Norsk Industri

Industribedrifter mister kontrakter på grunn av manglende kompetanse

En av tre bedrifter mistet eller måtte si nei til kontrakter i fjor fordi de ikke hadde riktig eller god nok kompetanse.

Industribedrifter som må dokumentere kompetanse for å få kontrakter, har fått problemer og måttet si fra seg oppdrag eller kunnet delta. Det gjelder blant annet til offshoreindustrien.
Industribedrifter som må dokumentere kompetanse for å få kontrakter, har fått problemer og måttet si fra seg oppdrag eller kunnet delta. Det gjelder blant annet til offshoreindustrien. (Bilde: Eirik Helland Urke)

En av tre bedrifter mistet eller måtte si nei til kontrakter i fjor fordi de ikke hadde riktig eller god nok kompetanse.

En undersøkelse blant medlemmene i Norsk Industri i fjor avslørte at hele 36 prosent måtte si fra seg kontrakter eller ikke fikk dem fordi de ikke kunne dokumentere at de hadde den nødvendige kompetansen.

Undersøkelsen ble gjort som ledd i forarbeidet til det som er blitt til et veikart for økt kompetanse for industrien.

Norsk Industri overleverte veikartet «Kompetanse for fremtidens industri» til statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre på Industrikonferansen 2019 i Oslo tirsdag.

Statsministeren sa seg enig i at det er behov for et godt utdanningssystem. Hun sa at regjeringen satser betydelig på kompetanseheving, forskning og utdanning, spesielt innen tekniske fag. 

– Vi må hegne om det gode samarbeidet og kulturen på norske arbeidsplasser, og vi må ha utdanning rettet mot industriens behov, sa Støre.

Feil vei - trenger nytt veikart

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri sier til TU at det var overraskende funn som viser behovet for å satse mer på både etter- og videreutdannelse og bedre tilpassing og spissing av kompetanse.

– Utviklingen går i feil retning.  Videre- og etterutdanning har stagnert. Det er urovekkende med tanke på den farten utviklingen går i, sier Lier-Hansen.

Han påpeker at det er opp til bedriftene å melde inn hvilke behov de har.

– Det er bedriftene som vet hvor skoen trykker. De må spesifisere hvilke behov de har så utdanningstilbudene blir mer treffsikre, sier Lier-Hansen.

Fagskole

Adm.dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri. Bilde: Peder Qvale

I tillegg til veikartet, samarbeider Norsk Industri med Fellesforbundet og lanserer «Industrifagskolen». Der skal fagarbeidere kunne få tilleggskompetanse.

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, sier at interessen for tilleggsutdannelse blant medlemmene er økende, selv om ikke har ønske om å ta veien til ingeniørutdannelse.

– Det er helt greit, vi trenger dyktige fagarbeidere, ikke bare ingeniører, sier Lier-Hansen.

Veikartet til Norsk Industri er utarbeidet av en gruppe, ledet av Per Holdø, leder for organisasjonsutvikling i Hydro Primary Metal.

VM på Raufoss

Under presentasjon av veikartet sa han at ansatte med riktig og relevant kompetanse er avgjørende for verdiskapingsevnen og konkurransedyktighet i fremtidens industri.

– Vi er med i VM hver eneste dag. Vi har VM-arenaer som heter Raufoss, Årdal, Ålesund, Ulsteinvik, Kristiansand og flere andre steder. Norsk Industri holder verdensklasse, sa Holdø.

Han la til:

–  Vi kan ikke hvile på plogen og se på fura vi har pløyd. Vi må se framover. Men vi ser faresignaler. Kontinuerlig kompetanseutvikling og læring er avgjørende for å vinne VM, sa han.

– Vi må være mer konkrete, ikke bare snakke om digitalisering, sa Holdø videre. 

Løsninger

I veikartet blir det pekt på en rekke områder og forslag til løsning.

  • Vise ungdom at industrien har mange attraktive arbeidsplasser.
  • Sette ungdomsskolens veiledere bedre i stand til å fortelle om mulighetene.
  • Møte ungdommen på deres egne arenaer.
  • Kampanjer – blant annet for TIP – økte rekruttering med over 20 prosent.
  • Praksisplasser for ungdom.
  • Videre – og etterutdanning – må tilpasses etter bedriftenes behov.

Videre- og etterutdanning

Industrien trenger dyktige fagarbeidere, ikke bare ingeniører, påpeker adm.dir. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. Bilde: Tore Stensvold

Det er til det siste punktet Stein Lier-Hansen påpeker at bedriftene må være klar i sine bestillinger til utdanningssystemet.

Glencore Nikkel i Kristiansand ble trukket fram som et godt eksempel.

Personaldirektør Agnete Rieber-Mohn fortalte hvordan de fikk hele bedriften med på å tenke forbedring.

– Vi satte oss ned med de ansatte også på hva vi trenger av kompetanse framover – både fem og 10 år framover. Vi har ansatte som begynte som ufaglærte som nå har ingeniørutdanning, fortalte hun.

Dele

Glencore Nikkel har tre krav til ansatte:

  • Gjøre jobben sin.
  • Forbedre jobben.
  • Dele læring om forbedring.

Det siste gjelder også imellom bedrifter. Holdø peker på at Norge ikke har lang historie som industrinasjon, men fått god hjelp på veien av å lære av andre nasjoner og etter hvert deling av kunnskap i klynger. For Glencore Nikkel skjer det i klyngen Eide-nettverket.

Norsk Industri hyller trepartssamarbeidet.

Styreleder i Norsk Industri, Helge Aasen, sier at trepartssamarbeidet er grunnlaget for industrien konkurranseevne.

Han påpekte at vi har en dugnadskultur med høy grad av selvstendighet. Det er kort avstand mellom arbeidere og ledelse. Det er også tett kontakt og samarbeid med myndighetene, som har ansvar for utdanningssystemet.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå