.jpg)
Natt til søndag stiller vi klokken én time fram og får én time mer dagslys om kvelden.
Den siste søndagen i mars klokken 02.00 «hopper vi over» en time og stiller klokken fram til 3. Natt til søndag blir altså en time kortere.
I 2018 foreslo EU-kommisjonen å kutte ut ordningen med sommertid, men konklusjonen lar vente på seg. I fjor ba EU-parlamentets transport- og turismekomité om fortgang i arbeidet.
Venter på EU
– På grunn av pandemien er ikke forslaget ferdigbehandlet i EU-rådet. Norge kommer til å vente på EU før vi tar stilling til hvordan vi løser dette, men det er sannsynlig at vi legger oss på samme linje, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Han har ansvar for Justervesenet og dermed også for riktig tid i Norge.
EU-forslaget om å slutte å stille klokken legger opp til at hvert land skal få velge tidssone. Dermed risikerer vi at noen av landene vi deler tid med i dag, bytter tidssone.
Dermed kan det hende at vi må stille klokken oftere enn før når vi drar utenlands, selv på korte turer i Europa, slik vi allerede gjør om vi reiser til Storbritannia eller Finland.
Stadig flere av klokkene vi omgir oss med, stiller seg selv, men noen må stilles manuelt. Og for dem som sliter med å huske hvilken vei de skal stilles, finnes det flere huskeregler.
Sparer vi strøm på å stille klokka?
Energisparing var årsaken til at man begynte med sommertid. Derfor heter det «daylight saving time» på engelsk. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen.
Ifølge Næringsdepartementet viser «nyere studier (...) at vi i dag sparer omtrent ingenting» på å stille klokken.
En av hovedårsakene til at spareeffekten har gått ned, er at glødepærene i 2012 ble erstattet av LED-pærer i hele EU. LED-pærer bruker 90 prosent mindre energi og har gjort at belysning ikke lenger er noen stor energifaktor.
Forskningen spriker
Europakommisjonen vurderte spørsmålet i 2007 og 2014 og konkluderte med at energibesparelsene var cirka 0,5 prosent av det totale nasjonale strømforbruket. Så kan de lærde strides om hvorvidt det er mye eller «omtrent ingenting».
I 2016 gikk det tyske parlamentet, Bundestag, gjennom all tilgejngelig forskning på feltet. De fant ut at effekten på strømforbruket varierte fra -0,9 til 1 prosent i de forskjellige landene. For Tyskland ga sommertiden en besparelse på 0,8 prosent.
Mens det var liten effekt på oppvarming (-/+ 0,2 prosent), var effektene større på bruk av aircondition. Noen land opplevde en negativ effekt på opptil 9 prosent.
Søndag stilles klokken en time fram. EU ennå ikke bestemt om sommertid skal avvikles
Sommertid bra for solcellestrøm
Den tyske undersøkelsen fra 2016 så også på hvordan sommertid påvirker produksjon av strøm fra solceller. Konklusjonen var at sommertid ga 5 prosent bedre samsvar mellom når solcellene produserte strøm og når forbrukerne brukte strøm.
Altså vil sommertid kunne bedre lønnsomheten ved å ha solceller på taket.
Hvis EUs forslag til slutt blir vedtatt, vil alle land i Europa selv kunne bestemme om de skal slutte med sommertid eller beholde den hele året. Det gir en risiko for økte tidsforskjeller i EU, skriver Næringsdepartementet.
Inviterer Norge til å utvikle atomkraftverk – skal bli Europas nye industri
