Sivilforsvarets lydgivere, populært kalt flyalarmen, testes i fredstid to ganger i året. Det skjer klokken 12 den andre onsdagen i januar og juni. Det betyr at vi kan belage oss på en runde med uling i dag.
Dagens varslingssystem ble bygget ut under den kalde krigen, og er fremdeles den viktigste løsningen for at myndighetene skal kunne varsle befolkningen.
Det vil den også fortsette å være, men myndighetene jobber med en løsning for å kunne supplere med en langt mer moderne teknologi – mobilvarsling. Mobilbasert varsling innebærer at en melding vil kunne kringkastes til alle mobiltelefoner som befinner seg i et utvalgt område.
Dagens system med tyfoner dekker ikke hele landets befolkning, og personer som har hørselshemning hører ikke nødvendigvis flyalarmen når den uler. De har per i dag ingen alternativer.
Målsettingen er at en ny løsning for mobil befolkningsvarslingen skal være operativ innen utløpet av 2022.
Cell broadcast
Regjeringen foreslo 1. april som følge av Ukraina-situasjonen en rekke tiltak for raskt å styrke den sivile beredskapen, deriblant etablering av mobilbasert befolkningsvarsling. Stortinget sluttet seg til forslaget og det er bevilget midler til etablering av befolkningsvarsling basert på cell broadcast-teknologi.
Cell broadcast er et system for umiddelbar befolkningsvarsling gjennom mobilnettet. Under forutsetning av at telefoner er påslått, vil et varsel sendt gjennom dette systemet mottas av mobiltelefoner som befinner seg i et definert område, med egen høy varslingstone og tekst.
Arbeidet med etableringen pågår og ledes av Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap i tett samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Deler av systemet etableres på statens side og mobiloperatørene Ice, Telenor og Telia vil også etablere et Cell Broadcast system i sine mobilnett, opplyser Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
– Presise varsler om fare vil da kunne sendes alle med mobil i hele landet via mobilnettene i løpet av sekunder. Et slikt system vil bidra til å styrke egenberedskapen og være et betydelig løft av samfunnssikkerheten, opplyser kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik til TU.
– En moderne og presis løsning
Å utrede mobilbasert befolkningsvarsling er et arbeid som har foregått siden 2020, etter at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fikk dette i oppdrag av JD.
– Et nytt system for befolkningsvarsling, som bæres av mobilnettene, vil ha som mål å nå ut med informasjon til befolkningen raskt, enten nasjonalt eller avgrensede geografiske områder, ved farer eller store katastrofer som truer eller som er overhengende. Formålet med et slikt varsel er å redusere de negative konsekvensene for liv og helse og andre verdier av hendelsen, har Bondevik tidligere uttalt til TU.
Selv om dagens løsning når ut til mange, mener myndighetene dagens løsning ikke er god nok.
– Sivilforsvarets signalanlegg dekker ikke landets befolkning og gir ikke anledning til å sende presise beskjeder. Mobil befolkningsvarsling vil være en moderne og presis løsning som kan bidra til å berge liv og helse og begrense tap av verdier.
.jpg)
Sekundet skal defineres på nytt – det er ikke gjort på minutter
En slik løsning skal over tid bidra til å øke befolkningens sikkerhet, trygghet og tillit til ansvarlig myndighetsorgan, og vil kunne bidra til en samordnet og konsistent varsling/informasjonsflyt til landets innbyggere når krisen rammer.
Mobilvarsling vil også kunne brukes til flere typer hendelser, og vil ha fordelen med at mottakerne får vite hva som skjer umiddelbart, uten at de selv må oppsøke informasjon etter å ha fått et varsel. Mobilbasert varsling vil også ha fordelen med at det når ut til personer med hørselshemning.
«Viktig melding»
Foreløpig er det altså flyalarmen som er eneste varsling. Klokken 12 tester Sivilforsvaret signalet som betyr «Viktig melding – søk informasjon» i alle kommuner der det er montert varslingsanlegg.
Signalet sendes i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Signalet betyr at du skal søke informasjon i for eksempel radio, tv, aviser, på myndighetenes nettsider og i sosiale medier.
Sivilforsvaret tester varslingsanleggene for å sjekke om de virker, og reparerer det som ikke fungerer.
Rundt om i landet er det cirka 1250 anlegg som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Varslingsanleggene er stort sett plassert i byer og tettsteder og signalene vil kunne høres av over halvparten av befolkningen.
Varslingsanleggene kan bli brukt både i fred og krig. I fredstid kan varslingsanleggene blant annet brukes ved industriulykker med utslipp av giftige eller farlige stoffer. Mens i krig kan anleggene brukes ved fare for angrep.
Fra FM til nødnettet
Selv om varslingssystemet med tyfoner stammer fra den kalde krigen, er også dette modernisert de siste årene.
Da FM-nettet ble stengt ned, påvirket det også flyalarmen, som i alle år har brukt FM-båndet til å sende meldingen om å utløse de nærmere 1250 varslingsanleggene rundt om i landet.
Anleggene er dermed bygget om og signalet utløses i dag via nødnettet.
Den nye løsningen er raskere, og gir i tillegg mulighet for toveiskommunikasjon, slik at man kan se om varselet har kommet frem. Ifølge DSB kan det også virke som om dekningen er bedre i nødnettet, i hvert fall på de stedene varslingsstasjonene er plassert.
I januar 2018 gikk den første landsdekkende testen med oppgradert system.
Easee klaget på den norske ladestandarden. Nå gir de opp
