OPTIMIST: Terje Osmundsen i Scatec Solar tror produksjonen av solcellekraft kan vokse til 15-20 prosent av verdens totale elektrisitetsproduksjon en gang mellom 2040 og 2050. (Bilde: Håkon Jacobsen)

– Blodbadet er bra for solindustrien

  • Industri

Terje Osmundsen

  • Født 1957 i Stavanger.
  • Cand.polit. i statsvitenskap, økonomi og rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Studerte også statsvitenskap og internasjonal finans ved American University.
  • Osmundsen har tre døtre og er gift med tidligere barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap).
  • Tidligere formann i Unge Høyre, forskningsattaché ved Norges ambassade i Paris, assisterende direktør i Saga Petroleum, viseadministrerende direktør i NHO, direktør i Universitetsforlaget, gründer og redaktør av uketidsskriftet Mandag Morgen. Er nå viseadministrerende direktør i solenergiselskapet Scatec Solar.


For noen uker siden kom beskjeden om at REC legger ned waferfabrikken på Herøya, multiwaferfabrikken i Glomfjord og solcellefabrikken i Narvik. Det betyr at 700 mennesker mister jobben.

Tirsdag kom nyheten om at enda 200 blir uten jobb.

Optimist

Noen uker før dette ble også 120 ansatte på Elkem Solar i Kristiansand permittert.

I korte trekk ser det mørkt ut for den norske solbransjen. Skal vi tro Terje Osmundsen, viseadministrerende direktør i Scatec Solar, er det likevel grunn til optimisme.

– Hva tenker du om situasjonen der ute?

– Det er et jordskjelv i hele solindustrien. Det er to hovedgrunner til dette. Disse markedene har vært preget av ambisiøse mål fra politisk hold, noe industrien har fulgt opp med å bygge opp stor nok kapasitet for å nå disse målene. Nå er det kutt i støtteordningene for fornybar energi, samtidig som særlig Kina har bygget for mange fabrikker. Prisraset kommer til å føre til blodbad i deler av industrien. Samtidig er det som skjer en «blessing in disguise». Bare de siste tre årene har prisen på solenergi falt med 60–70 prosent, og den vil fortsette å falle. Det er den utviklingen folk ikke ser. Fallet gjør at strøm fra solenergi begynner å bli attraktivt for kraftselskapene.

I solbeltet

– Scatec Solar gjør det bra tross problemene. Hvorfor det?

– Vi skal ikke stikke under en stol at turbulensen i markedet også rammer oss. Dette fører til at vi plutselig må legge om planene veldig raskt. Men vi innså før mange andre i bransjen at framtiden ligger i solbeltet rundt ekvator. Vi har jobbet målbevisst i Midtøsten og Afrika de siste årene. Resultatet av det er at vi er i en veldig god posisjon. I løpet av 2012 kommer vi til å bygge solkraftverk i Afrika.

– Scatec har også eierinteresser i det amerikanske solteknologiselskapet Crystal Solar. Hva håper dere å få ut av dette?

– Vårt morselskap Scatec er en av investorene bak Crystal Solar, som jobber med en ny helt ny teknologi for produksjon av solmoduler. I dag er denne produksjonen dyr og veldig energikrevende. Et av målene er å korte ned prosessen fra silisium til modul og dermed redusere energiforbruk og utslipp. Man kan også bruke nye materialer for å øke effektiviteten på solceller. Det som gjør at jeg er veldig optimistisk i forhold til denne industrien er at prisfallet ser ut til å fortsette og at det er mange bedrifter som jobber med nye, spennende teknologier.

- Når vi får en situasjon der en stor del av verdens fattige befolkning er på flukt fra naturkatastrofer og den andre halvdelen søker å beskytte seg mot "inntrengere", kan det bli en brutal verden. FOTO: Håkon Jacobsen Håkon Jacobsen

Spår trøbbel

– I dag står solcellekraft for 0,1 prosent av verdens kraftproduksjon. Hvor mye tror du det kan bli i framtiden?

– Jeg tror industrien kommer til å slite hardt de neste to-tre årene. Det som blir viktig er at land som Kina og India kommer til å satse stort på dette. Det vil ta noen år før andre markeder følger etter. Det som kommer til å skape ny dynamikk i denne industrien er at flere land trenger mer strøm. Naturgass kommer også til å seile opp. Man får derfor en parallell utvikling av naturgass og fornybar energi, der kraftselskapene vil ty til gasskraftverk når sol- og vindressursene ikke er tilstrekkelige.

– Rundt 2025 tror jeg prisen på strøm fra solcellekraftverk vil ligge rundt 40–50 øre per kWh i store deler av verden. Dette vil framstå som det mest attraktive for kraftselskapene. Problemet er de store subsidiene av fossilenergi. Den subsidieringen er mange land nå tvunget til å fjerne, og da vil konkurranseevnen på fornybar energi øke. Jeg tror produksjonen av solcellekraft kan vokse til rundt 15–20 prosent av verdens totale elektrisitetsproduksjon mellom 2040 og 2050.

