Om våren og sommeren har meteorologene vanskeligheter med å plassere nedbør. (Bilde: colourbox.com)

YR.NO

Derfor blir værmeldingene feil

Meteorologene vet hvorfor. Og til høsten blir modellene bedre.

Regnvær fra den varslede skyfrie himmelen. Eller virkelig sol, selv om appen viste mørke skyer. Lyder dette kjent? Det går mot 17. mai og væropptatte nordmenn er trolig enda mer væropptatt i dagene som kommer.

Til tross for stadig mer detaljerte værvarsler - teknologien har sine begrensninger. Meteorologenes modeller sliter spesielt med to værfenomener.

Om våren og sommeren har meteorologene vanskeligheter med å plassere nedbør. Det andre problemet er å varsle riktig temperatur i daler og lavereliggende terreng om vinteren, der kulden samler seg.

Les også: Kan undersøke havet fra skrivepulten

17. mai var utfordring

I tiden foran oss er bygene den mest aktuelle problemstillingen.

– Større nedbørsfronter er ikke vanskelig å melde, men det er vanskelig å si eksakt hvordan nedbøren fordeler seg lokalt og spesielt gjelder dette for bygenedbør, sier forsker Morten Køltzow, som deltar i utviklingen av yr.no.

Han bruker 17. mai i Oslo i fjor som eksempel. Da regnet det voldsomt tidlig på dagen. Men ikke overalt. Av 10 målestasjoner som måler nedbør hver time i Oslo, målte to stasjoner ingen nedbør, mens de andre målte tildels store mengder nedbør.

– Det er en utfordring å varsle og formidle slike værsituasjoner, forteller Køltzow.

Til tross for stadig mer detaljerte værvarsler - teknologien har sine begrensninger. Og været på 17. mai har vist seg vanskelig å forutse.
– Det er en utfordring å varsle og formidle slike værsituasjoner, forteller Køltzow.Til tross for stadig mer detaljerte værvarsler - teknologien har sine begrensninger. Og været på 17. mai har vist seg vanskelig å forutse. Scanpix

Klager

Nesten uansett hva de gjør, så blir det galt for noen. "Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres", sa Per Gynt, og det samme gjelder i stor grad for meteorologene.

– Mange brukere klager mest når det kommer nedbør og det ikke er varslet. Turistnæringen klager på det omvendte. Det er viktig for oss å ha en balansegang mellom dette, forteller Køltzow.

Meteorologene forsøker å løse utfordringen ved å angi nedbørsvarslene i intervaller. I tillegg angir de varselets usikkerhet og sannsynligheter for ulike nedbørmengder i langtidsvarselet.

– Folk bruker kort tid inne på yr.no. De ser kanskje bare på symbolet, da kan de fort gå glipp av mye informasjon som ligger i varselet, sier han.

Les også: Spår mer lyn og torden i årene fremover

Enklere i Nordsjøen

Ettermiddagsbygene skaper også hodebry for meteorologene hos konkurrenten Storm.

– Disse kan oppstå veldig lokalt, og det er nesten umulig å lage en modell som har så stor oppløsning at den tar høyde for dette, forklarer meteorolog Mariann Aabekk hos Stormgeo.

Den norske topografien med fjell, fjorder og dype daler skaper også en rekke utfordringer for meteorologenes modeller. Å beregne når nedbørsfronter fra havet møter land, er forholdsvis enkelt. Verre er det å beregne hvordan den kompliserte norske topografien påvirker disse.

– Det er enklere å lage værmeldinger for Nordsjøen eller flatere landområder enn Norge, sier hun.

Les også: Bruker gigant-støvsuger mot svevestøv

Slik skal varslene bli bedre

Yr.no er basert på at været blir regnet ut for punkter i et rutenett. I begynnelsen brukte man et rutenett på 8x8 kilometer, i den såkalte Hirlam-modellen (High Resolution Limited Area Model). I dag kombinerer de dette i en modell med et rutenett på 4x4 kilometer.

Nå jobber Meteorologisk institutt med neste generasjons system. I den nye modellen skal været regnes ut i ruter på 2,5x2,5 kilometer. I tillegg etterbehandles modellvarslene for enda mer detaljert lokal tilpassning.

– Varslene vil bli bedre med det nye systemet, forteller Køltzow.

– Vi hadde håpet å lansere dette før sommeren, men nå er planlagt i drift innen september, sier han.

Skal dele regnemaskiner

Meteorologi handler i dag i stor grad om såkalt big data. Regnekraft er en nøkkel. Jo kraftigere regnekraft, desto mer detaljert kan du lage varslene.

– Uten tungregnemaskinene hadde vi vært hjelpeløse, sier Køltzow.

Den nye værmodellen som skal melde været innenfor 2,5x2,5 kilometers ruter, blir mulig på grunn av superdatamaskinen "Vilje", som NTNU fikk i fjor. I tillegg skal Meteorologisk Institutt fra og med neste år samarbeide med svenske SMHI om å dele på regneressursene og produksjon av daglige værvarsler.

Les også: Dette er verdens kraftigste datamaskiner

Fremtiden

I fremtiden vil økt bruk av såkalte ensemblesystemer kunne øke kvaliteten på værvarslene ytterligere. Kort fortalt går dette ut på å kjøre data gjennom en modell flere ganger med litt ulikt utgangspunkt.

– Det vi mater inn i modellene avviker fra hvordan atmosfæren virkelig er. Disse initielle forskjellene gjør at værvarslene i snitt blir mer og mer upresise jo lengre frem i tid vi ser. Ved å kjøre modellen flere ganger med litt forskjellig startutgangspunkt, kan vi si noe om usikkerheten til værprognosen ved å se på spredningen i resultatene. Vi kan rett og slett varsle usikkerheten i varslene.

Ved å trekke sammen informasjonen på denne måten, kan meteorologene få bedre varsler enn om de kun bruker en modell. Metoden blir brukt i dag, men bare på kjøringer av modeller for større områder. Når metoden blir tatt i bruk med et finmasket rutenett, vil det krevd enorme regneressurser.

– Økt bruk av ensemblesystemer, og spesielt med et finmasket rutenett, kan ta oss langt videre, sier Køltzow.

Værvarselet de neste dagene for Oslo, torsdag 9. mai klokken 10:09.
– Økt bruk av ensemblesystemer, og spesielt med et finmasket rutenett, kan ta oss langt videre, sier Køltzow.Værvarselet de neste dagene for Oslo, torsdag 9. mai klokken 10:09. Skjermdump yr.no

Les også:

Norge har fått tre nye superdatamaskiner  

Det blåser ikke mer enn før  

Tre års solaktivitet på tre minutter