Svein Richard Brandtzæg begynte som sommervikar i Hydro i 1979 og jobbet seg opp til han i 2009 ble utnevnt til konsernsjef.
Svein Richard Brandtzæg begynte som sommervikar i Hydro i 1979 og jobbet seg opp til han i 2009 ble utnevnt til konsernsjef. (Bilde: Tore Stensvold)
EKSTRA

Svein Richard Brandtzæg Hydro

Hydro skal vinne VM i aluminiumsproduksjon med Karmøy Pilot

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg er en rolig og behersket mann. Men så snart vi kommer inn på teknologi og produksjon, lener han seg fram over bordet og blir skikkelig ivrig. 

I løpet av høsten 2017 begynner Hydro å produsere aluminium med verdens mest energieffektive prosess. I 48 produksjonsceller benyttes Hydros HAL4e-teknologi.

Verdensgjennomsnittet er i overkant av 14 kilowattimer strøm for å produsere 1 kg aluminium. På Karmøy vil HAL4e-cellene kun bruke 12,3 kWh pr kilo.

– Vi setter verdensrekord med HAL4e-teknologien på Karmøy. Men vi strekker oss enda litt lenger. Vi skal ned i 11,5 kWh/kg med 12 HAL4e Ultra-celler, sier Svein Richard Brandtzæg til TU. 

Teknologien er utviklet og testet på flere celler i Årdal. De 12 HAL4e Ultra-celler bygges med enda en videreutviklet teknologi som presser energibruken ned mot yttergrensen for hva som er teoretisk mulig.

Hydro er trygg på at det også skal gå i større skala, men bygger pilotanlegget på Karmøy for å bevise det i industriell skala.

Lært fra bånn

Brandtzæg startet med sommerjobb i Hydro i 1979, helt nederst i produksjonshierarkiet, og jobbet seg oppover og tok doktorgrad i materialteknologi.

Han har hatt ulike lederstillinger, alt fra opplæringsleder og teknisk sjef, til støperi- og markedssjef. Få toppsjefer kjenner produksjonsprosessene i egen bedrift så godt som ham.

Digitalisering er «buzzordet» alle industriledere slenger ut og smykker seg med. For Brandtzæg er det mye mer konkret.

Han kan i detalj fortelle hvordan Hydro er i ferd med å vinne enda flere mesterskap ved hjelp av sensorer, datasignaler og behandlingen av dem. Og hvordan det slår ut på tallene Hydro imponerer med, enten det er produksjonstall, effektivisering eller økonomi.

Operatør og ingeniørbeslutning

– I 1979 jobba jeg på en celle. Jeg rapporterte til en formann som justerte cella ut fra kunnskap og erfaring, det vil si sin subjektive oppfatning av hva som ga best produksjon. En annen formann ville justere cella annerledes. Resultatet var at produksjon gikk opp og ned og kvaliteten varierte, sier Brandtzæg.

I dag har en operatør helt andre verktøy tilgjengelig. Sensorer forer produksjonssystemene med informasjon.

– Operatørene har tilgang på prosessdata som vi ikke hadde tilgang på før. I dag styrer operatørene produksjonen og tar ingeniørbeslutninger, sier Brandtzæg.

Tiden da en operatør eller formann kunne styre på ren «feeling» er over.

På Karmøy vil digitalisering nå nye høyder. Her skal enda flere sensorer sørge for «big data» som kan analyseres i sanntid og brukes til å styre prosessene i enda større grad. Enda lenger fram ligger en «lærende prosess»  - så å si en form for kunstig intelligens.

Men uten mennesker vil heller ikke Hydro kunne produserer aluminium.

Helse, sikkerhet og kontroll

– Grensesnittet menneske-maskin er særdeles viktig, påpeker Brandtzæg, som hevder at HMS-kultur, verdier og samfunnsansvar preger hele bedriften, uansett land.

Selskapet har implementert det de kaller Aluminium Metal Business System i hele konsernet.

– Stabil og sikker drift er fundamentet i forretningsmodellen vår og danner grunnlaget for gode økonomiske resultater, sier Brandtzæg.

