I år skal Norge bruke 21,5 milliarder kroner på norgespris og strømstøtte til befolkningens hus og hytter. I tillegg til 5,5 milliarder i reduserte drivstoffavgifter.
Strømstøtte tvang seg fram da Russland skrudde igjen gasskranene og skapte energikrise i Europa høsten 2021. Da man forsto at krisen ble langvarig, skapte det en forventning om en kraftfull enøk-satsing som kunne dempe folks strømregninger permanent.
Det skjedde ikke. I stedet har strømstøtta blitt stadig rausere, og vi har fått norgespris. Siden ordningene ble innført, har staten brukt rundt 74 milliarder kroner, inkludert året vi er inne i.
860.000 norgespumper
Norgespris er altfor raust, med sin rundhåndede subsidiering av hytter og hus med enormt månedsforbruk. Den burde absolutt vært innrettet annerledes, for eksempel som en flat utbetaling til alle.
Men det er vann under brua. Tannkrem ute av tuben. La oss heller diskutere hva annet staten kunne fått for 21,5 milliarder i år.
For eksempel kunne man fått 860.000 luft-til-luft-varmepumper. Det ville kuttet folks strømregninger permanent. Man kunne kalt det norgespumpe?
Hadde man helt fra start brukt strømstøtte-pengene på varmepumper, hadde alle norske husstander vært dekket nå. I stedet gikk salget ned i vinter, til tross for lange kuldeperioder. I andre europeiske land gikk salget til himmels.
2,4 millioner nye vinduer
I rettferdighetens navn: Regjeringen har gitt mer enøk-penger til Husbanken og Enova. Og omsider ble det mulig å søke om penger til mindre energitiltak som ikke krever at du renoverer hele boligen.
Men satsingen har ikke vært av et format man kunne forvente i krig og energikrise. Ingen kjempekampanjer for etterisolering av gamle bygg. Ikke solceller på alle tak. Ingen raus og superenkel ordning for utskiftning av gamle vinduer og dører.
For årets strømstøtte kunne man skiftet ut 2,4 millioner vinduer, gitt en pris på 9000 kroner for ett standard vindu. Men i stedet for å isolere hus og installere solceller, er byggenæringen nede i en lavkonjunktur.
Fra taktskifte til konkurs
De høye forventningene kom ikke ut av det blå. I 2022 sa energiminister Terje Aasland (Ap) at statsbudsjettet ville være «et taktskifte i arbeidet med mer energieffektive bygg».
Det skulle bli energieffektivisering «i alle deler av norsk økonomi». Folk med lave inntekter skulle få hjelp til å oppgradere boligen. Bedrifter skulle får hjelp til å produsere strøm selv.
Regjeringen skulle redusere energibruken i bygg med minst 10 terawattimer (TWh) i 2030. Ved forrige opptelling hadde vi spart 1,4 TWh.
Det skulle også produseres 8 TWh ny solkraft. I år er forventet produksjon 0,6 TWh. Norgespris har slukket solmarkedet, og flere aktører har gått konkurs.
Kraftnett og havvind
Man kunne brukt pengene på å investere massivt i kraftnett, som er en hindring mange steder. Kraftlinja fra Skaidi til Hammerfest har kostet cirka 4 milliarder kroner, fordelt over flere år.
Totalt investerer Statnett i underkant av 6 milliarder kroner i året i snitt.
Årets utgifter til strømstønader er nesten like mye som staten har tenkt å bruke på havvind på Sørlige Nordsjø II (23 milliarder). For den summen får man 7 TWh kraft hvert år i 30 år.
Likevel kalles havvind for sløsing, mens det jubles over norgespris og dieselstøtte.
Ikke en utopi
Storsatsinger er ikke en utopi: Den første pandemi-krisepakka ble lagt fram dagen etter nedstengingen av Norge. Staten bevilget svimlende 131,3 milliarder kroner det første pandemiåret.
Oljeskattepakken alene koster staten 68 milliarder kroner i reduserte skatteinntekter.
Da EU skjønte at Russland drev med energikrig mot Europa, kuttet medlemslandene gassforbruket sitt med 19 prosent på få måneder. Danmark satset stort på solenergi og biogass.
Norges storsatsing var strømstøtte og norgespris. Det hjelper ikke på energimangel. Tvert imot bruker folk med norgespris 5 prosent mer strøm enn folk uten. Antakelig bruker de også mer i høypristimer.
Professor Gunnar Eskeland ved Norges handelshøyskole (NHH) hevder derfor at det bare er kraftbransjen og kråka som vinner på norgespris. Vi kan legge til en tredje vinner: Arbeiderpartiet.
Vil frata Melkøya reservert strøm: Hva er det Frp driver med?
