Truet: Venezia er ikke ukjent med flom. I desember 2008 (bildet) steg vannet med 156 cm. Også i 2009, 2010, 2012 og 2013 opplevde byens innbyggere og turister at vannivået steg med mellom 143 og 149 cm. Det er slike hendelser Mose skal stoppe. (Bilde: Giorgio Marcoaldi)
Dimensjoner: Plassjef Enrico Pellegrini foran de 22.000 tonn tunge senkekassene. For å transportere dem fra byggeplass til kaikanten ble det brukt hydrauliske heiser fra TTS i Bergen. (Bilde: Michael Stenberg)
Den økende mengden cruiseskip som anløper Venezia, påvirker også byens evne til å beskytte seg mot havet. (Bilde: Michael Stenberg)
Verdensarv: Klimaendringene utgjør en reell trussel for verdensarvbyen Venezia. Når havet stiger, er det bare Mose som kan redde byens historiske bygg - som her i den gamle ghettoen i Cannaregio. (Bilde: Michael Stenberg)
Senkekassene skal legges ved de tre innløpene som åpner den venetianske lagunen mot havet. Oppå senkekakssene, som kobles sammen på bunnen og inneholder doble arbeidstunneler, skal 78 hev- og senkbare porter festes for å hindre vannet i å strømme inn i lagunen. (Bilde: Giorgio Marcoaldi-CVN)
Venezia - flombarriere - Mose-prosjektet (Bilde: Michael Stenberg)
Venezia - flombarriere - Mose-prosjektet (Bilde: Michael Stenberg)
Venezia - flombarriere - Mose-prosjektet. (Bilde: Michael Stenberg)
Venezia - flombarriere - Mose-prosjektet (Bilde: Michael Stenberg)
Venezia - flombarriere - Mose-prosjektet (Bilde: Michael Stenberg)
Venezia - flombarriere - Mose-prosjektet (Bilde: Michael Stenberg)

MOSE VENEZIA

Slik skal de beskytte Venezia mot havet

  • Bygg

Andre utsatte byer i Europa

  • St. Petersburg: Ligger ved utløpet til elven Neva. I 1999 steg elven til 271 cm over normalnivået og oversvømmet byen. Skadekostnadene ble beregnet til over 134 millioner kroner. En framtidig flom på 300 cm beregnes å oversvømme 94 km2 av St. Petersburg. For å beskytte byen har en 25,4 km lang stormflombarriere blitt bygget. Den opereres med en av verdens største hydrauliske konstruksjoner og kan åpnes ved behov. Over barrieren går en seksfelts motorvei som er en del av byens ringvei.
  • Rotterdam: Ligger ved utløpet til elven Maas. Byen beskyttes av et nettverk av demninger og sanddyner samt den store Measlant-barrieren. Den består av to flytende sluseporter som kan lukkes. Det har skjedd kun en gang i 2007, da en sterk storm pumpet vannmasser mot kysten. Det tok de to portene en halvtime å stenge den 360 meter brede kanalen.
  • London: Beskyttes så langt av den store Thames Barrier, som ble ferdig i 1983. Den har siden da blitt stengt over hundre ganger. Den er primært bygget for å beskytte mot stormflom. Det planlegges å oppgradere systemet fram til 2030.
  • København: Har utviklet en plan for å forsvare­ byen mot stigende hav. Ved Nordhavnen, i den nordlige havnen,­ planlegges en barriere med sluser som kan stenges ved høyvann. I de sørlige­ delene diskuterer man et beskyttelses­system med sluseporter.

Kilder: IPCCs Fifth Assessment Report (The Physical Science Basis 2013), Moses (www.mosevenezia.euI) og Storm (nettverk­ for steder med storm­barrierer, www.i-storm.org/international).

I den ene retningen strekker Adriaterhavet seg. Et gigantisk cruiseskip beveger seg framover gjennom solglitteret. I den andre retningen skimtes målet i det fjerne. Verdensarven Venezia med alle sine uvurderlige kirker og palass.

Vi befinner oss noen kilometer fra byen, på en kai ved det smale sundet mellom laguneøyene Lido og Pellestrina.

Her pågår et av Italias største og mest omtalte byggeprosjekter: Mose. Med et budsjett på 5,5 milliarder euro. Med fire tusen ansatte.

Les også: Disse byene synker

Betongkonstruksjoner

På kaia står plassjef Enrico Pellegrini og betrakter en betong­konstruksjon på størrelse med en bygård. Om noen dager skal den bukseres ut på vannet og senkes på havbunnen.

– Til sammen skal vi legge ut 35 slike senkekasser. De veier opp til 22.000 tonn hver. Allikevel lykkes vi med å plassere dem med ti millimeters nøyaktighet, forteller han.

Senkekassene er selve hjertet i forsvaret av Venezia. De skal legges ved de tre innløpene som åpner den venetianske lagunen mot havet. Oppå senkekassene, som kobles sammen på bunnen og inneholder doble arbeidstunneler, skal man feste de 78 hev- og senkbare portene som skal hindre vannet­ fra å strømme inn i lagunen.

