Denne norskutviklede bøyen seiler nå rundt på egenhånd i Mexicogulfen. (Bilde: Tracy A. Ippolito)

CMR SEILBØYE

Kan undersøke havet fra skrivepulten

Norsk, ubemannet seilbåt samler data i Mexicogulfen.

CMR Seilbøye

  • Lengde (LOA) 2 m
  • Deplasement 60 kg
  • Maks nyttelast 10 kg
  • Hastighet 1-2 knop

Kilde: CMR

Akkurat nå seiler en liten, ubemannet farkost rundt i Mexicogulfen og samler inn data om temperatur, oksygeninnhold og saltinnhold i sjøen.

Forskerne kan undersøke Mexicogulfen fra skrivepulten ved hjelp av den norskutviklede farkosten.

Data fra den lille bøyen skal kvalitetssikre satellittdata fra våroppblomstringen i De Soto Canyon i Mexicogulfen, et av områdene som ble hardest rammet av Deepwater Horizon-ulykken. I tillegg følger den med på den såkalte plumen, vårflommen fra Mississippi som påvirker saltinnholdet i deler av dette havområdet.

Meteorologisk institutt i Norge deltar i forskningsprosjektet sammen med Florida State University. Seilbøyen de bruker er utviklet av norske CMR Instrumentation.

Les også: Seilte med en snittfart på 65,45 knop

Klarer seg selv

Bøyen kan utstyres med alle mulige slags sensorer.

Tidligere er den blitt utstyrt med akselerometre for å måle bølger under tokt i Lofoten. Farkosten ble sjøsatt i Mexicogulfen 15. mars og skal etter planen plukkes opp 22. mai. Tu.no har tidligere omtalt Seiler inn vær og klimadata .

Mellom disse datoene, må bøyen klare seg selv. Utstyret ombord får strøm fra et litiumbatteri som skal vare hele denne perioden.

Det mest energikrevende som skjer ombord, er når bøyen hver halvtime sender ut oppdaterte data via et Irdium satellittmodem.

Forskerne kan også laste opp koordinater til farkosten. Da forsøker den å komme seg dit ved hjelp av autopilot, gitt at det er tilstrekkelig med vind. Ut fra værdata seilfarkosten selv henter inn, legger den selv opp taktikken for å komme frem.

Her blir bøyen sjøsatt i Mexicogulfen fra forkningsskipet R/V Apalachee.
Forskerne kan også laste opp koordinater til farkosten. Da forsøker den å komme seg dit ved hjelp av autopilot, gitt at det er tilstrekkelig med vind. Ut fra værdata seilfarkosten selv henter inn, legger den selv opp taktikken for å komme frem.Her blir bøyen sjøsatt i Mexicogulfen fra forkningsskipet R/V Apalachee. Tracy A. Ippolito

Akkurat nå lite vind en utfordring for forskerne.

– Vi vil at bøyen skal gå østover, men strømmen går mot vest og og det er bare fem knops vind, forteller Lars R. Hole, seniorforsker ved avdeling for oseanografi og maritim meteorologi ved Meteorologisk Institutt.

Han legger til at dette ikke hadde vært noe problem dersom bøyen hadde seilt i mer hjemlige farvann, der vi vanligvis har atskillig mer vind.

Posisjonen til bøyen kan følges her.

Les også: – Høsten 2008 var det som om noen slo av en bryter

Forbedrer modeller

Forskerne bruker data fra bøyene til å forbedre modeller som bygger på satellittdata. For eksempel kan de forbedre modeller for beregning av saltinnhold og algeoppblomstring ved å bruke data fra seilbøyen.

– Jeg er veldig fascinert av slike selvgående farkoster. Med disse kan vi få inn data fra hvor som helst i verden, sier Hole.

Han sammenlikner bøyen med værballonger. Hole har tidligere brukt fjernstyrte værballonger med samme type teknologi under prosjekter på Svalbard og i Antarktis.

– Vi kunne for eksempel brukt slike seilbøyer i Barentshavet, for å forbedre modellene våre for havstrømmer, bølger ogoljedrift, sier han.

Bøyen er også langt billigere i drift enn et forskningsskip med mannskap. Prislappen for et døgns seiling med et forskningsskip tilsvarer omtrent prisen på den to meter lange bøyen.

Prosjektet er knyttet til de store internasjonale forskningsprosjektene Deep-C og Gomri som begge er finansiert av BP etter Deepwater Horizon-ulykken.

Designet for møkkavær

CMR Instrumentation startet utviklingen av bøyen i 2005. Tidligere har den blant annet blitt brukt til å måle bølger i Norskehavet og til å samle inn ulike data utenfor kysten av Gran Canaria.

– Målet er å selge den kommersielt, forteller David Peddie hos CMR (Chrstian Michelsen Research).

Disse testene er en del av kommersialiseringen, for å gjøre produktet kjent innen vitenskaps- og forskningsverdenen.

Prislappen for den selvstendige bøyen er fra 400.000 kroner og oppover, avhengig av hva slags utstyr den skal utstyres med.

Bøyen sliter med lite vind i Mexicogulfen?

– Den er beregnet for skikkelig møkkavær og store bølger, den ble laget for å tåle Nordsjøen om vinteren, forklarer han dette med.

For å bedre takle de roligere værforholdene i Mexicogulfen, kunne den lett vært utstyrt med større seilareal, legger han til.

Les også:

Her seiler verdens største vikingskip  

Om 10 år kan vi se skip uten mannskap

Planlegger hurtigbåt på luftputeskrog