttalelse.
Sammen med NTNU har Sintef tatt til orde for at norsk havvind må integreres med EU, noe som tilsier en full utbygging av Sørlige Nordsjø II, med kraftkabler til Europa.
«Norge må være en naturlig integrert partner når Europa planlegger sitt fremtidige energisystem;» skrev NTNU og Sintef da de i sommer utviklet tre råd til politikerne om havvindutbygging i Norge.
Bergen Offshore Wind Centre påpeker behovet for å bygge forskningskompetanse rundt norsk havvind:
– Utbygging av norsk havvind vil foregå over flere tiår. Det er derfor sentralt at en bygger kunnskap fra de tidlige utbyggingene til å forbedre dem som kommer senere. Omfattende målekampanjer knyttet til bølger og vind og konstruksjonsrespons, samt virkning på havmiljøet, er derfor viktig, skriver de.
Også Shell, Lyse og Eviny peker på behovet for flere store utbygginger for å få ned prisene:
– I markedet for bunnfast havvind ble det bygd ut flere titalls gigawatt kapasitet før man fikk subsidiefrie anbud. Hvis Norge ønsker å utvikle en forsyningskjede innenfor flytende havvind, vil man trenge flere prosjekter med støtte for å oppnå det, skriver konsortiet.
Equinor mindre kritisk
Miljøstiftelsen Zero viser til at vi trenger 55 terawattimer (TWh) ny kraft i Norge for å nå klimamålene for 2030. Miljøstiftelsen mener havvind bør dekke en tredjedel av dette behovet.
– At prosjektene gjennomføres så raskt som mulig med full utbygging, er avgjørende for å nå klimamål og etablere ny grønn industri i Norge, skriver Zero.
I likhet med de andre industri- og energiselskapene ønsker Equinor og deres partner Vårgrønn fart på flytende norsk havvind. De vil likevel ikke kritisere den modellen regjeringen foreslår.
– Vi er positive til at alle tre områder tildeles nå og at det er en konkurranse om tildeling av støtte for disse områdene, skriver pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold i en e-post til TU.
– Vårt innspill har vært at hvis ikke alle tre tildelingene får støtte i første omgang, bør det foreligge en plan for dette området for å sikre utvikling av det. I Storbritannia for eksempel har man et system hvor områder som ikke tildeles støtte, innlemmes i neste runde for støttetildeling. Dette er en vanlig måte å gjøre det på internasjonalt, da det sørger for forutsigbarhet og sikrer at de utlyste områdene blir utviklet, skriver han.
Equinor ønsker også at den totale utbyggingskapasiteten på Utsira Nord økes:
– Vår anbefaling er at det pågående arbeidet med å vurdere total mulig utbyggingskapasitet på Utsira Nord bør fremskyndes og at de tre første prosjektene gis mulighet for å søke om utvidelse av kapasitet, skriver Equinor og Vårgrønn i sin høring.
Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i Olje- og energidepartementet avviser kritikken fra Høyre, Venstre og MDG:
– Jeg synes det er helt flott at Høyre og Venstre er utålmodige, men det har skjedd mer med havvindsatsingen det siste året enn de foregående åtte. Det handler blant annet om at vi setter oss ambisiøse, men gjennomførbare mål som vi strekker oss etter, skriver han i en e-post.
Regjeringen og Olje- og energidepartementet skal nå vurdere alle høringssvarene. Forslag til endelige regler for tildeling av areal til utbygging av havvind og støtte til flytende havvind er ventet i løpet av første kvartal 2023.
