I august åpner en av verdens mest avanserte mekatronikk-labber i Grimstad. Den industrielle klyngen GCE NODE og Universitetet i Agder har sammen opprettet Mechatronics Innovation Lab(MIL). Det er ført opp to nye bygg med til sammen 4500 m2, finansiert av Ugland-konsernet.
Da Teknisk Ukeblad besøkte labben, var hallene og rommene fortsatt uten utstyr. Men så langt er det gjort avtaler for 46 millioner. I høyteknologisk utstyr.
– Verdien er mye høyere, vi har fått det mest avanserte utstyret til sterkt rabatterte priser, og noe har vi fått gratis. Leverandører kontakter oss og spør om vi vil bruke utstyret deres. Noe av utstyret vi får har aldri før vært vist i Norge, forteller Bernt Inge Øhrn, daglig leder i MIL.
Norge ligger bak
Labben skal brukes av bedrifter til testing og utprøving av systemer.
Det finnes ingen tilsvarende testlab for automatisering i Norge i dag, og ifølge Øhrn ligger Norge på jumboplass i Norden når det gjelder automatisering.
MIL får et spekter fra store tunge industrielle systemer til små roboter. Bosch Rexroth har spesialdesignet en diger hydraulisk kraftforsyning med heldigital styring. Det blir installert to av verdens i dag kraftigste datamaskiner, hver med en regnekraft som overstiger 250 kraftige servere.
I tillegg får MIL Norges første maskinlæringssenter som kan brukes til algortimeberegninger.
Omfattende intervjuer
– Det største hinderet er mangel på infrastruktur og kompetanse. Labben vil fylle et hull, men siden vi ligger så dårlig an innen automatisering må vi også drive vekkelse og misjonering, sier Øhrn.
Det arbeidet har ledelsen, i samarbeid med GCE NODE allerede startet. Mer enn 90 bedrifter er besøkt for å definere behov. Deretter er rapportene gått gjennom av forskere ved universitet før utstyrsleverandørene ble kontaktet.
Målet er at små og mellomstore bedrifter som ikke har midler til å utvikle alt på egen hånd skal kunne bruke labben i Grimstad til å teste ut de nyeste og mest moderne løsningene.
For å sikre økonomien har noen av bedriftene i GCE NODE forpliktet seg til bruke senteret. Blant dem er National Oilwell Varco (NOV).
– Vi har også bidratt med utstyr til labben, men det er ikke utstyr kun for våre behov, sier Anstein Hagen, salgsdirektør for Europa i NOV.
Han forteller at selv om selskapet er eid av Universitet i Agder er det vedtektsfestet at industribedrifter skal ha flertall i styret.
– Noe av poenget er at MIL skal bidra til å kople akademia med industrien. Derfor er MIL plassert hos universitetet, mens industrien er godt representert i styret.
- Her sover Foxconn-arbeiderne i lunsjen: Snart blir nesten alle erstattet av roboter uten behov for pauser
Sveiserobot
Også Grimstad-selskapet Nymo, en EPC-leverandør av moduler og undervannsanlegg har planer om å bruke senteret.
I dag får Nymo produsert stålkonstruksjonene i utlandet, tauet dem hjem og så montert og ferdigstilt. Administrerende direktør Øyvind Riiber Boye vil bruke MIL til å utvikle sveiseroboter.
– Vi vil forsøke å robotisere flerlagssveis på grove stålkonstruksjoner. I dag har vi ikke funnet roboter som kan klare den jobben. Det er komplisert, med både dimensjonsavvik og temperaturforhold. Hvis vi klarer det, kan vi hente produksjon hjem, sier Boye.
Nymo har 250 ansatte i Norge og ytterligere 100 som gjør sveisejobbene i utlandet. Boye har regnet på kostnadene, og forteller at timelønnen for en norsk industriarbeider ligger på 132 prosent av EU-snittet. I Polen ligger lønningene på 23 prosent av EU-snittet.
– Nymo bruker en halv million arbeidstimer hvert år. Hvis vi klarer å oppnå en sømløs dataflyt gjennom hele prosjektet, kan det gi 20 prosent innsparing i timetall. Det gir en innsparing på 60 millioner kroner. Jeg er trygg på at vi kan klare det, sier Boye.
- Fersk studie: Robotisering vil gi færre jobber og lavere lønn
– Alternativet er å tape
Øhrn legger til at de mest avanserte sveiserobotene i dag er nøyaktige nok. For å kunne hente produksjonen hjem må MIL og Nymo sammen utvikle styringssystemer, kameraer og robotsyn.
Både Boye og Øhrn understreker at digitalisering og arbeidet MIL skal gjøre handler om mer enn robotisering. Målet er å analysere hele bedriften og alle systemer som på forskjellig vis er avhengig av hverandre.
– Alternativet til å gripe fatt i disse utfordringene er ikke å fortsette som nå. Alternativet er å tape. Mange av våre utfordringer er ikke Nymo-utfordringer, men nasjonale utfordringer. Norsk industri har virkelig et behov for å bygge konkurransekraft og drive produktutvikling, sier Boye.
Et av kravene er at erfaringene brukerne av MIL gjør skal være tilgjengelig for alle. Senteret er delvis offentlig finansiert, men det ligger også føringer om samarbeid fra aktørene bak MIL. Anne-Grete Ellingsen er administrerende direktør i GCE NODE og mener for mange norske bedrifter opptrer som om de lever i en egen lukket silo.
– Jo mer jeg snakker med folk i forskjellige bransjer jo mer ser jeg at det vi jobber med innen digitalisering har stor anvendelse både med hensyn til teknologi og kompetanse. Sensorer sender signaler som må omsettes til tjenester og gi grunnlag for analyser som kan bidra til økt konkurransekraft og mer bærekraftig industri. Det må selvsagt tilpasning til om dette brukes i for eksempel måling av hjertefrekvens, strømningsforhold i en brønn eller som grunnlag for fjernstyring av skip og kraner. Metodikken og mye av teknologien som ligger i bunn er i prinsipp den samme. Vår jobb i NODE er, sammen med MIL, bidrar til at bedriftene tar del i det digitale skiftet som vi nå står midt oppe i. Dette utfordrer industrien på flere måter, både om økt samarbeid og nye forretningsmodeller, sier Ellingsen.
- Kjøpte opp selskap med stor produksjon i Kina: Nå har de flyttet nesten alt hjem til Norge
