Illustrasjon av Huygens-modulen som skal undersøke oveflaten og atmosfæren på Saturns måne Titan. Cassini ses til høyre for Saturn på bildet. Ill: NASA/JPL (Bilde: NASA/JPL)
Cassini går inn i bane rundt Saturn. ILL: ESA/JPL/Caltech
Huygens på vei mot Titan Bildetekst Illustrasjon av Huygens-sonden på vei ned mot Titans atmosfære i en fart av 22 000 kilometer i timen. Ill: ESA/D. Ducros (Bilde: ESA/D. Ducros)

Huygens erobrer Titan

Med en fart på seks kilometer i sekundet, skal Huygens bryte igjennom Titans atmosfære.

Da har Cassini/Huygens tilbakelagt 1,25 milliarder kilometer fra jorda og gjennom verdensrommet.

Selve landingsfartøyet Huygens ble frigjort fra moderfartøyet Cassini første juledag. Fredag 14. januar lander sonden på Titan, Saturns største og mest hemmelighetsfulle måne.

Sonden kommer til å fare inn i Titan-atmosfæren 14 januar, og blir det første menneskeskapte objektet som på nært hold skal utforske dette unike miljøet, der man tror at den kjemiske sammensetningen ligner miljøet på Jorden like før liv oppstod for 3,8 milliarder år siden.

Syv år

Huygens er også det første menneskeskapte objektet som lander på en annen planets måne.

Cassini-Huygens-kombinasjonen, et samarbeidsprosjekt mellom NASA, den europeiske romorganisasjonen (ESA) og den italienske romorganisasjonen (ASI), ble skutt opp 15. oktober 1997.

Cassini-Huygens har snyltet på gravitasjonskraften fra både Venus, Jorden og Jupiter for å få nok fart til å nå Saturn og Titan.

Orbitalfartøyet Cassini, som har Huygens-sonden montert på siden, gikk inn i bane rundt Saturn 1. juli 2004 og begynte å undersøke ringplaneten og planetens måner, et oppdrag som skal vare i minst fire år.

Planla landing

Titan ble første gang passert på lang avstand 2–3 juli 2004. Informasjon om Titans atmosfære ble samlet inn og senere bekreftet da Cassini-Huygens 26. oktober 2004 for første gang passerte månen på så kort avstand som 1174 km. Informasjonen blir brukt til å vurdere innflygningsforholdene for Huygens-sonden.

17. desember ble Cassini plassert på en kontrollert kollisjonskurs med Titan for å frakoble Huygens i den riktige ballistiske banen. 21. desember er alle systemer klargjort for separasjonen, og Huygens' sekvensur vil sørge for å vekke sonden noen timer før ankomsten til Titan.

Frakoblet 1. juledag

Huygens-sonden ble koblet fra Cassini 25. desember klokken 05.08.

Huygens beveget seg deretter bort fra Cassini med en hastighet på 35 cm per sekund, og instrumentkapselen roterte syv ganger rundt sin egen akse per minutt for stabilitetens skyld. Deretter blir det lenge stille.

Huygens går i dvale for å spare strøm og vil ikke kommunisere med Cassini før den har trengt inn i Titans atmosfære og utløst hovedfallskjermen den 14. januar 2005.

Overlever ikke

Ifølge en artikkel på romsenter.no , vil Huygens være i dvale til noen få timer før ankomsten til Titan 14. januar. Inntrengningen i atmosfæren skal foregå klokken 11.15 norsk tid. Huygens' ferd ned gjennom atmosfæren er beregnet å ta ca. to timer og 15 minutter. Sonden vil hele tiden overføre informasjon til Cassini, som deretter vil videreformidle informasjonen tilbake til jorda senere på ettermiddagen.

Huygens er konstruert som en atmosfæresonde, ikke et landingsfartøy. Hvis den likevel overlever landingen, er den i stand til å overføre tilleggsinformasjon i inntil to timer før forbindelsen med Cassini blir brutt.

Direkte radiosignaler fra Huygens vil nå frem til jorda etter 67 minutter med lysets hastighet. Radiokommunikasjonseksperter har laget et eksperiment der de har koblet sammen et nettverk av radioteleskoper rundt Stillehavet for å forsøke å fange opp svake signaler fra Huygens. Hvis dette lykkes, kan de første signalene bli registrert ca. klokken 11.30 norsk tid.

Europeisk samarbeid

Det er den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA, som eier Huygens, og styring skjer fra ESAs kontrollsenter i Darmstadt i Tyskland. Cassini-orbitalfartøyet er utviklet og bygget ved NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) i Pasadena i California.

NASAs Deep Space Network, som også administreres av JPL, vil sørge for kommunikasjonsstøtte via Cassini og videreformidle informasjonen til ESAs kontrollsenter i Darmstadt for videre behandling.

Den italienske romorganisasjonen har levert den avanserte antennen på Cassini, en stor del av radiosystemet og flere av de vitenskapelige instrumentene. Nyttelasten på Huygens er levert av ulike grupper, blant annet fra CNES, DLR, ASI og PPARC i Europa og fra NASA i USA.