Uniol, fabrikken som ble selve symbolet på regjeringens mislykkede biodrivstoffpolitikk, tar opp igjen produksjonen av biodiesel om to uker.
Nye eiere
Etter lengre tids forhandlinger har et kanadisk-russisk investorselskap, Einer Energy Sàrl, kjøpt selskapet.
Einer Energy har ingen offisiell nettside, og ifølge handelsregisteret i Luxembourg ble selskapet registrert 1. september i fjor.
– Einer Energy er et investorselskap som hovedsaklig investerer i biodiesel. De har spisskompetanse på råvare, et stort kontaktnett og etablerte kundeforhold med de store oljeselskapene ute i Europa. Det vil gi oss store fordeler når det kommer til konkurransedyktige priser på vegetabilsk olje, sier ny administrerende direktør Carl-Ivar Herskedal til Teknisk Ukeblad.
Tilbake på jobb
Uniol stengte dørene etter bare tre måneders drift i november 2009. Bakgrunnen var at regjeringen, til voldsomme protester, innførte halv autodieselavgift på biodiesel.
Nå er sju av de gamle prosessoperatørene tilbake på jobb, og nye skal ansettes for å sikre en seksskiftsordning. Når staben er fulltallig, teller de 20 årsverk.
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har registrert nyheten.
– Jeg er glad for at produksjonen starter opp igjen. Vi har et innblandingskrav og trenger biodiesel. Det er positivt at dette kan skje i Norge, sier Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i en epost til Teknisk Ukeblad.
Norge og nærmarkedet
Selv om Norges eneste biodieselproduksjon nå er ute av norske hender, satser de nye eierne på å levere biodiesel til det norske markedet, så vel som til resten av Skandinavia, Nord-Tyskland og England.
Regjeringen, med Arbeiderpartiet i spissen, har trolig scoret et poeng i debatten om hvilke tiltak som virker for å stimulere til økt bruk av biodrivstoff.
Les også: Uniol kan bli størst i Europa
Omsetningspåbud virker
– Det er ingenting som tyder på at autodieselavgiften på biodiesel blir borte. Hvordan skal dere få lønnsomhet i produksjonen?
– Norge har fortsatt et omsetningspåbud for biodrivstoff, som pålegger en viss innblanding. Så lenge påbudet opprettholdes, vil markedet for biodiesel alltid være der.
– Det er det samme argumentet regjeringen brukte da de innførte halv sats autodieselavgift på biodiesel?
– Markedet for biodiesel ville vært mye større om regjeringen ikke hadde innført avgiften. Alternativt kan de øke kravet til omsetning, sier Herskedal.
Langsiktig horisont
– Hva er hovedforskjellen på nye og gamle Uniol?
– Hovedforskjellen er at vi nå har vi fått et eierskap med strategiske eiere med en langsiktig horisont, som allerede er aktører i biodieselbransjen. I 2009 var Uniol mer et prosjekt der en skulle begynne å bygge markedet fra bunnen av, og omsetningen var ikke på plass. De har en helt annen mulighet til å plassere de kvanta som skal til for å få full kapasitetutnyttelse i fabrikken, sier Herskedal.
I fjor høst håpet Uniol-ledelsen at fabrikken skulle få nytt liv med nye eiere som ville investere 60-70 millioner kroner i å oppgradere anlegget. Målet var å bruke andre innsatsvarer enn vegetabilsk olje, blant annet slakteriavfall og frityrolje.
Lenge til 2. generasjon
Uniol har søkt støtte til prosjektet hos Innovasjon Norge, men sier det er langt fram til planene kan realiseres.
– Vi diskuterer 2. generasjon biodiesel, men vi er i en veldig tidlig fase. Det blir i hvert fall to år med vegetabilsk olje som innsatsvare først, sier Herskedal, som har fartstid blant annet fra Denofa og Fresenius Kabi.
Fabrikken har en kapasitet på 100 000 tonn biodiesel i året.
Les også: – Biodrivstoff kan øke kreftfaren
