Nye olje- og gassressurser kan forlenge aktiviteten og verdiskapingen på norsk sokkel. Mye av den framtidige produksjonen vil være avhengig av plattformer, subseaanlegg, rørledninger og prosessanlegg som allerede er i drift. Dermed kan levetiden til dagens infrastruktur bli avgjørende for hvilke ressurser som faktisk kan realiseres.
Framtiden for norsk sokkel sto høyt på dagsordenen under energimessen ONS i Stavanger. Samtidig arbeider regjeringen med en ny petroleumsmelding om veivalg for petroleumsvirksomheten fra 2030-tallet. Equinor, Aker BP og Vår Energi har varslet en felles satsing på leting, med ambisjon om aktivitet og verdiskaping også etter 2035.
Når myndigheter og industri diskuterer hvordan sokkelen skal skape verdier i tiårene framover, bør ett spørsmål få større oppmerksomhet:
Hvor lenge kan dagens infrastruktur brukes sikkert – og hva betyr levetiden for framtidig verdiskaping på norsk sokkel?
Verdiene står på spill
Eksisterende infrastruktur kan gjøre mindre funn lønnsomme og redusere både investeringene og tiden det tar å sette nye ressurser i produksjon. Sokkeldirektoratet formulerer sammenhengen presist: «Infrastrukturens levetid og kapasitet avgjør hvilke funn som kan bygges ut og når.»
For et mindre funn kan forskjellen mellom lønnsomt og ulønnsomt være muligheten til å bruke infrastrukturen som allerede finnes. Dersom den må stenges tidligere enn forutsatt, kan også ressursene rundt den miste verdi eller bli liggende.
Infrastrukturens levetid påvirker dermed investeringsbeslutninger, hvilke funn som kan bygges ut og hvor store verdier som kan realiseres i et område.
En konstruksjon blir ikke yngre fordi om vi finner mer olje i nærheten.
Levetid avgjør lønnsomhet
Mange installasjoner på norsk sokkel ble bygget for flere tiår siden. Belastninger og driftsforhold kan ha endret seg, korrosjon og sprekker kan ha utviklet seg, og komponenter kan være reparert eller modifisert.
Spørsmålet er derfor ikke bare hvor lenge selskapene ønsker å bruke infrastrukturen, men hvor lenge den faktisk kan drives med et forsvarlig sikkerhetsnivå. Dette påvirker også hvor lenge nye investeringer kan planlegges rundt eksisterende anlegg.
Levetidsforlengelse krever kunnskap og dokumentasjon. Opprinnelige designforutsetninger må kobles med oppdatert kunnskap om konstruksjonens faktiske tilstand.
Bedre grunnlag for valg
Målinger, inspeksjoner, driftshistorikk og beregningsmodeller gir i dag bedre muligheter til å forstå hvordan konstruksjonene faktisk har utviklet seg. Utfordringen er å bruke informasjonen til å vurdere gjenværende levetid og dokumentere et forsvarlig sikkerhetsnivå.
Her trengs et skifte. Levetidsvurderinger bør i større grad bli tilstandsbaserte. Faktisk tilstand må bli en tydeligere del av beslutningsgrunnlaget.
Kunnskapsgrunnlaget må samtidig videreutvikles. Når konstruksjoner brukes lenger enn opprinnelig planlagt, oppstår nye utfordringer. Vi trenger bedre metoder for å forstå hvordan aldring, belastninger, reparasjoner og endret drift påvirker gjenværende levetid og sikkerhetsnivå.
Det krever samarbeid mellom operatører, leverandørindustri og forskningsmiljøer om å utvikle, teste og ta i bruk metodene som trengs for å dokumentere sikker videre drift.
Bedre kunnskap kan dokumentere videre drift, avdekke behov for reparasjon eller økt overvåking – eller vise at konstruksjonen bør tas ut av bruk. Den kan også redusere usikkerheten i beslutninger om investeringer og hvilke ressurser som realistisk kan bygges ut.
Når framtidig verdiskaping på norsk sokkel planlegges rundt infrastruktur som allerede har vært i drift i flere tiår, blir kunnskap om faktisk tilstand og gjenværende levetid en strategisk størrelse – ikke bare et teknisk spørsmål.
Artikkelforfatterne er: Vegard Aune, Førsteamanuensis ved Institutt for konstruksjonsteknikkpå NTNU; Bjørn Skallerud, professor ved Institutt for konstruksjonsteknikk på NTNU; Lars Edvard Blystad Dæhli, førsteamanuensis ved Institutt for konstruksjonsteknikk på NTNU; Øyvind Wiig Petersen, førsteamanuensis ved Institutt for konstruksjonsteknikkpå NTNU; Hagbart Skage Alsos, forskningsleder i Sintef Ocean, Maxime Thys, forskningsleder i Sintef Ocean; Bård Nyhus, forskningsleder i Sintef Industri.
Nytt oljefunn ved Castberg-feltet
