Tidligere vinnere
- 2012: Serge Haroche (Frankrike) og David Wineland (USA) – eksperimentelle metoder som gjør det mulig å måle og manipulere kvantepartikler
- 2011: Saul Perlmutter (USA), Brian P. Schmidt (Australia/USA) og Adam G. Riess (USA) – oppdagelsen av universets akselererende ekspansjon
- 2010: Andre Geim (Nederland) og Konstantin Novoselov (Russland/ Storbritannia) – oppdagelsen av nanomaterialet grafén
- 2009: Charles K. Kao (USA/Storbritannia) – lystransmisjon i fibre til optisk kommunikasjon, samt William S. Boyle (Canada/USA) og George E. Smith (USA) – halvlederkrets og CCD-sensor
- 2008: Yoichiro Nambu (USA) samt Makoto Kobayashi (Japan) og Toshihide Maskawa (Japan) – forskning i spontant brutt symmetri
(Kilde: Nobelstiftelsen, NTB)
Det kunngjorde Det kongelige svenske vitenskapsakademiet onsdag.
– Den belønnede teorien er en sentral del av standardmodellen i partikkelfysikken, som beskriver hvordan verden er konstruert. Ifølge standardmodellen består alt – fra blomster og mennesker til stjerner og planeter – av noen få byggestener: Massepartikler, heter det i begrunnelsen.
Åtte millioner
84 år gamle Higgs er professor emeritus ved Universitetet i Edinburgh mens 80 år gamle François Englert er professor emeritus ved Université libre de Bruxelles i Brussel.
De to var på forhånd favoritter til å dele prisen, som er på åtte millioner svenske kroner.
Fysikere ved CERN-laboratoriet kunne i fjor fortelle at det legendariske bosonet trolig var funnet, men det kreves flere undersøkelser for å være helt sikre.
Gudspartikkelen
Letingen etter Higgs' boson har pågått siden 1964.
Det er avgjørende fordi partikkelen har vært den siste manglende brikken i standardmodellen – en omfattende teori som binder sammen ulike deler av fysikken.
Forskerne mener Higgs-bosonet kan gi svaret på mysteriet om hvorfor universet i det hele tatt har masse. Bosonet er blitt kalt «gudspartikkelen» fordi det er så sentralt i fysikken, men samtidig så hemmelighetsfullt.
Les også:
