FORSVAR

Hundrevis drept i storkrig mellom Hamas og Israel

Hamas-bevegelsen overrasket Israel med en storoffensiv fra luft, land og sjø. På få timer har krigen krevd flere hundre liv. Flere er tatt til fange.

Et israelsk luftangrep på Gazastripen lørdag.
Et israelsk luftangrep på Gazastripen lørdag. Foto: AP/NTB
7. okt. 2023 - 22:14

Israel og Hamas har utkjempet en rekke mindre kriger de siste 15 årene, men lørdagens angrep mangler sidestykke.

Minst 200 israelere er drept i palestinske angrep mot Israel lørdag, ifølge det israelske mediet N12.

– Vi er i krig. Fienden kommer til å betale en enestående pris. Den israelske hæren kommer til å bruke all makt for å ødelegge Hamas, sier Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

På Gazastripen er minst 232 drept i israelske luftangrep, ifølge palestinske helsemyndigheter.

Tusenvis såret

Til sammen er over 2500 palestinere og israelere såret i krigshandlingene lørdag, ifølge myndighetene.

Hamas-bevegelsen som styrer den palestinske Gazastripen, sendte grytidlig lørdag tusenvis av raketter mot byer som Tel Aviv og Jerusalem. Noen av dem klarte å passere Israels kraftige luftvern.

Samtidig trengte Hamas-soldater seg gjennom Israels blokade av Gazastripen.

Noen kom i biler, andre på motorsykler eller i båter – og enkelte også i paraglidere – og gikk til angrep i israelske byer og militærbaser.

Israelere tatt til fange

Nordsjøolje ble mandag omsatt for drøyt 87,5 dollar fatet.
Les også

Oljeprisen til værs i kjølvannet av uro i Midtøsten

Panikkslagne sivile gjemte seg i bomberom, og det brøt ut skuddvekslinger mellom militante palestinere og israelske sikkerhetsstyrker.

I den sørisraelske byen Sderot nær Gaza lå likene av drepte sivile igjen i gatene, rapporterer internasjonale nyhetsbyråer.

– Send hjelp, vær så snill! tryglet en israelsk kvinne som hadde søkt tilflukt sammen med toåringen sin mens væpnede menn åpnet ild mot huset hennes, melder israelske medier.

Hamas hevder å ha tatt mange israelere til fange, deriblant høytstående militæroffiserer. Bilder fra nyhetsbyrået AP viser sivile israelere fra en kibbutz som fraktes som fanger til Gazastripen. Lørdag kveld bekreftet den israelske hæren at Hamas holder både sivile og soldater som fanger på Gazastripen, men uten å oppgi noe antall.

I tillegg florerer bilder i sosiale medier som angivelig viser Hamas-soldater som drar livløse israelske soldater og sivile fanger gjennom gatene.

Hamas hevder lørdag kveld å ha skutt 150 raketter mot den israelske storbyen Tel Aviv, hvor det ifølge TV-kanalen Al Jazeera er meldt om kraftige eksplosjoner.

Sykehus angrepet

På Gazastripen har israelske kampfly angrepet tre boligblokker på over ti etasjer, melder nyhetsbyrået AFP. Husene raste sammen da de ble bombet.

– Terrororganisasjonen Hamas plasserer med vilje sine militære midler i hjertet av sivilbefolkningen på Gazastripen, sier den israelske hæren IDF i en uttalelse der de bekrefter angrepet.

Innbyggerne i boligblokkene ble før angrepet bedt om å evakuere, ifølge IDF.

To sykehus er rammet av de israelske angrepene, ifølge Leger Uten Grenser (MSF). Én sykepleier og en ambulansearbeider ble drept, og flere såret, opplyser organisasjonen.

Truer med å kutte strømmen

Utenriksminister Espen Barth Eide møtte pressen utenfor Utenriksdepartementet fredag formiddag for å kommentere Jemen-angrepet.
Les også

Utenriksministeren: Bekymret for storkrig i Midtøsten – mener Norge ikke vil bli trukket inn

Israels energiminister Israel Katz sier landet vil kutte strømforsyningen til Gazastripen, noe som også vil ramme sykehusene hardt.

Direktøren på Gazastripens største sykehus al-Shifa, Mohamed Abu Silmiya, sier sykehusene allerede sliter med å behandle antall sårede.

Om strømmen også kuttes, kan det bli kritisk.

– Vi gjør det vi kan med det vi har, men vi står overfor en reell trussel. Spesielt om strømmen kuttes. Generatorene her bruker 48.000 liter drivstoff om dagen, og vi har ikke råd til å fortsette på denne måten, sier han til TV-kanalen Al Jazeera.

Kraftige fordømmelser

Hamas-angrepene på sivile israelere har ført til kraftige fordømmelser fra FN og EU, samt Norge, USA og en rekke andre vestlige land. Jonas Gahr Støre ber om at angrepene stanses umiddelbart.

