PIONER: GRIDpad var den første pennbaserte maskinen som fikk en viss utbredelse
TIDLIG APPLE: Newton tok opp konkurransen med Den 7. sans.
LOMMEPLANLEGGER: Palm Pilot.
ENDA EN LOMMEPLANLEGGER: Pocket pc.
TABLET PC: Microsofts Tablet pc har levd i beste velgående mange år og har fått en viss utbredelse.
PENN OG TELEFON: Ericsson produserte allerede i 2000 en telefon med penn.
APPLE-TID: iPad dominerer nettbrettmarkedet fra år 2010. (Bilde: Stein Jarle Olsen)

DATAMASKINER MED PENN

Husker du GRIDpad og Newton?

Vi har funnet fram forgjengerne til Samsung Galaxy Note 10.1

 

 

Datamaskiner med penn, som Samsungs nye nettbrett Galaxy Note 10.1, er ingen ny idé.

De første ideene er eldre enn elektroniske datamaskiner, og skriver seg fra slutten av 1800-tallet.

I 1888 fikk Elisha Gray patent i USA på et apparat for å fange håndskrift og overføre den i telenettet. Ideene hans var en slags tidlig faks og selskapet levde videre gjennom en rekke fusjoner til det ble en del av Xerox på 90-tallet.

Det var kanskje ikke så rart at vi tenkte penn i stedet for mus. Skrivekunsten hadde jo noen tusen år på baken før datamaskinene så dagens lys. Ut over 1900-tallet dukket det opp masse ideer og patenter, men det var kanskje Vannevar Bush som for alvor lanserte mange av de ideene som inspirerte de som senere skulle bygge datamaskiner som kunne brukes med penn.

Mange tenker på legendariske Alan Kays Dynabook, som fikk sitt store gjennombrudd ved like legendariske Xerox Palo Alto Research Center.

Dynabook ble riktignok aldri bygget, men ble en viktig modell for bærbare datamaskiner og nettbrett. Den skulle ha både tastatur og penn. Etter å ha jobbet i Xerox begynte Kay i Apple hvor han og Larry Tesler, som også kom fra Xerox Parc, var med å konstruere Newton og programvaren for å tolke håndskrift.

Se også: Samsung lanserer flere innovative produkter

Samsung først

Det første nettbrettet, om man kan kalle GRIDpad for det, kom i 1989.

Det var i praksis en MS-DOS-basert pc, med en titommers monokrom lcd-skjerm som man kunne skrive på med penn.

Skrivingen besto i at man tappet på et skjermbasert tastatur med pennen som var forbundet med maskinen i en kabel. Man sluttet rett og slett en elektrisk krets. Ideen var ikke ulik det man gjør på nettbrett og smartmobiler i dag, men nå er det stort sett fingeren som gjelder.

Bruken av en penn var veldig nytt den gangen, og man slapp å dra på tastatur og mus. Ideen om et slags skrivebrett grep om seg. Det dukket opp en lang rekke varianter i denne kategorien for 20 år siden, men ingen fikk noen kommersiell suksess.

Et interessant moment i dag er kanskje at det var Samsung som bygget maskinen for GRID.

Selv om skjermen hadde moderne mål, var oppløsningen bare 640 ganger 480 punkter, og den var monokrom. Hele stasen var godt over to kilo og var 3,5 cm tykk. Den frie lagringsplassen besto av opptil en halv megabyte med batterioppbacket RAM og det hele ble drevet av en 10 MHz prosessor.

Les også: Slik er Asus' budsjettbrett

Microsoft tidlig ute

Microsoft var tidlig ute med pennen.

Windows 3.11 for Pen Computing var et skall på Windows som kom allerede i 1991.

En rekke pc-produsenter prøvde seg med pennbaserte modeller uten at noen hadde større suksess.

Apple Newton

Apple var tidlig ute med pennbaserte dingser som skulle konkurrere med svært utbredte papirbaserte lommeplanleggere som 7. sans og Filofax.

Newton, som kom i 1993, hadde avansert programvare for å gjenkjenne løkkeskrift. Dessverre virket den ikke som forutsatt og Newton ble mer noe man lo av enn en salgssuksess.

Da de introduserte 2000-modellen i 1997, ble det faktisk sving på teknologien, og skriftgjenkjenningen virket svært godt. Løkkeskrift på engelsk ble tolket imponerende presist.