I senket tilstand skal portene være fylt med vann, men når faren nærmer seg, skal trykkluft pumpes inn slik at de kan reise seg til overflaten.

Halve barrieren mellom fastlandet og Lido er allerede ferdig. Den ble testet i oktober 2013 og portene fungerte perfekt.

Ifølge tidsplanen skal samtlige barrierer være ferdige i 2016. Da skal også slusene som nå bygges tas i bruk.

Det er lett å bli imponert av prosjektets omfang. Utove­r tidevannsbarrieren har byens kaier, 46 km kystlinje og 1300 hektar våtmarker og åkre i lagunen blitt sikret mot høyvannet.

Les også: Den farligste klimagassen måles ikke

På midten av 90-tallet beregnet man katastrofens konsekvenser. Hvor mye det kostet å restaurere det som hadde blitt ødelagt: Palass, kirker, butikker, kaier og dammer. Man kom fram til summen 20 millioner euro. Michael Stenberg

Ny teknologi

Mange av de tekniske løsningene i barrierebygget har aldri vært forsøkt før. Minst av alt i denne skalaen. Bare for å nevne ett eksempel: De 156 hengslene, som skal holde senkekassene og portene sammen, veier 42 tonn. Hver.

Selv for en rutinert bygningsingeniør som Pellegrini, som har bygget havner over hele verden, er Mose noe spesielt. Hittil har han viet åtte år av livet sitt til prosjektet.

– I samsvar med byggeforskriftene er Mose designet for å vare i 100 år. Men egentlig finnes det ingen øvre grense for hvor lenge den skal kunne beskytte byen, sier han.

Mye har skjedd siden prosjektet ble sjøsatt i 2003. Da var det overhengende problemet «acqua alta» – flodbølgene av høyvann som oversvømmer Venezia med jevne mellomrom om vintrene. Utløsende faktor var den rekordhøye flodbølgen som feide inn i lagunen 4. november 1966. Den målte 194 cm og la hele byen under vann.

Den fikk Italias regjering til å gi berging av Venezia høyeste prioritet, noe som etter endeløse utredninger ledet fram til satsingen på Mose, eller Modulo Sperimentale Elettromeccanico, som er dets fulle navn.

Les også: Bygger verdens høyeste skyskraper med 80.000 tonn stål

I produksjon: Barrieren omfatter 78 porter som alle er malt gule. De er 20 meter høye og 18-30 meter lange. Bredden varierer mellom 3,5 og 5,5 meter. Giorgio Marcoaldi-CVN

Båt i gatene

En som fortsatt husker den dagen, er Paolo Canestrelli. Han er nå leder for byens høyvannsinstitutt ICPSM.

– Jeg var 14 år og bodde en etasje opp i en tverrgate til Canal Grande. Jeg var vant til å se folk spasere i smuget, men denne dagen så jeg til min overraskelse at en båt kjørte der nede. Mamma sa til meg at skolen var stengt og at jeg ikke fikk gå ut. Pappa, som hadde et verksted på bakkenivå, slet hardt med å rydde opp etter at vannet trakk seg tilbake, forteller han.

På midten av 90-tallet beregnet man katastrofens konsekvenser­. Hvor mye det kostet å restaurere det som hadde blitt ødelagt: Palass, kirker, butikker, kaier og dammer.

– Man kom fram til summen 20 millioner euro. Den største­ ødeleggelsen hadde rammet den gamle venetianske­ muren som beskyttet byen ute på laguneøyene Lido og Pellestrina­. Men den er nå restaurert og forsterket innenfor­ rammen for Mose-prosjektet, konstaterer Canestrelli.

Les også: Yr.no brukes av lokalbefolkning over hele verden

Forutsier flodbølge

Fra sitt kontor ved Canal Grande, har Canestrelli nå jernkontroll på tidevannets bevegelser – langt ute på Adriaterhavet.

Fire–fem dager i forveien kan ICPSM ved hjelp av målestasjoner til havs forutsi når flodbølgen kommer og hvor alvorlig oversvømmelsen kan bli.

– To dager før sender vi ut en advarsel på SMS til 59.000 abonnenter. Samtidig informerer vi butikkeierne, slik at de kan flytte varene sine opp i hyllene. Det går vanligvis ganske rolig for seg, sier han. Problemet er at dette scenarioet må gjentas ofte.

Hittil har ingen flodbølge kunnet måle seg med den fra 1966, men frekvensen på bølgene har stadig økt. I 2010 ble Venezia rammet av flodbølger på over 110 cm ved 18 tilfeller, sammenlignet med fire i 1966.

En forklaring på dette er landsenkingen som oppsto i byen, mest på grunn av altfor kraftig uttak av grunnvann. Dette kan ha senket Venezia med 12 cm mellom 1950 og 1970, en utvikling som nå har bremset. En annen forklaring er havnivåstigningen. Fra 1900-tallets begynnelse og fram til i dag beregnes den å ha vært cirka 14 cm i denne delen av Adriaterhavet.

– Totalt har altså vannivået i byen steget rundt 30 cm på 100 år. Derfor er motstandskraften vår mot flodbølgene forverret, sier Canestrelli. Og verre skal det bli.