Tallene for 2016 som helhet er ikke klare på en stund, men i løpet av de ni første månedene i fjor, omsatte konsernet for cirka 60 milliarder kroner med et underliggende resultat før finansposter og skatt på 4,5 milliarder kroner. I 2015 var driftsinntektene på 87 milliarder kroner og underliggende resultat på 9,7 milliarder før skatt og finansposter.

2016 ser ifølge konsernsjefen ut til å ha blitt det beste sikkerhetsåret i Hydros 111-årige historie. Året ble avsluttet med en skadefri desembermåned for de 13.000 ansatte i selskapet, og Brandtzæg mener det er tett korrelasjon mellom god sikkerhetsstatistikk og gode produksjonstall.

– Har du ikke kontroll, blir det mye brannslukking og det kan oppstå farlige situasjoner. Med kontroll har du en sikker arbeidsplass og får bedre styring av produksjonen, sier Brandtzæg.

Overgår kapasitet

Konsernsjefen bruker ikke store bokstaver når han snakker. Lavmælt, men ivrig, skryter han av hvordan fabrikker og anlegg kjører over oppgitt produksjonskapasitet.

– I Brasil produserte vi i tredje kvartal med en årstakt på 11 millioner tonn bauxitt ved gruven i Paragominas, mens designkapasiteten er 9,9 millioner tonn. Tilsvarende er designkapasiteten ved Alunorte 6,3 millioner mens vi kom opp i en takt tilsvarende 6,5 millioner tonn i tredje kvartal, sier Brandtzæg. Han mener dette er resultater av langsiktig og målrettet engasjement i en svært kompetent og hardt-arbeidende organisasjon.

Hydro er snart alene igjen som helintegrert aluminiumsselskap, det vil si at de eier hele produksjonskjeden, fra utvinning av bauxitt, som er grunnlaget for produksjon av alumina, som er råstoffet for alle smelteverkene. 

Norsk Hydro ASA

  • Grunnlagt: 1905
  • Forretningsområder: Bauksitt & Alumina, Primærmetall, Valsede Produkter, Energi
  • Antall ansatte: 13.000
  • Selskapet har virksomhet i mer enn 40 land over hele verden
  • Mer enn 85 års erfaring som produsent av lettmetall
  • Utvinner bauksitt i Brasil
  • Raffinerer alumina i Brasil
  • Produserer aluminium primærmetall i:
    • Qatar
    • Brasil
    • Tyskland
    • Norge (Husnes, Høyanger, Karmøy, Sunndal, Årdal)
    • Slovakia
    • Canada
  • Markedsleder innen omsmelting og resirkulering av aluminium.
  • Sterk posisjon innen produksjon og leveranser av støpte, valsete og ekstruderte produkter til emballasje-, bil- og byggindustrien.

– Vi kjenner kvaliteten på våre produkter og er sikret jevn kvalitet på alumina til våre verk, påpeker konsernsjefen.

Han er stolt over at til og med Kina kjøper alumina fra dem på grunn av kvaliteten. Stolt er han også over NTNU-miljøet.

– En av de største styrkene til Hydro er det tette samarbeidet vi har med universitets- og høyskolemiljøer med topp kompetanse. I Trondheim sitter de på laboratorieutstyr vi som selskap ikke kan ha. Det gir oss unik innsikt i egenskapene til metallet på atomnivå, sier materialteknologen med anerkjennelse.

Resirkulering

Hydro har investert betydelig i resirkuleringsanlegg for aluminium, både i Tyskland og andre steder. I Norge tar anlegget i Holmestrand hånd om alle aluminiumsbokser som er pantet her i landet.

Det mest moderne anlegget er i Neuss i Tyskland. Der har Hydro sikret seg den mest avanserte sorteringsteknologien og anlegget for behandling av aluminiumsavfall, i tillegg til at selskapet har bygget en helt ny fabrikk for resirkulering av drikkebokser.

Det er investert nær 60 millioner euro i resirkuleringsanleggene i Neuss og Dormagen, nær Düsseldorf. Hydro vil ta imot resirkulerte aluminiumsbokser fra Tyskland og øvrige markeder i Europa. Det resirkuleres årlig 30 milliarder bokser i Europa, som gir 450.000 tonn aluminium. Om lag 10 prosent av disse drikkeboksene vil Hydro resirkulere i Neuss, noe som vil spare 350.000 tonn CO2-utslipp i året, sammenliknet med bruk av primæraluminium.

