Vannkraft, hydrogen og oppdrett

Oppdrett kan gjøre hydrogen fra innestengt vannkraft lønnsomt 

Dersom oppdretterne kjøper oksygen.

Hydrogenproduksjon kan bli lønnsomt under gitte forutsetninger.
Hydrogenproduksjon kan bli lønnsomt under gitte forutsetninger. (Illustrasjon: Sintef)
EKSTRA

Dersom oppdretterne kjøper oksygen.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Steffen Møller-Holst er markedsdirektør for hydrogenteknologi i Sintef. Han og mange flere hydrogen-entusiaster har festet blikket på oppdrettsnæringen. Både fordi oppdretterne kan trenge hydrogen, men også fordi de har behov for restproduktene ved hydrogenproduksjon: oksygen og varme.

– I et passe stort smoltanlegg - og dem finnes det mange av - trengs om lag 1000 tonn oksygen per år. Og med de politiske ambisjonene om en femdobling av produksjonen i denne næringen, er potensialet enormt, sier han.

Energirådgiver Lina Vassdal i Møre og Romsdal fylkeskommune var nokså konkret da hun deltok på et seminar i regi av Småkraftforeninga og Norsk Hydrogenforening i Molde forrige uke.

– Vi ser for oss hydrogen til fiskebåter og fôrflåter, og hvor produksjonen kan levere varme og oksygen tilbake til anleggene, sa hun.

Kan gjøre småkraft lønnsomt

En rekke små vannkraftkonsesjoner omfatter såkalt innestengt vannkraft. Det vil si at vannkraften ligger så langt fra kraftnettet, eller i områder med så svakt nett, at det ikke kan transportere ut all kraften som kan produseres. Dermed er det ikke lønnsomt å utnytte dem. Nå ser flere mot hydrogenproduksjon som en mulighet til å gjøre slike konsesjoner lønnsomme likevel. 

Også dette er dyrt. Men om man også selger oksygenet, som er et biprodukt av hydrogenproduksjon ved vannelektrolyse, kan det bli lønnsomt å bygge ut, viser beregninger Sintef har gjort for NVE og Småkraftforeninga.

Mellomstore konsesjoner i områder hvor det er dyrt å knytte seg på kraftnettet er mest aktuelle for hydrogenproduksjon.

Smoltanlegg og landbasert oppdrett er storforbrukere av oksygen. Og grisgrendte strøk med dårlig nett sammenfaller ofte med steder oppdrettsnæringen har valgt å etablere seg. 

Kroneksempel sør i Hordaland

Sintef har sett på flere områder hvor innestengte kraftkonsesjoner kan dra nytte av oppdrettsnæringen, senest i vassdragene i Rullestad i Sør-Hordaland. 

I området er det fire kraftkonsesjoner, men Sintef har sett på de tre av dem som er eid av Småkraftforeninga. En realistisk beregning viser at ved å ikke bygge ut kraftverkene til full kapasitet, men dimensjonere dem til behovet og investere i en optimal dimensjonert elektrolysør (5 MWe), vil man kunne utnytte 73 prosent av kapasiteten til elektrolyseanlegget. 

Gitt optimal utnyttelse av konsesjonene, at oksygenet selges til smoltprodusenten og at hydrogenet selges i regionen, vil utbyggingen av de tre kraftverkene ha en nåverdi på 50 millioner kroner.

Avhenger av prisene

Kraftprodusentene har en åpenbar interesse av å utnytte de innestengte konsesjonene til hydrogenproduksjon, men for oppdretterne vil prisen avgjøre om de velger å kjøpe oksygen fra kraftleverandørene eller andre. 

Konsesjonseierne i Rullestad-området er avhengige av å selge oksygen til Mowi (tidligere Marine Harvest) sitt smoltanlegg, Fjæra. Signe Jordal er driftsleder for Fjæra. Hun er usikker på om kraftutbyggingen vil bety besparelser for dem.

– Det er vanskelig å si. I dag leverer AGA oksygen til oss, så det kommer helt an på prisen vi eventuelt får fra de lokale leverandørene. Foreløpig har vi ikke hørt noe om til hvilke priser de kan levere oksygen. Kanskje kan de være mer leveringssikre hvis veiene er stengt av ras, sier Jordal og presiserer at de per i dag ikke har problemer med leveringssikkerheten på oksygen. 

Tror oppdretterne kan spare penger og miljø

Generelt sett er hun positiv til konseptet.

– Jeg har ikke satt meg veldig godt inn i saken, men i utgangspunktet er både kraft og oksygen noe vi kan benytte oss av. Samtidig er vi positive til næringsutvikling. Jeg tror ikke man kan leve kun av oksygenproduksjonen, men om man produserer hydrogen og samtidig bruker overskuddsvarmen til noe, så kan det ha noe for seg, sier hun.

Møller-Holst mener Mowi også vil spare miljøet ved å kjøpe oksygen lokalt. Han viser til regjeringens mål om å femdoble oppdrettsnæringen innen 2050.

– En slik formiddabel vekst fordrer at man utvikler næringen på miljøets premisser. I lys av det vil typisk lokal utnyttelse av energi være relevant. Rullestad er kroneksempelet på det vi kaller sirkulær økonomi, sier han.

Regjeringens mål om vekst i oppdrett er basert på framskrivninger gjort av Sintef.

Vil ha dieselforbud

På et hydrogenseminar i Molde forrige uke var kombinasjonen fiskeoppdrett og hydrogen et av de store temaene. Der ble ikke bare oppdretterne nevnt som kjøpere av oksygen, men også som sluttbrukere av hydrogen for å erstatte dieseldrevne anlegg og båter.

– Oppdretten går stort sett på diesel. Her burde staten innført et krav om nullutslipp. Men havmerder kan ikke ha landstrøm, så da må man ha tilgjengelig hydrogen. Et normalt anlegg bruker ikke så mange hundre kilo i uka. Hovedargumentet mot hydrogen er at det er sløsing med energi. Men hvis du utnytter både overskuddsvarmen og oksygenet er det ikke sløsing – da bruker du alt, sa Thomas Bjørdal, daglig leder i Norsk Vindenergisenter, på konferansen. 

Møller-Holst blir overrasket om det ikke kommer et forbud mot diesel i oppdrettsnæringen.

– Jeg kjenner ikke til at det er konkrete lovendringer på gang, men min generelle refleksjon er at når man er så ambisiøse at man ikke skal selge fossilbiler om seks år, er det å forvente at det kommer restriksjoner også på dieselbruken i oppdrettsnæringen. Alt vil måtte gå den veien, sier han.

Han blir svært forundret om det ikke kommer et slik vedtak fram mot 2030, og viser til at hydrogenteknologi i mange tilfeller vil være eneste alternativ.

– Man er er helt avhengige av kraftnettet om man skal legge kabler for landstrøm til oppdrettsanlegg, og i grisgrendte strøk er det vanligvis svake nett. I slike områder er det kun ett nullutslippsalternativ igjen, nemlig bruk av hydrogen i brenselceller, sier Møller-Holst.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå