Barentshav-klassen:
- Lengde: 93,2 meter
- Bredde: 16,6 meter
- Brutto registertonn: 4000 tonn
- Fart: Over 20 knop
Kapasiteter
- Tauekraft (bollard pull): 100 tonn
- Oljeoppsamling: 1000 tonn
- Sengeplasser: 40
- Arbeidsdekk: 440 m2
- Ubåtredning. Dette er et samarbeid mellom Frankrike, England og Norge
- 2 bordingsbåter og det er lagt til rette for å plassere et større fartøy som kan operere selvstendig over tid.
Maskineri
Fartøyet vil bli utrustet med 2 maskinrom, gass og diesel.
- Diesel:
1 stor dieselmotor på 4000 kW (1 kW X 1,3 = HK). Denne motoren skal brukes ifm. slep og maks fart.
- Gass:
4 motorer hvorav 3 på 978 KW og 1 på 600 KW Disse motorene vil produsere strøm til en elektrisk motor som er plassert rett over propell akterut. Motorene vil automatisk starte og stoppe avhengig av strømbehov. De elektriske motorene skal frekvensstyres, dvs. at hastigheten på propellene kan varieres.
LNG – miljøfordel:
Ut fra Forsvarets driftsprofil for KV Barentshav, vil skipet ha et stipulert dieselforbruk på 1445 tonn/år. Ved LNG drift i 85% av tiden er dieselforbruket redusert med 1230 tonn.
Reduksjon i utslipp per fartøy:
- Årlig reduksjon av utslipp CO2 per fartøy = 930 tonn.
- Årlig reduksjon av utslipp NOx per fartøy = 75 tonn
I fjor høst fikk Kystvakten overlevert KV Barentshav, det første i en nye serie moderne skip. Innen utgangen av sommeren skal Forsvaret også ha KV Bergen og KV Sortland i tjeneste.
Erfaringene med det LNG-drevne KV Barentshav er gode. Skipssjef Alf Borgund på KV Barentshav har ingenting å klage over.
– Vi er godt fornøyde med båten, og vi har fått prøvd den ut i ulike kondisjoner. Erfaringen så langt er at fartøyet har vist svært gode sjøegenskaper, forteller skipssjef Alf Borgund.
Fiskemodell
Ifølge Wärtsilä Ship Design er Barentshav-klassen bygd på samme, optimale skrog som ringnotbåten Libas, utviklet for å ha gode fartsegenskaper og lett og rasjonell drift.
– Vi lager spesialfartøy for alle, inkludert Kystvakten. Vi har hatt god dialog med dem og rederiet for å tilpasse oss de ønsker og krav de har stilt til design underveis. Det er hyggelig med gode tilbakemeldinger etter at Kystvakten har fått en del driftserfaring med fartøyet, sier Tor Henning Vestbøstad i Wärtsilä Ship Design.
Kystvaktskipene bygges ved Kleven Maritimes verft Myklebust. KV Bergen leveres om noen uker, mens KV Sortland levers til sommeren.
Les også: Kystvakt på naturgass
Gass erstatter diesel
Skipene går på flytende naturgass (LNG) og kombinerer dieselmekanisk og gasselektrisk framdrift.
Systemene kan brukes hver for seg eller i kombinasjon, opplyser Wärtsilä i en pressemelding. Ved hastighet opp til ca. 12 knop kan KV Barentshav kjøre gasselektrisk. Gassdrevne generatorer forsyner da en elektromotor som er tilkoblet giret.
Når fartøyet trenger mer kraft, kobles den gassdrevne hovedmotoren inn. Eventuelt kan begge systemene kjøres samtidig dersom det er behov for maksimal hastighet.
Kystvaktskipene er 93,2 meter lange og har en marsjfart på 15-16 knop. Med begge motorsystemene i drift kan farten økes til 20 knop.
Stolt bygger
Kleven Maritime-sjef Ståle Rasmussen, mener Barentshav-klassen er et stort framskritt for den norske kystvakten.
– Vi er stolte av leveransen av verdens mest miljøvennlige kystvaktfartøy. Myklebust Verft, er å regne som spesialist på kystvaktfartøy, etter en rekke leveranser, sier Rasmussen.
Han mener at Barentshav-klassen er den mest avanserte fartøyklassen, med framtidsrettet og miljøvennlig teknologi.
– På den typiske operasjonsmodusen med fart rundt 3-4 knop, er drivstoff-forbruket ekstremt lavt. Gassmotorene er rett dimensjonerte og derfor svært effektive brukt på denne måten, sier administrerende Rasmussen.
Skipene eies og drives av Remøy Management på 15-årskontrakt. Remøy Management sørger også for en del sivilt mannskap til drift av skipene.