Anlegget kan ta imot aluminiumsavfall med opptil 20 prosent urenhet.

Med verdens mest avanserte sorteringsteknologi kan aluminium sorteres i ulike fraksjoner ut fra legering.

– Ved å resirkulere aluminium benyttes kun fem prosent av energien. Verdien av det resirkulerte metallet er dermed svært høy og kvaliteten er like god som primæraluminium, slik at også dette metallet kan brukes til avanserte produkter, sier Brandtzæg.

Grønt

Den grønne profilen går gjennom alt Hydro foretar seg og kommuniserer. Målet er å være klimanøytrale i 2020. Det vil si at produksjonen og de produktene som lages av aluminium ikke skal medføre økte utslipp av CO2.

I Brasil prøver Hydro å plante tidligere bauxittfelt med trær like tett som regnskogen som ble hugget ned på 70-tallet, før Hydros tid.

For Hydro er det et poeng å vise at aluminium med stor fordel kan erstatte stål og tyngre metaller i blant annet biler, bygninger og produkter.

På bygningssiden kan lettere fasader være en fordel når det bygges i høyden, og aluminium brukes for å gi doble fasader som gir redusert behov for kjøling i varme strøk.

Prestisjekunder

Bilfabrikantene med de mest eksklusive merkene er i tett dialog med Hydro, blant dem er både Audi, Mercedes, BMW, Porsche og Tesla. Valset aluminium kan erstatte stål i blant annet karosserideler som dører og «hang-on parts», som de kalles.

Dersom en bil blir 1 kilo lettere, vil det bety 15-20 kilo redusert klimautslipp over bilens levetid. Lettere fossildrevne biler betyr lavere drivstoffutgifter, og el-biler ønsker å ha så små batterier som mulig av kjørelengdehensyn.

Men bilprodusentene setter strenge krav til kvalitet og egenskaper, som Hydros valseverk i Neuss kan tilfredsstille. En tredje linje er straks klar for produksjon.

– Det er krevende kunder, men våre ingeniører og forskere er i nært samarbeid med bilfabrikantenes utviklingsavdelinger for å komme fram til de beste legeringene. Sammen finner vi nye bruksområder, sier konsernsjefen.

Elektrolysecelle: Skissen viser et tverrsnitt av en elektrolysecelle, hvor to rekker med anoder senkes ned i en smelte av kryolitt og fluorid. Ved å kjøre likestrøm (oransje piler) gjennom anoden og over i katoden reagerer oksygenet i råstoffet aluminiumoksid med karbonet i anoden og frigjør rent aluminium.
Elektrolysecelle: Skissen viser et tverrsnitt av en elektrolysecelle, hvor to rekker med anoder senkes ned i en smelte av kryolitt og fluorid. Ved å kjøre likestrøm (oransje piler) gjennom anoden og over i katoden reagerer oksygenet i råstoffet aluminiumoksid med karbonet i anoden og frigjør rent aluminium. Foto: Hydro

Høy ledningsevne

Slik lages aluminium

  • Aluminiumsoksid framstilles fra aluminiumsholdig mineral (bauxitt).
  • Det må 4–5 kg bauxitt til for å lage 2 kg aluminiumsoksid, som via elektrolyse med tilsetning av karbon (0,4 kg), aluminiumsfluorid (50 g) og kryolitt (50 g), blir til 1 kg aluminium.
  • Det går med ca. 13–15 kWh energi for hver kilo aluminium. Det dannes ca. 1,6 kg CO2 i elektrolyseprosessen. Ved resirkulering, trengs bare 5 prosent av energien. Aluminium kan resirkuleres så å si i det uendelige.
  • Med HAL4e skal Hydro presse grensen for energi­forbruk ned til 12,3 kilowattimer per kilo produsert aluminium (kWh/kilo), samtidig som produktiviteten ved cellen holdes på et veldig høyt nivå. I dag ligger verdensgjennomsnittet på 14 kilowattimer per kilo produsert, med en strømtetthet og dermed produktivitet, som er mye lavere enn den som Hydro jobber med å realisere.
  • CO2-utslippene skal samtidig ned til omtrent 500 kilo per tonn aluminium, noe som er verdensledende. Allerede før teknologien er implementert i ordinær drift, jobber forskerne med neste versjon av teknologien, HAL4e Ultra. Der er målet å komme ned mot 11,5 kWh/kilo og 1,5 kg CO2.
  • Aluminiumproduksjon er meget energi­krevende. Prosessforbedringer har medført reduksjon i energiforbruket fra cirka 50 kWh per kg aluminium i 1900, til 20 kWh i 1940, ned i cirka 13–14 kWh per kg i dag.