Norsun: Opplever solskinn tross solkrise

Hundrevis av milliarder

– Ja, i oktober skrev du i Dagens Næringsliv at vi om få år vil se en markedsvekst så kraftig at det er behov for tusenvis nye Rec. Hva legger du i det?

– I et marked som skal vokse til 15–20 prosent av global kraftproduksjon, snakker vi om investeringer i størrelsen 100–200 milliarder dollar per år. Dette er mer enn en tidobling fra dagens nivå. I et så stort marked er det plass til tusenvis av nye bedrifter innenfor hele verdikjeden.

– Krise og kostnadspress i solcellebransjen er gode nyheter, skrev du i det samme innlegget. Hva mener du med det?

– Det er gode nyheter for oss som jobber med å utvikle solkraftverk. Vi ser at kostnadspresset gjør at vi kan få tilgang til solcellepaneler til en lavere pris. Det gjør det lettere å produsere grønn strøm billigere.

– Mange hevder at Norge ligger langt framme når det gjelder solcelleteknologi. Gjør vi det?

– Det er et lite cluster i Norge som springer ut av vår kompetanse innenfor metall og silisium. Norge er et lite land og det foregår mye i de store industriøkonomiene i de store landene. Tyngdepunktet har nok skjøvet seg mot Nord-Amerika og Asia, men likevel er det gledelig å se at det er spennende forskning i miljøer som IFE/SINTEF og NTNU. Det er all grunn til å tro dette gir grunnlag for ny knoppskyting.

Taiwanere refser RECs strategi

Etterlyser mer solcelleforskning

- Når vi får en situasjon der en stor del av verdens fattige befolkning er på flukt fra naturkatastrofer og den andre halvdelen søker å beskytte seg mot "inntrengere", kan det bli en brutal verden. FOTO: Håkon Jacobsen Håkon Jacobsen

Bukket under

– Bekymrer klimatrusselen deg?

– Det som bekymrer meg er at det er en rekke sivilisasjoner som har bukket under fordi de ikke har tatt signalene Moder Jord har sendt dem. Bangkok står under vann. Man kan si at myndighetene ikke har bygd gode nok vannavledningssystemer, men jeg tror like fullt det er et signal om at vi vil oppleve hyppigere og dypere naturkatastrofer. Når vi får en situasjon der en stor del av verdens fattige befolkning er på flukt fra naturkatastrofer, og den andre halvdelen søker å beskytte mot «inntrengere» kan det bli en brutal verden. Jeg er redd for hva det kommer til å gjøre med oss som mennesker. Alle seriøse forskere bekrefter at klimaendringene så langt er helt i tråd med det man kunne forvente. Så ja, jeg er bekymret.

– Du var formann i Unge Høyre mellom 1979-1980, etter hvert personlig sekretær for statsminister Kåre Willoch og senere politisk rådgiver i regjeringen hans. Hva lærte du av dette arbeidet?

– Det vi lærte da vi kom inn i regjeringskontorene var at du må ha planer for det du ønsker å oppnå. Jeg lærte hvor viktig det er å tenke på hva det er du vil bruke makten til. Jeg lærte nok likevel mest om dette med å bygge tillit. Mye koker ned til at man må ha tillit til hverandre.

Temperatur

– Blir det temperatur i hjemmet i når du og kona (Manuela Ramin Osmundsen, tidliger Ap-statsråd journ.anm.) diskuterer politikk?

– Selv om vi har forankring i to forskjellige partier, har vi mye av de samme verdiene. Men vi diskuterer mye. Manuela er fortsatt medlem av Arbeiderpartiet, men jeg tror hun erfarer at hun har mer å utrette på det faglige området enn i partipolitikken.

– Du har en svært rik CV. Forskningsattaché, direktør og redaktør er bare noen av titlene du kan smykke deg med. Du liker å flytte på deg?

– Jeg liker å være der hvor det er viktige oppgaver som skal løses. Når oppgavene har fått mer karakter av drift har det vært naturlig å søke nye oppgaver. For meg handler det om å være der man føler man kan bidra mest. Det å bruke den kompetansen og energien man har til å være med å forandre på ting i en positiv retning har vært en stor drivkraft for meg.

– Sol er en stor del av livet ditt. Hva gjør du for å koble av?

– Jeg synger i kor. Det er et viktig pustehull. Jeg bruker mye tid på å løpe og gå på ski. Mosjon og friluftsliv står sentralt både sommer og vinter. Gode samtaler med Manuela og de tre jentene mine er også viktig, i tillegg til at jeg leser mye. Jeg setter også pris på venner, kino og teater. I perioder blir det jo veldig mange oppgaver, noe som gjør at jeg legger stor vekt på å holde en balanse. Jeg er privilegert. Privilegert som har muligheten til å jobbe i en bedrift som jobber med å gjøre solenergi tilgjengelig for stadig flere. Det gjør det veldig givende å gå på jobb. Jeg er aldri i tvil om at jeg jobber med de riktige og viktige tingene.

Ole Enger: Ole Enger: – Forskere må stå opp om morran

Oljeinvesteringene går til himmels

Giske: – Ikke aktuelt for staten å gå inn i REC