PLANLEGGING AVGJØRENDE: Per F. Jørgensen, partner og energirådgiver i KanEnergi, mener alle nye kontorbygg kan få energimerke A, og at et hvert rehabiliteringsprosjekt bør komme ned til 120 kWh/m2. - Alt handler om god planlegging, sier han. (Bilde: Mona Strande)

– Ikke dyrt å gå for A-bygg

Teknisk Ukeblad avslørte for litt siden av regjeringen i sitt nye regjeringsbygg R6 ikke har fastsatt konkrete energimål, og at bygget ligger an til å få karakteren C på den nye energimerkingsskalaen.

Les saken:

Helt feil

Seniorrådgiver energi og miljø i rådgiverselskapet KanEnergi AS, Per F. Jørgensen, synes regjeringen sender helt feil signaler til bransjen ved å fokusere på begrensninger fremfor muligheter for energieffektivisering.

– Dersom regjeringen hadde hatt fokus på energieffektivisering fra dag én, istedenfor den etterpåklokskapen som gjør at de først utreder muligheter etter byggestart, ville de både enkelt og billig kunne fått energimerke A på nybygget, og energibehovet på de to rehabiliteringsprosjektene ned til 120 kWh/m2, sier han.

R6. Regjeringsbygg 6. Teatergata 9. Regjeringskvartalet. Nybygg.
For liten gevinst FERDIG: Slik blir Teatergata 9 seende ut når bygget står ferdig i 2012. Det blir sannsynligvis det eneste av de tre byggene som utgjør R6 som klarer energimerke B. BA Arkitekter AS

For liten gevinst

Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys mener det vil være altfor dyrt å sette i verk ekstra energibesparende tiltak på R6.

– Ytterligere bygningsmessige endringer i den fasen prosjektet nå er i, vil medføre risiko for forsinket framdrift med 4-6 måneder, med en kostnad fra 4-40 millioner kroner. I tillegg kommer estimerte investeringskostnader for tiltakene på 20-27 millioner kroner, skriver hun i sitt svar på Per-Kristian Foss' spørsmål om hvorfor regjeringen ikke vil betale for bedre energiløsninger i det nye regjeringsbygget.

Summene hun oppgir utgjør i verste fall syv prosent og i beste fall 2,6 prosent av prosjektets totale styringsramme på 934 millioner kroner.

Les også: Lover energieffektivt regjeringsbygg

Ikke et problem

Per F. Jørgensen sier 4-5 prosent av samlet byggesum etter deres erfaringer er merkostnaden for et nytt kontorbygg med lavenergistandard og energimerke A, og mener en forsinkelse i byggeprosessen ikke burde være noe problem dersom regjeringen faktisk vil prioritere energieffektivisering:

– Jeg synes Statsbygg bør gjøre økonomiske årskostnadsberegninger basert på deres egne forventninger om fremtidige energipriser. Ved å vurdere fremtidig nivå for elektrisitet og eventuelt fjernvarme i øre/kWh, og legge dette til grunn i beregningene, vil det kanskje vise seg å være lønnsomt å investere 4 – 40 millioner ekstra, sier Jørgensen.

For det er de fremtidige enegiprisene som skal betale for tiltakene, ikke de historiske.

Han legger til at regjeringen burde gå foran som et godt eksempel, ikke minst fordi Enova - som eies av Olje- og energidepartementet - har et forbilledlig støtteprogram for nye bygninger.

Bør klare 120 kWh/m2

Han forventer ikke at regjeringen og Statsbygg skal klare å få energibehovet ned på samme nivå i rehabiliteringsprosjektet Keysers gate 6 og det delvis fredede bygget i Keysersgate 8.

– Ved rehabilitering vil kostnadene være i en annen størrelsesorden, men jeg vet at Storebrand har i underkant av 120 kWh/m2 som mål for rehabiliteringen av det gamle Kværnerbygget på Lysaker, og at Entra jobber mot 120 kWh/m2 i rehabiliteringen av det delvis fredede bygget til NVE i Oslo. Har man et mål kan man oppnå mye både på nybygg og i rehabiliterte bygg. Alt dreier seg om god planlegging og oppfølging, og regjeringen burde ha sagt at de ville ha lavest mulig energiforbruk i byggene sine, sier Jørgensen.

– Flaut for staten

Per-Kristian Foss (H) sier det er flaut at staten ikke legger seg på en høyere standard med det nye regjeringsbygget.

– Det er flaut å se at private utbyggere bygger landets første kontorbygg som kvalifiserer for energimerke A, mens regjeringen sliter for å komme seg ned til energimerke B, sier Foss, og sikter til det nye Bellona-bygget.

Det skal bruke 80 kWh/m2, og byggets grunnstein ble lagt ned av Bellona-leder Frederic Hauge 7. september, få uker etter byggestart for det nye regjeringsbygget.

– Selvfølgelig koster det med energieffektivisering, men staten burde ha bestemt seg tidsnok og fått til et A-bygg. Staten bør være en utbygger som går foran med et godt eksempel og investerer miljøriktig, sier han.

Per-Kristian Foss. Høyre.
FLAU: Høyres stortingsrepresentant Per-Kristian Foss mener det er flaut at staten har lavere energimål for sitt nybygg enn Bellona. Scanpix