Aluminium kan også erstatte kobber i rør, kabler og varmevekslere. Aluminium har god ledningsevne både for strøm og varme. Aluminiumskabler trenger noe større diameter for å lede like mye strøm som kobber, men kan likevel gjøre en bil 10-15 kilo lettere.

Ifølge Hydro er det en to-sifret vekst i bruk av aluminium i stedet for kobber i ledninger. Ikke er det så utsatt for tyveri heller.

Hydro er stadig i kontakt med kunder for å finne nye bruksområder.

Men det er slett ikke alltid Hydro treffer sluttkunden. Det er selskaper som Sapa, der Hydro har 50 prosent av aksjene, og andre produsenter av ferdige produkter som har mest sluttbrukerkontakt.

- Vi jobber derfor tett med Sapa, sier Brandtzæg.

Markedsvekst

På verdensmarkedet er det grovt sett tilnærmet balanse i produksjon og etterspørsel. Aluminium produsert i Europa blir i hovedsak brukt i Europa og amerikansk aluminium forblir gjerne der.

Ifølge de siste beregninger er det i årene fremover vente en etterspørselsvekst i Europa og USA på 2-3 prosent, og omtrent det doble i Kina. Resirkulert aluminium er ettertraktet med cirka 5 prosent økt etterspørsel.

Kina har hatt en eksplosiv vekst i produksjonen og bidrar med nesten 30 millioner tonn, cirka 50 prosent av verdensproduksjonen. Landet er nå i ferd med å stenge ned ulønnsomme fabrikker. Likevel er det overproduksjon.

Ren vannkraft

Hydro hadde helst sett at enda flere kinesiske produsenter stengte. Ikke minst på grunn av miljøet.

Kinesiske aluminiumsverk fyres gjerne på kull og er ikke på langt nær så effektive som norske og europeiske.

Norskprodusert aluminium slipper ut omtrent 3,5 kg CO2 per produsert kilo når vi tar med hele verdikjeden fra gruve til ferdig produkt. Tilsvarende i Kina er 18-20 kilo CO2.

– Selv om større aluminiumsproduksjon i Norge vil gi økt nasjonalt CO2-utslipp, vil vi spare 15-16 kilo CO2 om den erstatter 1 kilo aluminium fra Kina. Dermed blir det en global gevinst, sier Brandtzæg.

Slik vil hallen til Hydro Karmøy Pilot se ut med 48 HAL4e-celler og 12 HAL4e Ultra-celler.
Slik vil hallen til Hydro Karmøy Pilot se ut med 48 HAL4e-celler og 12 HAL4e Ultra-celler. Foto: Hydro

Det var den logikken Enova fulgte da de ga 1,5 milliarder kroner i støtte til Karmøy-piloten.

Ett av kriteriene for at EØS godtok støtten, er at en del av de teknologiske nyvinningene kan komme andre aluminiumsprodusenter til gode. For Hydros del betyr det at elementer av HAL4e-teknologien tas i bruk ved de eksisterende verkene etter hvert som celler skal erstattes.

– Det blir en gradvis innfasing av HAL4e. En celle har 5-6 års levetid før vi må skifte ut store deler av den, så det kan være naturlig å skifte til ny celleteknologi dersom det er praktisk mulig, blant annet med tanke på strømtilførsel og infrastruktur for øvrig, sier Brandtzæg.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)