– Dette er en svært alvorlig situasjon under utvikling. Israel har rett til å forsvare seg mot militære angrep. Det er viktig at voldshandlingene ikke eskalerer, sier den norske statsministeren.

USAs president Joe Biden fordømmer Hamas' angrep på Israel og advarer andre «fiendtlige makter» mot å utnytte situasjonen. I en telefonsamtale med Netanyahu lovet han full støtte til Israel og sier at landet har rett til å forsvare seg.

– Jeg gjorde det klart for statsminister Netanyahu at vi er klare til å tilby alle midler for å støtte regjeringen og folket i Israel, sier Biden.

Sikkerhetsrådet med krisemøte

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier han fortsatt ikke tror nå noen militær løsning på krigen i Ukraina.
Les også

Forsvarssjefen tar sjansen på litt mindre forsvar

FNs generalsekretær António Guterres ber om en storstilt diplomatisk innsats for å unngå en større krig. Sikkerhetsrådet skal møtes søndag for å diskutere opptrappingen.

– Dette angrepet har fryktelige konsekvenser for israelske sivile. Sivile må aldri være mål for angrep, sier FNs menneskerettssjef Volker Türk.

Fra regjeringene i Iran og Irak, samt den libanesiske Hizbollah-bevegelsen, kommer det støtteerklæringer til Hamas.

Saudi-Arabia ber om en umiddelbar stans i volden. Land som Russland, De forente arabiske emirater, Tyrkia og Egypt ber partene besinne seg og unngå opptrapping.

– Ekstremt sjokkerende

Hamas-angrepet er ekstremt sjokkerende fra et israelsk ståsted og må ha vært planlagt i lang tid, mener Dag Henrik Tuastad.

Midtøsten-forskeren tror Hamas kan forsøke å tvinge fram en israelsk bakkeinvasjon.

– For hva oppnår Israel egentlig ved å bombe Gaza fra lufta og ramme skrekkslagne sivile? De rammer ikke Hamas sine bunkre på det viset. Så de må inn med bakkestyrker, tror Tuastad.

– Det blir kanskje slutten på Hamas-styret i Gaza og starten på en ny fase med væpnet konflikt. Det er Hamas klar over når de går så massivt inn, sier Tuastad.

– Det største slaget

Israel sier det ble avfyrt over 3000 raketter fra Gazastripen lørdag. Lederen for Hamas' militære fløy erklærte i morgentimene at «Operasjon al-Aqsa-storm» var igangsatt.

– Dette er dagen for det største slaget for å få slutt på verdens siste okkupasjon, sa Mohammad Deif i en kringkastet tale.

– Vi besluttet at nok er nok, sa Deif, som oppfordret alle palestinere til å konfrontere Israel.

Den væpnede palestinske gruppen Islamsk hellig krig (jihad) sier den har sluttet seg til offensiven.

Palestinas president Mahmoud Abbas sier det palestinske folk har rett til å forsvare seg mot «terroren fra bosettere og okkupasjonsyrker».

Økende konfliktnivå

Eskil Grendahl Sivertsen advarte under Næringslivets Hovedorganisasjons årskonferanse i Oslo Spektrum om at også næringslivet kan bli påvirket av desinformasjon.
Les også

FFI-forsker: Russiske kampanjer påvirker vårt syn på krigen i Ukraina

Hamas' militæroperasjon kommer i kjølvannet av en lang periode mer økende konfliktnivå og stadige voldshendelser på den okkuperte palestinske Vestbredden.

Med jevne mellomrom blir Gaza gjenstand for israelske angrep. Over 7800 palestinere er drept og titusenvis såret i slike angrep siden tusenårsskiftet.

I underkant av 50 sivile er i samme periode drept i rakettangrep mot Israel fra militante palestinske grupper på Gazastripen.

– Svar på overgrep

Helt siden Hamas fikk makten på Gazastripen i 2007, har Israel opprettholdt en blokade av det palestinske området. I løpet av denne perioden har Israel og Hamas utkjempet fire mindre kriger.

Før lørdagens angrep var minst 247 palestinere, 32 israelere og to utlendinger drept i den israelsk-palestinske konflikten i år.

Talsperson Khaled Qadomi i Hamas sier militæroperasjonen er et svar på alle overgrepene palestinerne har vært utsatt for gjennom flere tiår.

– Vi ønsker at verdenssamfunnet skal stoppe overgrepene i Gaza, mot det palestinske folk, mot våre hellige steder som al-Aqsa. Alle disse tingene er bakgrunnen for denne kampen, sier Qadomi til Al Jazeera.

Det er besluttet nasjonal bevæpning av innsatspersonell i politiet fram til midnatt 1. januar 2024.
Les også

Oppdatert trusselvurdering fra PST: Midlertidig bevæpning av politiet

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.