KLIMA

Hvordan sikre infrastruktur mot et klima i stor endring?

Et våtere og villere vær øker påkjenningene på bygg og infrastruktur. Vi har undersøkt om et populært sertifiseringsverktøy for bærekraft kan sikre god klimatilpasning for infrastruktur.

Et varmere og våtere klima har gjort seg utslag i flere alvorlige rasulykker også i Norge. Dette jordraset gikk i Malvik 4. mai i fjor. Kommunene vil ha nytte av en veileder som Breeam Instrastructure for å bygge boliger i områder som ikke risikerer ras, skriver innleggsforfatterne.
Et varmere og våtere klima har gjort seg utslag i flere alvorlige rasulykker også i Norge. Dette jordraset gikk i Malvik 4. mai i fjor. Kommunene vil ha nytte av en veileder som Breeam Instrastructure for å bygge boliger i områder som ikke risikerer ras, skriver innleggsforfatterne. Foto: Joakim Halvorsen/NTB

Da Riksrevisjonen undersøkte status for klimatilpasning av bygg og infrastruktur i Norge, var resultatet en knusende rapport. Kostnadene ved å ruste opp dagens infrastruktur er anslått til over tre tusen milliarder kroner. Det er derfor kjærkomment med bedre verktøy for å sikre klimatilpasning av infrastruktur.

Den britiske sertifiseringsordningen CEEQUAL, som nylig endret navn til BREEAM Infrastructure, skal hjelpe utbyggere og planleggere med å sikre bærekraft i infrastrukturprosjekter. I Norge har aktører som Bane Nor, Statens vegvesen og Nye veier tatt ordningen i bruk, og tidligere i år har Grønn byggallianse lansert en norsk veileder til BREEAM Infrastructure.

Erfaringer fra gjennomførte BREEAM Infrastructure-prosjekter i Norge viser at bruk av ordningen fører til lavere kostnader og betydelige klima- og miljøgevinster gjennom utslippsreduksjon, smart materialbruk og massehåndtering. Med økt søkelys på norske klimautfordringer i den nye veilederen kan verktøyet blir enda bedre for systematisk klimatilpasning av infrastruktur.

Tar hensyn til lokale forhold

BREEAM Infrastructure finnes i to utgaver, én for Storbritannia og Irland og en internasjonal. Den norske veilederen følger den internasjonale versjonen av sertifiseringsmanualen og henviser til norske kilder og hvordan dokumentasjon kan gjøres i Norge. Den norske veilederen gir mulighet til i større grad å ta hensyn til norsk geografi, jordsmonn og risiko som er spesielt relevant for oss.

Eli Sandberg (t.v.) og Katrin Knoth.
Det er grunn til å vente hyppigere jordskred og steinras grunnet temperaturforandringer, samt mer og kraftigere nedbør, påpeker Eli Sandberg (f.v.) og Katrin Knoth, som jobber i Sintef. Foto: Sintef

BREEAM Infrastructure inneholder en rekke krav til bærekraftsytelser. Tjue av 217 kriterier i den internasjonale manualen dekker klimatilpasning, og de fleste kriteriene gjelder planleggingsfasen. Her inngår å gjennomføre en risikoanalyse og å utarbeide en plan for å oppnå en konstruksjon som er motstandsdyktig mot fremtidige klimabelastninger.

Må inn tidlig i prosessen

Det er viktig og riktig å konsentrere seg om klimatilpasning tidlig i planprosessen. Planleggingen påvirker også utformingen og drift og vedlikehold. Investeringer i infrastruktur er kostbart, og funksjonen skal opprettholdes over lang tid.

BREEAM Infrastructure legger mer vekt på flom og overvann enn andre naturfarer. De siste månedene har imidlertid igjen vist at Norge har store utfordringer knyttet til kvikkleire og skred.

Det er grunn til å vente hyppigere jordskred og steinras grunnet temperaturforandringer, samt mer og kraftigere nedbør. Klimaendringene kan også påvirke hvordan kvikkleire oppfører seg i områder der det allerede eksisterer eller er planlagt infrastruktur. Det er derfor svært viktig å kartlegge geologiske forhold og løsmasser i det området man skal bygge, og dette bør komme fram i den norske veilederen. Vi ser også et behov for i større grad å ta hensyn til mer snikende klimarisiko, som høyere temperaturer og havnivåstigning.

Les også

Bevaring av matjord

Mange av de store infrastrukturprosjektene berører matjord og myrområder. Med tanke på både klimaendringer og en ustabil politisk situasjon, mener vi at bevaring av matjord bør inngå som eget punkt i den norske veilederen.

Myrer og våtmarker har flere viktige funksjoner. De fungerer som karbonlager og har stor betydning for flomdemping og biodiversitet. For å nå de globale klimamålene, FNs bærekraftmål og den foreslåtte konvensjonen om bevaring av biologisk mangfold, trengs det intakte og velfungerende våtmarker. Bevaring av myr inngår ikke som et kriterium i sertifiseringsordningen, men bør likevel være et eget punkt i den norske veilederen.

EU-taksonomien

Klimatilpasning er ett av seks miljømål i EU-taksonomien for bærekraftig finans. Bygging av infrastruktur for bærekraftig mobilitet og fornybar energi kan klassifiseres som en grønn aktivitet etter de tekniske kriteriene. Det stilles eksempelvis krav til risikoanalyse og miljøkonsekvensanalyse, som kan bidra til bedre klimatilpasning i infrastrukturprosjekter.

Ved neste revisjon av BREEAM Infrastructure-veilederen bør, i tillegg til tilpasning til norske forhold, EU-taksonomien hensyntas. Store private selskaper må forholde seg til taksonomien, og den vil sette preg på næringslivet fremover.

Det anses som en stor fordel å utarbeide nasjonale veiledere for sertifiseringsverktøy som BREEAM Infrastructure. Når Grønn byggallianse skal jobbe videre med den norske veilederen, er det en god mulighet til å harmonere med BREEAM-NOR og EU-taksonomien. I tillegg kan det med fordel settes mer fokus på klimatilpasning og nasjonale problemstillinger for å sikre at ny infrastruktur bygges slik at den kan vare i lang tid framover.

Innlegget ble først publisert i TU-magasinet. nr. 11/2022

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.