Dessverre hadde den også vokst seg enda større og var ikke noe man kunne ha i lomma. Fiaskoen var et faktum, og Steve Jobs terminerte produktet året etter at han returnerte til Apple.

Les også: Nye iPad: For en skjerm!

Palm Pilot

En av folkene bak GRIDpad, Jeff Hawkins, hadde blikk for fremtiden og utviklet Palm Pilot som kom på markedet i 1996.

Det var den første virkelig gode elektroniske lommeplanleggeren med riktig fysisk størrelse.

Den forsto bokstaver, eller i det minste litt tilpassede varianter av dem kalt Grafitti. Man skrev ett og ett tegn i et eget felt og det fungerte utmerket. Suksessen var sikret.

Pocket PC

1996 var også året da Microsoft lanserte Windows CE som var en kompakt versjon av operativsystemet beregnet på fast installasjon i kompakte enheter.

Det ble senere fundamentet for mange konkurrenter til Palm i form av såkalte digitale assistenter kalt Pocket pc. Det kompakte operativsystemet egnet seg godt for pennbaserte lommeplanleggere, og spesielt Compaq hadde stor suksess med sin Ipac.

Microsoft introduserte en mer avansert pennbasert skriftgjenkjenning og ble en suksess.

Man kunne skrive bokstavene direkte på skjermen der de skulle være, og systemet klarte å gjenkjenne dem uten å ty til spesialtegn. Pocket pc ble senere fundamentet for de første mobiltelefonene med Microsofts operativsystem.

Digitale pennbaserte lommeplanleggere begynte for alvor å gjøre store innhugg i markedet for de papirbaserte utover 2000-tallet, før de selv ble feid av banen av smartmobilene.

Les også: Toshiba med 13-tommers-brett

Tablet PC

På Comdex i Las Vegas i 2000 viste Bill Gates den første Tablet pc og året etter var spesifikasjonene ferdig utviklet.

Ideen var å lage bærbare pc-er som ikke var avhengige av tastatur, men som man kunne ha med rundt å skrive på med penn. Mange selskaper laget slike, og de fikk en viss utbredelse innen helsevesen og hos andre som brukte dem til å lese informasjon og registrere data.

Ideen var god, men brukervennlig teknologi har manglet. Det er det Windows 8 skal rette på.

Microsoft har faktisk lansert virkelig god håndskriftgjenkjenning i Windows 7, til og med på norsk, men de færreste har en tablet, pc eller nettbrett med Windows 7 de kan bruke det på.

Les også: Hvilken ultrabook skal jeg velge?

Penn og telefon

Ericsson produserte allerede i 2000 en smarttelefon med penn.

R380 var en sensasjon da den kom, fordi den for alvor kombinerte en telefon og en PDA, som elektroniske lommeplanleggere ble kalt.

Tre år etterpå fulgte selskapet, som da var fusjonert med Sony, opp med P800 som hadde fargeskjerm, kamera og alt det vi er bitt vant med i dag.

iPad

Det var Apple som for alvor fikk fart på nettbrettet slik vi kjenner det i dag.

De kuttet pennen til fordel for fingeren. Det var nok svært lurt når vi ser tilbake på den fenomenale suksessen Ipad har vært. Apple var smarte nok til å bruke et operativsystem fra en mobiltelefon i stedet for å presse inn et pc-basert operativsystem. Faktisk viste Steve Ballmer en veldig Ipad-lik nettbrettvariant noen dager før Ipaden ble lansert, men HP, som sto bak den, trakk et glemselens slør over den. Bra var det.

Power of the pen

Selv om Ipad og de fleste andre nettbrett i dag lages for fingeren som manøvreringsredskap, er pennen neppe død.

Det å tegne, redigere bilder og skive med penn er mye mer effektivt enn med fingeren. Først ute med et ærlig forsøk på å få pennen tilbake i nettbrettet var HTC med sin syvtommers Flyer for halvannet år siden. Det var attpåtil HTCs første nettbrett, men ble ingen suksess.

Samsungs Galaxy Note 10.1 er den siste kreasjonen med penn som prøver seg. Nå er det ikke lenger musa og tastaturet som skal utkonkurreres. Denne gangen er det fingeren som skal gjøres rangen stridig.

Les også:

Venter seksdoblet salg av nettbrett

Denne PC-en kan du legge flatt

En ultrabook litt utenom det vanlige

TEST: Apples ultratynne holder stand

Fytterakkern, Apple!