Kystvaktskipet KV Barentshav. Design: Wärtsilä Ship Design Verft: Myklebust verft. (del av Kleven Maritime) Levert: 2009 Framdrift: LNG. Diesel-mekanisk og gass-elektriks Drift: Remøy Management (Bilde: Remøy/Finn Magne Grande)
PAPIRARBEID: Teknisk sjef i Remøy Management, Leifmar Andreassen og teknisk assistent Torill Torvholm har sørget for at KV Barentshav har fått Green Pass. (Bilde: Tore Stensvold)

Kystvakt på naturgass

  • Industri

Barentshav-klassen

  • Lengde: 93,2 meter
  • Bredde: 16,6 meter
  • Brutto registertonn: 4000 tonn
  • Fart: Over 20 knop

Kapasiteter

  • Tauekraft (bollard pull): 100 tonn
  • Oljeoppsamling: 1000 tonn
  • Sengeplasser: 40
  • Arbeidsdekk: 440 m2
  • Ubåtredning. Dette er et samarbeid mellom Frankrike, England og Norge
  • 2 bordingsbåter og det er lagt til rette for å plassere et større fartøy som kan operere selvstendig over tid.


Maskineri

Fartøyet vil bli utrustet med 2 maskinrom, gass og diesel.



  • Diesel:

1 stor dieselmotor på 4000 kW (1 kW X 1,3 = HK). Denne motoren skal brukes ifm. slep og maks fart.



  • Gass:

4 motorer hvorav 3 på 978 KW og 1 på 600 KW Disse motorene vil produsere strøm til en elektrisk motor som er plassert rett over propell akterut. Motorene vil automatisk starte og stoppe avhengig av strømbehov. De elektriske motorene skal frekvensstyres, dvs. at hastigheten på propellene kan varieres.

Miljøfordel med LNG

Ut fra Forsvarets driftsprofil for KV Barentshav, vil skipet ha et stipulert dieselforbruk på 1445 tonn/år. Ved LNG drift i 85% av tiden er dieselforbruket redusert med 1230 tonn.



Reduksjon i utslipp per fartøy:

  • Årlig reduksjon av utslipp CO2 per fartøy = 930 tonn.
  • Årlig reduksjon av utslipp NOx per fartøy = 75 tonn

FOSNAVÅG: Kystvakten er i ferd med å bli mer grønn enn det de grå skipsskrogene skulle tyde på.

Den nye generasjonen kystvaktskip i Barentshav-klassen går på flytende naturgass (LNG). Det betyr 25 prosent reduksjon i CO2-utslipp og 90 prosent reduksjon av NOx-utslipp.

Spesialbygget

Forsvaret er i ferd med å fornye flåten av kystvaktskip. Forsvaret operer skipene og har tradisjon for å leie deler av flåten fra sivile rederier.

I sin tid var det fiskefartøyer, men nå blir skipene spesialbygget for ulike formål.





Kjent design

Remøy Management vant i 2007 kontrakt på 15 års utleie av tre skip for ytre kystvakt. Skipene er designet av Vik-Sandvik. og bygger på et kjent og velprøvd design, fiskefartøyet Libas.

Kystvakten satte opp sine spesifikasjoner for skipene, og innhentet deretter tilbud fra flere rederier.

– Forsvaret likte vår grønne profil, tror teknisk sjef i Remøy Management, Leifmar Andreassen.

– I forhold til vanlig diesel-mekanisk framdrift, har vi ved å bruke fire gassgeneratorer, frekvensomformere og elmotorer spart inn 30-40 prosent i drivstoffbruk, hevder Andreassen.





Kystvaktskipet KV Barentshav.  Design: Wärtsilä Ship Design
Verft:  Myklebust verft. (del av Kleven Maritime)
Levert: 2009
Framdrift: LNG. Diesel-mekanisk og gass-elektriks 
Drift: Remøy Management
GRØNN: Ingen dieselrøyk fra KV Barentshav. Remøy/Finn Magne Grande

Tørrlagt

Det første skipet, KV Barentshav, ble overtatt i august i år, ett år forsinket.

Skrogbyggingen 90 mil opp Donau innebærer visse problemer. Skroget er bygget i den rumenske byen Severin i Romania ved Donaus bredd.

Det tok fire måneder før det kom nok vann i elva til at skroget kunne tas sjøveien via Svartehavet til Sunnmøre for utrustning ved Myklebust Verft, en del av Kleven Maritime.

Neste år leveres KV Bergen, som i disse dager utrustes ved Myklebust, mens skroget til KV Sortland nå bygges i Romania.





Gass og el

De tre store kystvaktskipene får hybrid framdrift, det vil si at fire gassmotoren brukes til å produsere elkraft etter behov samt at en dieselmotor kan kobles direkte på propellen når ekstra fart eller slepekraft trengs.

– Skipet kan gå i hele 17,5 knop med bruk av elektromotorene på 2.500 kW. Det kan vi toppe med 4.000 kW dieselkraft ved behov, sier Andreassen.

I tillegg til en optimal utnyttelse av gassgeneratorer og frekvensomformere, er nytt skrogdesign viktig for å få ned driftskostnadene.

– Takket være en særdeles elegant og smekker skroglinje, kan skipet lett bikke 20 knop med full kraft, sier Andreassen.

KV Barentshav kan gå i 8 knop ved kun å bruke 450 kW. – Det klarer ikke en gang Nornen-klassen, sier Andreassen.





Grønt pass

Miljøhensyn har også spilt inn i planleggingen av andre systemer om bord, blant annet blir alt kjølevann varmevekslet.

– Skipet er utstyrt med Green Passport, et miljøsertifikat fra DNV, opplyser Torill Torvholm, som både jobber på regnskap og assisterer på bemanning og teknisk ved behov.

– Vi er et lite rederi der mange tar i et tak, sier Knut Strand som har ansvar for kvalitetssikring.

Remøy Management ikke bare eier skipene, men de leier også ut sivilt mannskap.

– Vi har to styrmenn, tre i maskinen og en kokk om bord i Barentshav. På det neste skipet blir det tre i maskin og en kokk, mens det på tredje skipet blir lik sivil bemanning som på Barentshav. Forsvaret stiller med kaptein og resten av mannskapet, opplyser Torill. Slik miks av mannskap, men med noe varierende fordeling, er det på alle skipene Forsvaret leier inn fra sivile rederier.

– Det fungerer som regel bra. De sivile må underordne seg kapteinen, sier Knut Strand.

Mindre kystvaktskip

Remøy Management har også leid ut tre mindre kystvaktskip, den såkalte Nornen-klassen.

Det er skipene KV Nornen, KV Heimdal og KV Tor. Kystvakten har fem av denne typen, som brukes til indre kystvakt. Alle er bygget ved Szczecin Ship Repair Yard i Polen i 2006-2007.

Nornen-klassen er 47,2 meter lange, 10,3 meter brede og er også utstyr med diesel-elektrisk framdrift.

Fire motorer yter til sammen 2500 kW. I tillegg har Nornen-klassen sidepropeller i baugen på 300 kW.

De større skipene i Barentshav-klassen har også sidepropell i baugen på 736 kW. I tillegg til en fast propell akter, har Barentshav-klassen nedsenkbar azimuthpropell på 880 kW.

Det gjør at skipet kan ligge stille i samme posisjon over litt tid, uten å kaste anker.