Vi har nylig gitt ut vår første fremskriving av verdens energifremtid i rapporten– «Energy Transition Outlook 2017». Her gjør vi en prognose av hvordan verdens energiforbruk vil arte seg frem til 2050.
Vi viser for eksempel at utbredelsen av fornybar energi og salg av elbiler vil fortsette sin sterke vekst, samt at verdens energiforbruk – faktisk nettop grunnet den samme utviklingen – vil stabilseres om drøyt ti år.
Vi viser også at oljeetterspørsel på ganske kort sikt vil falle, mens etterspørsel etter gass vil vokse i flere år. Vi får stadig spørsmål om hvordan usikkerheten i vår prognose er håndert, og hvordan vår metode skiller seg fra fremskrivninger som for eksempel IEA gjør når de legger frem alternative scenarier.
Vi ønsker å være transparent på hvordan vi gjør våre fremskrivninger og det følgende er et forsøk på slik avklaring.
Randers viktig rådgiver
Som en kunnskaps- og ingeniørpreget kompetansebedrift, jobber vi mye med matematiske modeller som simulerer og analyseres av datamaskiner. Vår energifremskriving er ikke noe unntak. Vi har bygget våre modeller basert på systemdynamikk, som kort fortalt er reguleringsteknikk anvendt på sosiale systemer, i Jay Forrester’s tradisjon.
Vår tilnærming har videre vært deterministisk, det vil si vi har tatt med oss forventet verdi på modellens parametre.
Professor Jørgen Randers har siden tidlig på 70 tallet jobbet i samme tradisjon. Han var medforfatter av den klassiske analysen «Limits to Growth» i 1972 og han er i dag en global kapasitet på dette området. Randers har vært en viktig rådgiver for oss når vi har bygget opp vårt eget kompetansemiljø på dette området.
Sammen lanserte vi vår første fremskrivning som en del rapporten «Future of Spaceship Earth» som ble lansert i FN i September 2016. De siste 12 måndedene har vi gått dypere inn i verdens energifremtid.
- Les kommentaren: Hei, oljearbeider. Du er ikke glemt!
Feedback sentralt
Vår modell, vist nedenfor, ser på ti ulike regioner, brutt ned på ulike konsum-sektorer, inkludert blant annet skip og biler og tar for seg absolutt hele verdens forbruk av energi i dag og inn i fremtiden. Hoveddriverne er befolkningsvekst og produktivitet.
.png)
I motsetning til «industristandarden» FN, har vi bygget på den konkurrerende demografi-modellen til Wittgenstein Center som i større grad legger vekt på hvordan urbanisering og utdanning av kvinner gir en begrensende effekt på fertilitet.
I samarbeid med Randers har vi laget vår egen, kausale, modell av fremtidens produktivitetsvekst. Denne viser at produktivitetsveksten vil fortsatt avta i rike land etter hvert som vi går inn i en tjeneste økonomi. I vår modell ser vi for oss at økonomisk vekst vil reduseres fremover, mest i de rike landene.
Vi analyserer videre energitilbudet - produksjon av energi generelt og elektrisitet spesielt. Tilbudet påvirker etterspørselen og omvendt: Feedback er sentralt i vår modell. Modellen simulerer en verden der teknologi og erfaring driver kostnader ned, og ressursknapphet driver kostnadene opp. Teknologien «vinner» og kostnadene blir stadig lavere, spesielt for sol- og vindenergi, men også for olje og gass.
Analysen som går til 2050, tar for seg utviklingen i ti ulike regioner, og ser eksempelvis på vei, fly, skinnegående og skipstransport. Den viser at veksten i verdens energiforbruk vil forsvinne innen femten år. En allerede etablert nedadgående trend med hensyn til kullforbruk vil fortsette. Forbruk av olje vil nå en topp innen få år, for deretter å avta. Gassproduksjonen vil vokse i tyve år til. Andelen elektrisk kraft vil bli mer enn fordoblet før 2050 og på dette tidspunkt tilfredsstille omlag 40 prosent av energibehovet. På samme tid vil bilparken i hovedsak være elektrifisert, og mengden solenergi vil ha vokst om lag 85 ganger i forhold til hva den utgjør i dag.
- Hun vokste opp i en tid da folk var stolte over å jobbe i oljen: Nå endrer hun Statoil med fornybar energi
Usikkert rundt usikkerhet
Men er vi sikre på at fremtidens forbruk eller kostnader blir som forutsatt? Svaret er at det kan ingen være. I vår utviklingsprosess har vi gått gjennom historiske data for alle sektorer og diskutert dem blant et hundretall av våre kolleger i tillegg til et nettverk av eksterne eksperter. Vi er tross alt 13 000 fagfolk i over 100 land, hvorav om lag 70 prosent til daglig eller indirekte har sitt fokus på ulike deler av energiendringene.
Så har vi bearbeidet modellen slik at den har vært i stand til å reprodusere historien siden 1980. Vår modell er ingen økonometrisk, statistisk modell, men en modell der strukturen driver resultatene i tråd med vår tradisjons tilnærming. Ekspertise og subjektivt skjønn har gått hånd i hånd med statistiske og andre estimeringsmetoder og utfylt hverandre.
Ekspertisen har som nevnt ikke bare vært vår egen, men samarbeidspartnere i akademia, finans samt eksperter fra de mange industrier vi er engasjert i.
I våre vanlig tekniske og/eller økonomiske modeller estimerer vi oftest usikkerhet og deres effekter empirisk og kan dermed lage risikoanalyser. Vår tilnærming i fremskriving av energi inkluderer områder med både stor og liten usikkerhet, men ulik usikkerhet er ikke direkte reflektert i vårt arbeid. Vi har verken med oss «sikre» estimater på usikkerhet som for eksempel forholdet mellom pris og ubalanser i oljeproduksjon og etterspørsel, eller andre usikkerheter der det ikke finnes grunnlag for empirisk avledede usikkerhetsestimater.
- Ny rapport slakter diesel: Slipper ut mer enn bensin og får urettferdige fordeler
Derfor ikke scenarier
Når man ikke kan kvanitifisere usikkerhet, er det vanlig å lage internt konsistente klaser av plausible sammenhenger. Slike kalles gjerne scenarier. Scenarier gis vanligvis ikke noen eksplisitt sannsynlighet, nettopp fordi en slik sannsynlighet ikke kan fastlsås med noen numerisk presisjon. Andre ganger er slike scenarier eksplisitt ‘back-casting’, f eks som da oljeselskaper og energibyråer lager ‘to-graders scenarier’ for a få frem en måte verden kan oppføre seg slik at utslippene blir kraftig begrenset.
Vi har ikke utformet scenarier: Vi ønsker å første rekke å formidle vår forståelse av etablerte og forventede sammenhenger mellom ulike deler av et vidt definert energisystem, inkludert hvordan myndigheter vil forsøke å oppnå til dels motstridende mål som økonomisk vekst, sysselsetting og begrense klimautslipp.
Vi har brukt kunnskapen i en stor og ekspertise-fylt bedrift med erfaring innenfor en rekke forskjelligartede områder, fra markeds-design og offentlige inngrep, via olje-og gassproduksjon, til transport på sjø og land, til elektrisitetsproduksjon. Prosessen har kollektivt vurdert fremtidens energiforbruk og -produksjon og holdt det hele konsistent sammen i en modell.
I tillegg har vi med et ti-talls viktige forhold som vi gjør sensitivitetsanalyser omkring virkning av usikre forventninger om forhold som befolkningsvekst, produktivitets- og kostnadsutvikling, samt adferdsparametre. Det faktum at våre konklusjoner i stort er robuste med hensyn til disse forventningene har gitt oss ytterligere tro på at vår modellbaserte tilnærming er en farbar veg å gå.
