TRAFIKK OG ITS

Hvor mye sliter det på veien? Innlandet tester tømmerbiler på opptil 74 tonn

I Innlandet er det startet opp et prøveprosjekt for å teste ut om vogntog med en vekt på 74 tonn kan kjøre på det offentlige veinettet.

Stein Tronsmoen var med på første prøvekjøring av tømmerbiler med vekt på 74 tonn på Gravbergsvegen i Våler.
Stein Tronsmoen var med på første prøvekjøring av tømmerbiler med vekt på 74 tonn på Gravbergsvegen i Våler. Foto: Silja Lena Løken, Statens vegvesen
25. sep. 2020 - 13:19

Fylkestinget sluttet seg i april til at fylkesveier i minst åtte kommuner i Innlandet kan benyttes i prøveprosjektet.

I dag er den maksimalt tillatte totalvekten for transport på veinettet i Norge 60 tonn. Resultatene fra prøveprosjektet kan føre til endringer i tillatt totalvekt på tømmertransport på veier i hele landet.

Strukturar på og ved havet er utsett for store belastingar.
Les også

Modellerer ekstreme påkjenninger på skip og oljeplattformer med ny metode

Prøveperiode på inntil fem år

Fylkestinget i Innlandet godkjente i april at utvalgte fylkesveier i Elverum, Grue, Kongsvinger, Stor-Elvdal, Trysil, Våler, Åmot og Åsnes kan benyttes i prøveperioden, skriver Innlandet fylkeskommune i en melding.

– Fylkestinget godkjente også at en strekning på fylkesvei 2094 Gravbergsvegen kan benyttes som prøvestrekning med gjentatt kjøring med tømmervogntog på inntil både 74 tonn og 60 tonn totalvekt, sier Stein Tronsmoen, leder av utvalg for samferdsel i Innlandet fylkeskommune.

Første prøvekjøring er gjennomført på Gravbergsvegen i Våler i Solør. <i>Foto:  Silja Lena Løken, Statens vegvesen</i>
Første prøvekjøring er gjennomført på Gravbergsvegen i Våler i Solør. Foto:  Silja Lena Løken, Statens vegvesen

På Gravbergsvegen i Våler ble den første prøvekjøringen gjennomført denne uken. Det er også planlagt en prøvekjøring på samme strekning ved teleløsningen til våren.

Prøveordningen har en varighet på tre år og prøveordningen vil evalueres da. Det er åpnet for at kjøretøyene som deltar i ordningen har anledning til å kjøre på de samme veiene i ytterligere to år.

Satellittbildet med klorofylldata viser algeoppblomstringen (rødt) utenfor kysten av Danmark den 3. april. dataene er bearbeidet av det svenske meteorologiske instituttet SMHI.
Les også

Skadelig algeoppblomstring på vei: – Vi kan jo håpe på ordentlig dårlig vær

Viktig for tømmernæringen

I dag er den maksimalt tillatte totalvekten for transport på vegnettet i Norge 60 tonn.

– Dersom konklusjonen på prøveprosjektet er at hele eller deler av vegnettet kan godkjennes for vogntog med en totalvekt på totalt 74 tonn, vil det bedre rammevilkårene for skogbruksnæringen. Det er gledelig. Vi i Innlandet fylkeskommune er opptatt av å gi rammevilkår slik at skogbruksnæringen kan utvikle seg, sier Tronsmoen i meldingen.

Det norske prestisjeprosjektet Northern Lights første fase ble satt i gang i september i fjor.
Les også

Manglende bygging truer EUs ambisiøse mål

Hvordan bryter lasten ned veien?

– Hensikten med bæreevneforsøket er også, under kontrollerte forhold, å undersøke generelle mekanismer som påvirker nedbrytning av vei. Vi kjører intensive målinger med fallodd, spor og jevnhet på teststrekningen, forteller Heine Arntzen Toftegaard, fungerende prosjektleder i Statens vegvesen, i en melding fra Vegvesenet.

På Gravbergsvegen sør for Elverum har nå to konvoier, en med 60-tonnere og sju akslinger og en med 74-tonnere og ni akslinger, i to dager kjørt tur/retur i faste felt for å teste om tyngre vogntog med flere akslinger forårsaker en endret nedbrytning av veien.

LNG-terminal i franske Fos-sur-Mer. Frankrike importerer mye LNG fra Russland.
Les også

Russisk gass splitter EU – import av gass på skip øker

Ny testkjøring til våren

Resultatene fra høstens forsøk vil danne en god referanse for neste testkjøring, våren 2021. Det er i teleløsningen man først og fremst forventer å se stor nedbrytning av veien. Aksellast og antall akselpasseringer har stor innvirkning. Det har også bredden på hjulene og type hjulkonfigurasjon.

Generelt vil det kunne være gunstig å benytte 74 tonns vogntog fremfor 60 tonns for å frakte et gitt antall tonn tømmer. Årsaken er i første rekke at det vil være behov for færre turer. Men flere betingelser må være oppfylt, blant annet at bruene tåler vekten og at vegnettet tåler 10 tonns aksellast. I en del situasjoner vil mange påfølgende aksler i samme spor kunne gi økt pumpeeffekt og dermed økt vegslitasje. Pumpeeffekt er et problem ved store nedbørsmengder og i teleløsning.

Under bæreevneforsøket til våren vil etatene for første gang kunne vitenskapelig studere pumpeeffekt under norske forhold. Det er også engasjert en mastergradsstudent fra NMBU for å bidra med økt kunnskap innen feltet, heter det i Vegvesenets melding.

Snøkaos eller bare utfordringer? Kampen om plassen i byene våre har aldri har vært større. Mange steder finnes det ikke plasser å frakte vekk snøen til, sier NTNU-professor Alex Klein-Paste.
Les også

– Prisen for å unngå kaos er skyhøy

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.