Les også: Dette er teknologier som kan fjerne CO2-utslipp

Senkekassene skal legges ved de tre innløpene som åpner den venetianske lagunen mot havet. Oppå senkekakssene, som kobles sammen på bunnen og inneholder doble arbeidstunneler, skal 78 hev- og senkbare porter festes for å hindre vannet i å strømme inn i lagunen.

Havet stiger

Ifølge klimapanelet IPCC vil den globale oppvarmingen føre til at havnivået stiger med 30–100 cm fram til 2100, med mest sannsynlig nivå på rundt 60 cm. Deretter vil det fortsette å stige i overskuelig framtid.

– Derfor behøver vi Mose nå enda mer enn før. Både mot flodbølgene og mot havnivåstigningene, som jo ikke var noe man tenkte på da prosjektet ble startet, sier Canestrelli.

Hos Consorzio Venezia Nuova, forretningskonsortiet som for ti år siden fikk i oppdrag av den italienske staten å bygge den verdensunike tidevannsbarrieren, er man fullt klar over denne doble oppgaven. Konsortiet har sitt hovedkvarter i et rehabilitert havnelager i Arsenalen, byens nedslitte verftsområde som nå har begynt å fylles med kunstgallerier og høyteknologiske kontorer.

Ett av disse er Moses kontrollrom, der en hel vegg med projiserte skjermbilder viser ulike meteorologiske og hydrologiske data i og rundt Venezia-lagunen.

Med jevne mellomrom utfører man her simuleringer av hvor barrierenes porter skal manøvreres, for å matche lufttrykkets, vindens og bølgenes bevegelser best mulig.

– Portene er bygget for å kunne takle flodbølger på opp til 300 cm. Tanken er at de skal opp når vannivået er 110 cm over det normale. Fram til det nivået klarer nesten alle Venezias bydeler å unngå å bli oversvømmet. Bare Markusplassen og tilstøtende kvartaler, som ligger 80 cm over havnivået, vil rammes, forklarer hydrologen Giuseppe Barusolo.

Han viser på en datasimulering hva som skjer ved ulike høyvannsnivåer. Ved 120 cm blir 40 prosent av byen oversvømmet. Ved 200 cm klarer kun de moderne delene med togstasjonen og Piazzale Roma seg.

Les også: Slik vil de bruke bølgekraft til å omdanne saltvann til ferskvann

Moses kontrollrom. Michael Stenberg

Kan skje ofte

Ifølge de nåværende høyvannsprognosene kommer det til å bli nødvendig å heve portene fem–ti ganger i året. Og om den globale oppvarmingen får havet til å stige ytterligere, regner man med å takle også dette – opp til 60 cm havnivåstigning.

– Når havnivået er så høyt, er risikoen stor for at vi må stenge portene mer enn hundre dager per år for å takle både det og flodbølgene. Det kommer til å få store konsekvenser både for sjøtrafikken og for lagunens økologi. Men det er kanskje en pris vi må betale, konstaterer Barusolo.

I Venezia har det ikke vært utført noen undersøkelser over verdiene som trues av flodbølgene og de stigende havnivåene. De er helt enkelt for store og umulige å estimere. Men at det kommer 25 millioner årlige besøkende til en by med 50.000 innbyggere, gir likevel et hint om Venezias betydning for omverdenen.

– Vi er vel det eneste reisemålet i verden som ønsker å minske antall besøkende. De sliter hardt på byens kulturverdier og infrastruktur, uten å bidra noe større økonomisk, konstaterer viseordfører Angela Vettese.

Les også: Slik blir værvarslet til

– I samsvar med byggeforskriftene er Mose designet for å vare i 100 år. Men egentlig finnes det ingen øvre grense for hvor lenge den skal kunne beskytte byen, sier Pellegrini. Giorgio Marcoaldi-CVN

Bærekraftig turisme

Den økende mengden cruiseskip som anløper Venezia, påvirker også byens evne til å beskytte seg mot havet.

Rundt 650 gedigne fartøy passerer årlig de ømtålige kvartalene rundt Markusplassen og skaper sine egne flodbølger når de presser til side så mye som 100.000 tonn vann om gangen.

– Derfor bestemte den italienske regjeringen i fjor at både mengden og størrelsen på fartøyene skulle minskes. En beslutning som dessverre har stoppet i domstolene, sier Vettese. Som hovedansvarlig for både turisme og kultur har hun en vanskelig rolle å spille. Og en veldig filosofisk innstilling til sin oppgave, forklarer Vettese.

– Vi må gjøre turismen mer bærekraftig. Det er vår eneste mulighet til å redde byen.

– Venezia er et bevis på at mennesket kan skape fantastiske ting. Men mennesket er også i stand til å bryte ned og ødelegge. Vår jobb er å forsinke den prosessen så langt det går. Vi håper at Mose kan hjelpe oss i våre anstrengelser, sier hun.

Den økende mengden cruiseskip som anløper Venezia, påvirker også byens evne til å beskytte seg mot havet. Michael Stenberg
Les også:

En av verdens viktigste transportårer fyller 100 år

Derfor blir værmeldingene feil

Dette luksusflyet har ikke vinduer