(Bilde: Håkon Jacobsen)

SUPERDATAMASKINER I NORGE

Norge har fått tre nye superdatamaskiner

Tre universiteter har brukt et tresifret antall millioner på ny regnekraft.

Både Universitetet i Tromsø, NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo har fått bevilgninger til nye, enorme regnebeist, og de settes i drift i disse dager.

Til sammen utgjør de en kraftig økning av den norske installerte superregnekraften.

Intel-basert

Slike maskiner har en varighet på opptil syv år, men det krever en eller flere oppgraderinger underveis for at de ikke skal falle helt i bakleksa.

Deretter er teknologifornyelsen for stor til at det lønner seg å koste på dem mer. Da bærer det til gjenvinning.

Mens HP har fått kontrakten i Tromsø, er det SGI som har sikret seg Trondheim. UiO har kjøpt sin maskin fra tyske Megware. Felles for alle maskinene er at de er basert på Intels Xeon-prosessorer.

Mange slike maskiner bruker i dag rene grafikkprosessorer, som gir en formidabel ytelse. Det krever imidlertid at all programvare må skrives om, og det er sjelden lønnsomt når man har utviklet for standard Intel-arkitektur.

De norske superdatamaskinene er resultatet av ulike spleiselag, der brorparten av pengene bevilges av Forskningsrådet via Uninetts datterselskap Sigma. Dette selskapet administrerer den nasjonale infrastrukturen for beregningsvitenskap i Norge.

IBMs Watson: Her er din nye kreftlege

Værdata i Trondheim

Den største norske maskinen, til hele 55 millioner kroner, står på NTNU i Trondheim. Råskinnet yter 397 teraflop/s og er dermed på 44. plass på verdensrangeringen.

Den er blitt så stor fordi den er resultatet av et bredt spleiselag. Meteorologisk Institutt har tradisjon for å kjøre tunge værberegninger i Trondheim og har gått inn med en andel på 20 millioner kroner. Forskningsrådet har bevilget like mye, mens NTNU selv blar opp 15 millioner kroner.

– Da vi kjøpte den første Cray superdatamaskinen i 1986, kostet den 80 millioner kroner. Vilje, som er navnet på vår nye maskin, er 1 million ganger raskere. Det betyr at vi bare betaler 60 kroner i dag for den samme ytelsen. Dette er Moores lov i praksis, sier seksjonssjef for vitenskapelig databehandling Bjørn Lindi ved NTNU.

Han forteller at de samme applikasjonene som er benyttet på tidligere Njord vil bli brukt på Vilje med en liten rekompilering, eller tilpasning av programvaren, selv om nykommeren er tjue ganger raskere enn forgjengeren. Njord har allerede blitt sendt til gjenvinning.

– Vi er ganske stolte over at Vilje er kommet så høyt opp på listen over verdens raskeste maskiner. Selv om den bruker hele 600 kW med maksimal ytelse, så gjenvinner vi det meste som varme som vi benytter i Realfagsbygget. Det viktige er at vi nå kan tilby det store miljøet rundt beregningsvitenskap her ved NTNU nok regnekraft. Samtidig ser vi også at nye grupper kommer til for å bruke regnekraften, slik som biologer, bioinformatikere og økonomer, sier it-direktør Håkon Alstad ved NTNU.

Les også: Her er verdens kraftigste datamaskin

Abel i hovedstaden

Også ved Universitetet i Oslo er gleden stor over den nye regneklyngen, som har offisiell åpning i dag.

Maskinen har fått det prestisjetunge navnet Abel etter matematikeren, og skal gi tilgang til superregnekraft for langt flere.

– Flere av de klassiske vitenskapene er tunge brukere hos oss. Det har også å gjøre med at regnekraften er mye mer tilgjengelig enn før. Tidligere måtte du ha programmeringskompetanse på Fortran for å bruke slike ressurser, men i dag holder det med å legge inn jobber i et webgrensesnitt. Bioportalen er et eksempel på at det kan gjøres enkelt for nye brukere, sier it-direktør Lars Oftedal ved UiO.

Intel Xeon: – 80 prosent bedre ytelse per watt

Petaflop i Tromsø

– Vi er et nasjonalt senter for beregningskjemi og sørger for regnekraft for kjemikere over hele landet. Det hjelper godt med den nye regnekraften, men behovet er stort, sier it-direktør Stig Ørsje ved UiT.

– Maskinen går med full belastning alle døgnets timer, enten det er sommerferie eller julaften, og behovet vil vokse i årene fremover, sier gruppeleder for tungregnetjenester Roy Einar Dragseth.

Han forteller at de planlegger et nytt datarom om to år med en dobling av arealet og en firedobling av installert effekt.

Rommet vil kunne huse en ny maskin med en ytelse på mellom en og to petaflop. Likevel vil driftsutgiftene gå betraktelig ned fordi mellom 80 og 90 prosent av strømforbruket vil bli gjenvunnet som varme.

Les også:

Slik blir neste generasjons ultrabook

Blir dette den viktigste PC-knappen i høst?

Denne erstatter to PC-skjermer

Vil lage ibuprofen med 3D-printer