Bang: Her har flere av salvene gått av, men den 74 meter høye, 150 meter brede og 1000 tonn tunge krana står. Noen av ladningene gikk ikke av. (Bilde: Kværner)

KVÆRNER GOLIAT

På fredag prøver de på nytt å sprenge Goliat

50-60 kilo C4 gjorde ikke nytten.

Onsdag formiddag gikk det ikke. Mellom 50 og 60 kilo C4 plastisk sprengstoff var plassert på nøye valgte steder på den 150 meter brede og 74 meter høye krana.

I teorien skulle krana da pent ha falt i bakken i flere deler. Det skjedde ikke.

Teorier

– Vi har flere hypoteser om hva som gikk galt, men konsentrere oss nå om å få ned krana på neste forsøk, sier prosjektleder i AF Decom, Jarle Bøckman til Teknisk Ukeblad.

Hele torsdag gikk med til nøye kalkuleringer av reststyrke i krana og risikovurderinger for arbeidet med å plassere nytt sprengstoff på de riktige stedene.

Krana ble inspisert med videokamera plassert i en drone. Mannskap som skal plassere nye ladninger, må opp i mobilkran.

Kutter med plasma

– Vi benytter rettede ladninger med C4. De bygges opp med kobberkrone slik at vi får en plasmajet som danner et høyt trykk og eroderer gjennom stålet, sier Bøckman til TU.

Sprengstoffet fyres av med elektroniske tenner. Hver tenner har sin unike kode, og påvirkes derfor ikke av radiosignaler eller strøm.

– Det er en datamaskin som snakker med en chip i hver tenner, opplyser han.

Les også: Utviklet verdens mest stabile kran i Kristiansand

KLARGJØR: Klart for å montere Kværner-skilt på anlegget på Stord. I 55 år har Stord-verftet tilhørt Aker-systemet.
KLARGJØR: Klart for å montere Kværner-skilt på anlegget på Stord. I 55 år har Stord-verftet tilhørt Aker-systemet. Tore Stensvold

Endret tidsskjema

Tidligere i vår ble Goliat-krana fraktet 1,7 kilometer til Kværners egen demoleringstomt. Der sto konkurrenten AF Decom klar med eksplosiver.

Opprinnelig skulle kranen sprenges 16. mai, men dårlig vær gjorde forberedelsene umulig å fullføre i tide. Ny tid og dato ble onsdag denne uka.

Først klokka 16.00, og så framskyndet til 11.30 - nok en gang på grunn av ublide værguder. Denne gangen lyn og torden, som var varslet på ettermiddagen.

Klokka 11.30 ble ble salvene avfyrt, men de 1000 tonn stål står fortsatt i form av en Goliat-kran.

Les også: Denne monsterkatamaranen skal løfte Yme på åtte sekunder

Kneisende kjempe

Goliat-kranen har vært et landemerke på Stord siden 1968. Kranen ble tatt i bruk i 1958 i England, men solgt til Stord-verftet 10 år etter.

Goliat gjorde sitt første løft på Stord 1. mars 1969. Da ble den 200 tonn tunge kjelen løftet om bord i supertankeren T/T Kong Haakon.

Det siste løftet ble gjennomført 28. juni 2013, da Goliat løftet på plass helidekk-hytta på boligmodulen til Eldfisk 2/7 S.

Goliat-kranen hadde en løftekapasitet på 350 tonn. Nå er den erstattet av Storen, som kan løfte 800 tonn.

Ny og gammel: Den nye krana "Storen" ruver foran "Goliat". Den  nye krana kan løfte 800 tonn og måler 115 meter i høyden og 153 meter i bredden.
Ny og gammel: Den nye krana "Storen" ruver foran "Goliat". Den nye krana kan løfte 800 tonn og måler 115 meter i høyden og 153 meter i bredden. Kværner

Lite å tjene på skrapjern

De cirka 1000 tonn skrapjern skal til Celsa Nordic sitt smelteverk i Mo i Rana. Der smeltes det om og blir brukt til armeringsstål.

Noe av stålet kan også bli sendt med annet skrapstål til andre smelteverk i Europa.

Kværner blir ikke rike av å selge stålet.

– Arbeidet med transport av Goliat-kranen fra verftet til Eldøyane med etterfølgende demontering er såpass omfattende at kostnadene blir noe høyere enn inntektene fra salg av stålet, sier kommunikasjonssjef Odd Naustdal i Kværner til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Bygger verdens høyeste skyskraper med 80.000 tonn stål

Kina bygger 13 av verdens høyeste skyskrapere