Løsningene legger til rette for en industrialisering av både betong- og stålbrubygging, skriver Møre og Romsdal fylkeskommune i en pressemelding.
– Totalt sett er resultatene fra prosjektet svært oppløftende, er konklusjonen i rapporten fra Ulstein-selskapet Prodtex.
Prodtex har beskrevet hvordan en stålbru kan bli bygget ved hjelp av moderne produksjonsteknologi i lokalt etablerte stålfabrikkar. Samtidig har de utviklet sveiseteknologi for å vise at laserhybridsveis er bedre egnet enn tradisjonell MIG-sveis.
– En gavepakke til betongelementindustrien, mener Stein Fergestad i Aas-Jakobsen om rettledningen de har laget for prosjektering og bygging av segmentbruer i betong med spennvidde fra 35 til 60 meter. Arbeidet de har gjort åpner for produksjon av segmentbruer i Norge.
Kofa er delt: Er ei fergekaibru faktisk ei bru?
Ett års arbeid
Startskuddet gikk i oktober i fjor, etter at Møre og Romsdal fylkeskommune inngikk avtaler om to innovasjonsprosjekter for bygging av bruer i framtiden. Prosjektet ble gjort mulig ved hjelp av kompetanse fra Nasjonalt program for leverandørutvikling og med økonomisk støtte fra Innovasjon Norge.
Fredag denne uka blir det en markering i Molde av at innovasjonspartnerskapet er fullført. Da skal dokumentasjonen av prosjektene, som de to innovasjonspartnerne har laget, overleveres til Møre og Romsdal fylkeskommune.
Cowi-sjef sparket 250 ledere og ansatte
Prodtex: Raskere og rimeligere
Tore Roppen i Prodtex sier at de er stolte over at de sammen med Dr techn Olav Olsen og Norconsult vant konkurransen om å få utvikle ny design og produksjonsteknologi for bruer i sterk konkurranse med et kompetent norsk designmiljø.
– Utviklingsprosjektet har hatt ny bru til Nerlandsøya som oppgave. Vår utredning viser at vi kan bygge brua raskere og betydelig rimeligere enn tradisjonelle alternativer. Vi er glade for at tester og design som er laget i prosjektet samsvarer med tekniske krav i håndbøker, og at produksjonsmetoden er bekreftet gjennom å ha levert vår første bru til Statens vegvesen. Vi hadde håpet å gå vidare fra design og godkjenning til bygging av Nerlandsøybrua, slik intensjonen var i denne kontrakten, sier Roppen.
Han sier vidare at de er takknemlige for at administrasjonen og politikerne tok initiativ til å starte prosjektet, heter det i meldingen.
– Det er viktig at fylket bruker rommet som finnes i innkjøpsreglementet til å forbedre prosessene. Lokal kortreist produksjon er et viktig miljøtiltak og bidrar også til bygging av lokal industri som igjen gir nye arbeidsplasser og inntekter til fylket, sier Roppen.
EU satser på renere industri og billigere energi
Aas-Jakobsen: Tilpasset Norge
Også Stein Fergestad i Aas-Jakobsen mener at resultatene av innovasjonspartnerskapet kan komme samfunnet til gode. De har siden 1993 planlagt segmentbruer i utlandet, og med hjelp av Møre og Romsdal fylkeskommune ligger det nå til rette for hvem som helst å starte produksjon i Norge.
– Vår løsning legger til rette for at produksjonen skjer i fabrikkområdet, og innendørs. En industrialisering av bruproduksjonen er økonomisk tilpasset landet vårt, er mer tilpasset en norsk arbeidsstyrke og mer miljøvennlig. Det er litt av fordelen med løsningen. Men det ligger også et element og en mulighet til litt billigere bru, bedre kvalitet og kortere byggetid, sier Fergestad.
.png){kind=logo}
Mennesker og roboter skal konkurrere i halvmaraton
Bakgrunnen for prosjektet
Bakgrunnen for innovasjonsprosjektet var at Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok å redusere investeringskostnadene for bruer med 200 millioner kroner for perioden 2018-2022 og ytterligere 200 millioner kroner for perioden 2022-2027. Samtidig er etterslepet for drift og vedlikehold for perioden 2018-2027 beregnet til 1,3 milliarder kroner.
«Fylkeskommunen har behov for å utvikle framtidens bruer og rehabilitere dagens bruer med nye og mer effektive metoder, som gir fylkeskommunen vesentlig økonomisk gevinst, for på denne måten å løse samfunnsutfordringen som etterslep på tyngre vedlikehold/fornying og behovet for bygging av nye bruer gir», skrev Møre og Romsdal fylkeskommune da den formidlet behovet for potensielle partnere.
USA og Ukraina enige om mineralavtale
