Det er beregnet at det fremdeles finnes kobber- og sinkverdier for mellom 10–15 milliarder kroner i den nedlagte gruven i Sulitjelma. Statssekretær Rikke Lind stiller seg positiv til fornyet gruvedrift her. Foto: Peder Qvale
Statssekretær Rikke Lind sier det er svært viktig at man får på plass den nyeste miljøteknologien før første spadetak blir tatt. Her er hun på befaring i gruven i slutten av forrige uke.

NYE SULITJELMA GRUVER

Åpner for gjenåpning av Sulitjelma

Statssekretær Rikke Lind er positiv til at kobbergruven i Sulitjelma blir gjenåpnet etter nedleggelsen for over 20 år siden.

Historikk

Det har vært gruvedrift i Sulitjelma, som ligger i Fauske kommune i Nordland, siden 1887. Staten tok over driften fra Elkem i 1983, men stengte gruven i 1991 på grunn av lave kobberpriser, manglende investeringer og sterk forurensing.

Det ble i årenes løp tatt ut totalt 26 millioner tonn råmalm fra gruvene. Malmen inneholdt 500 000 tonn kobber, 160 000 tonn sink og 4,7 millioner tonn svovel. Dersom alt kobberet fra Sulitjelma ble valset ut til en cm tykk kobbertråd, ville denne rekke 18 ganger rundt jordkloden ved ekvator.

Kilde: Hefteserien «Lokalkunnskapskurs for Sulitjelma»

Nye Sulitjelma Gruver AS

NSG ønsker å starte opp utvinning av kobber og sink fra den nedlagte gruven i Sulitjelma. Selskapet beregner at det finnes 10–15 millioner tonn drivverdig malm med en verdi på 10–15 milliarder kroner i området.

Ny drift krever investeringer på 200–250 millioner kroner. Med høye kobberpriser og mye av infrastrukturen intakt (som veier, strøm og gruveganger), mener selskapet at prosjektet vil være svært lønnsomt.

NSG beregner at fornyet gruvedrift
i Sulitjelma vil sysselsette mellom 40–50 personer. Selskapet plan­legger å sende søknad om utvinningstillatelse i april i år.
Kilde: Nye Sulitjelma Gruver

 

Gjenåpningen betinger at Nye Suli­tjelma Gruver (NSG) – som står bak planene – må bruke den beste miljøteknologien som finnes.

Det er den klare beskjeden fra Lind, som også har ansvaret for å utarbeide den nye mineralloven.

– Vi må sørge for at vi er helt i front når det gjelder det miljøvennlige. Det er positivt at det er planer om å sende en søknad allerede til våren, og det er god lønnsomhet i de tallene som vises her. Men jeg syns NSG bør undersøke mer når det gjelder miljøløsninger, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Det er ikke så rart at hun legger vekt på miljøaspektet. I en periode på 80-tallet kom 10 prosent av Norges utslipp av svoveldioksid (SO2) herfra.

Fjernet skogen

Svovelrøyken etset hull i klær som hang til tørk og tok livet av småspirer som skulle bli ny skog.

Det siste, sammen med det enorme behovet for brensel og materialer til husbygging, gjorde hele området skogfritt.

Gjennom flere tiår ble også avfallet fra gruvene dumpet i det nærliggende Langvatnet, som fremdeles er klassifisert som deponi.

Det er usikkert hva slags effekt dette har på naturen i området i dag. I tillegg er det kobberavrenning fra gruvene.

OPPFORDRER TIL HANDLING: Det kan potensielt være svært kostbart for et nytt selskap å rydde opp i forurensingsforholdene i Sulitjelma. Derfor mener stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (Ap) at det viktigste er å definere statens ansvar i denne sammenhengen.

Etterlyser svar

På bakgrunn av dette mener stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (Ap) at tre momenter må avklares så fort som mulig.

– Staten har erkjent ansvaret for den tidligere virksomheten. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) vurderer nå hva som er akseptabelt utslipp. Dette må avklares snart, slik at vi vet hva som er utgangspunktet, sier han.

– Det andre er at man må komme i gang med søknadsprosessen for å få i gang ny drift. Det tredje momentet er å avklare ansvarsforholdet mellom ny og gammel virksomhet. Det vil ikke være lønnsomt for en ny bedrift å rydde opp i forurensingen som ble gjort da dette var statlig eid, fastslår han.

Les også: Ap sier ja til ny kullgruve på Svalbard

Norge 14 prosent kartlagt  

Venting

Saken ligger nå til behandling hos Klif, som venter på undersøkelser av vannkjemien i området og på biologiske resultater fra diverse andre undersøkelser.

Kari Kjønigsen, som er Klifs saksbehandler for Sulitjelma-prosjektet, sier hun nylig satte en frist for å få fortgang i denne prosessen.

Hun vil ikke kommentere prosjektet før all dokumentasjonen er på plass.

– Vi må først lese rapportene for å få et grunnlag for en avgjørelse, sier hun.

ØNSKER GRUVEDRIFT: Egil Setså (69) (t.h.) har bodd i Sulitjelma hele livet. Han jobbet i gruven i 31 år, 23 av dem som leder. Han forteller at det har vært stille i bygda siden gruven stengte i 1991. Han tror derimot mye endrer seg til det positive om man gir grønt lys til en gjenåpning. Ketil Laxå (68) (t.v.) var laster i gruven og er i likhet med Setså positiv til gjenåpning. Foto: Peder Qvale

Positiv

På Folkets hus i Sulitjelma møter Teknisk Ukeblad Egil Setså, som har bodd i bygda hele livet. Han har 31 års fartstid fra gruven, og forteller villig om livet den gangen.

– Det var helt perfekt her. Jeg husker godt 50-tallet med forlengelse av jernbanelinjen og byggingen av ny kraftstasjon. Det var en utrolig aktivitet og et pulserende liv døgnet rundt. Det siste skiftet var ferdig i 1991. Siden da har det vært veldig stille her, forteller han.

– Hva tenker du om gjenåpningsplanene?

– Selvfølgelig er jeg er glad for dem, sier 69-åringen.

– Blir det gjenåpning, vil det være med å stabilisere og utvikle stedet. Får vi ny gruvedrift her, gir det store ringvirkninger, mener han.

Les også: Slik skal Norge selges til verdens it-giganter

Ingen avgjørelse om gruvedrift

Satser på Gruve 7 til 2022

Norge lite attraktivt for gruvedrift