Fagskoleutdanning i bim-teknikk

Her går de ett år og får en kompetanse byggebransjen skriker etter

Bim-teknikere blir stadig mer attraktive på arbeidsmarkedet.

Oppe til høyre: Bim-teknikerstudentene under det første større gruppearbeidet i høst. Fra venstre: Nicolas Døssland, Simon Hovinbøle, Preben Wikhaug Andersen og Aina Celine Haugland.
Oppe til høyre: Bim-teknikerstudentene under det første større gruppearbeidet i høst. Fra venstre: Nicolas Døssland, Simon Hovinbøle, Preben Wikhaug Andersen og Aina Celine Haugland. (Foto: Heidi Sævold/Fagskolen i Oslo og Akershus/tu.no)

Bim-teknikere blir stadig mer attraktive på arbeidsmarkedet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Det er lagt opp til at vi må finne ut av ting selv, og ikke får svaret servert i fanget. Da blir arbeidet med oppgaven mest mulig realistisk.  

Dette sier studentene Preben Wikhaug Andersen (25) og Aina Celine Haugland (22), som har fagbrev og bakgrunn som henholdsvis elektriker og tømrer. 

Serie: Utdanning i bygnings-informasjons-modellering (bim)
  • På bim-teknikerutdanningen i Oslo videreutdannes fagarbeidere til å løse problemer i en etterhvert mer og mer digitalisert byggebransje.
  • Dette er første sak i en serie på tre
  • Del 1: Her går de ett år og får en kompetanse bransjen skriker etter (denne artikkelen)

Siden 2008 har norske fagarbeidere innen byggfag kunnet videreutdanne seg til bim-tekniker ved Fagskolen i Oslo og Akershus. Senere har de andre tekniske fagskolene i Kongsberg, Gjøvik og Østfold (deltid) fulgt etter.

Etter ett år med samarbeidstrening og med flere titalls dataprogrammer nylig øvd inn i fingrene skal de tidligere fagarbeiderne bli digitale problemløsere for bedrifter i byggebransjen.

Etter som byggbransjen blir mer og mer digitalisert, har etterspørselen etter bim-teknikere som kan modellere, koordinere og kvalitetssikre byggkonstruksjoner i 3D-programmer - og lede byggeprosesser med digitale verktøy - skutt i været.

På bim-skolen tar fagarbeidere ett-årig utdanning, og flere går rett inn i jobb hos både entreprenører og rådgivende ingeniørselskaper, som tradisjonelt ikke har ansatt denne faggruppen.

Modeller fra virkeligheten

Når vi besøker campus Kuben yrkesarena på Økern i Oslo skal Andersen og Haugland, sammen med resten av de 42 studentene i kullet, lage en modell i dataprogrammene Archicad eller Revit.

Modellen skal baseres på et utdelt underlag, og studentene skal svare på en individuell problemstilling som er relevant for deres fagbakgrunn.

Fakta om ettårig utdanning i bygnings-informasjons-modellering (bim) ved Fagskolen i Oslo og Akershus

- Fordypningsområdet Konstruksjon:

  • Tar i mot rundt 20 søkere med fagbrev innen tømrer, murer og betong og andre byggfag innen byggkonstruksjon.

- Fordypningsområdet Installasjon:

  • Tar imot rundt 20 søkere med fagbrev innen elektro og varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk (VVS).

- Begge retningene tar også inn søkere på grunnlag av realkompetanse.

- Skolen har godt over 100 søkere i året.

- Fagsakolen i Oslo og Akershus har to studiesteder: Vestby Videregående skole og Kuben yrkesarena

Kilde: Fagskolen i Oslo og Akershus

Underlaget er reelle leilighetskomplekser hentet fra den offentlige anbudsdatabasen Doffin, og studentene må bruke fagkompetansen sin til å modellere. 

Gruppene på fire består av to fra hver av de to studieretningene konstruksjon og installasjon (se faktaboks). Studentene har ansvar for at modellen er tilpasset deres fordypningsområde, og skal dokumentere modelleringen blant annet med eksempler fra Sintef Byggforsk.

Økende kvinneandel

Student Preben Wikhaug Andersen gikk videre to år som fagskoleingeniør med fordypning Elkraft i samme bygget som BIM-linja i Oslo, der han fikk øynene opp for bim-utdanningen.

– Akkurat nå jobber min gruppe med å løse et problem som har oppstått med georefereringen av underlaget, som sørger for at modellen får det samme utgangspunktet hos alle på gruppa, sier han.

Det å ha vært ute på byggeplassen først for å så ta videreutdanning er verdt gull

Rune Huse Karlstad, AF-Gruppen

Aina Celine Haugland er tømrer og har også tatt en toårig fagskoleutdanning før hun begynte rett på BIM-året. Hun er en av fem jenter i årets kull, noe som er en «all time high» for studiet. Den øvrige andelen kvinner med fagbrev innen byggfag i Norge, er ifølge skolen 2 prosent.

– Min problemstilling handler om hvordan man kvalitetssikrer modelleringen, sier hun.

Mange timer foran skjermen

Nå jobber hun i en gruppe med blant annet Kjetil Schneider (41), som har mange års erfaring som snekker og som ønsker å utvikle kompetansen sin. Hans jobber med brannsikring av bygget i prosjektet.

– Bygget skal ha en 30 minutters brannmotstand. Utfordringen nå er å sjekke at alt er i henhold til Byggforsk, sier Schneider, og sier det fort blir mange timer foran skjermen i arbeidet med modellene på dette stadiet. 

I gruppen er også Joakim Hagen og Henrik Nystrøm. De har ansvaret for

Les også

modelleringen av det elektriske anlegget. Hver dag sammenstiller de modellen av det elektriske anlegget med bygg modellen til Aina og Kjetil. Dette gjør de for å kvalitetssikre at modellene samspiller, forteller de.

– De eldre på bim-studiet får gjerne styrket datakompetanse av de yngre, og de yngre får styrket sin fagkompetanse ved å samarbeide med de som har mer erfaring, sier Ingolf Sundfør, lærer og teamleder for BIM-tekniker ved fagskolen.

Joakim Hagen og Henrik Nystrøm (til venstre) har ansvaret for modelleringen av det elektriske anlegget, Kjetil Schneider (midten) modellerer brannsikkerhet og Aina Celine Haugland har ansvaret for kvalitetssikring. Foto: Heidi Sævold

Fra to uker til to timer

– Vi ser tydelig at digitaliseringa øker år for år. Kravet i dag, i alle fall i Oslo og omegn, er at aktørene skal samhandle i modellen. På de store byggeplassene er det BIM-kiosker, nettbrett og mobiler med digitale modeller, sier lærerkollega Harald Selvær.

Oversikt over hvor 2016/17-kullet ved bim-utdanningen i Oslo fikk jobb etter fullført utdanning. Illustrasjon: Fagskolen i Oslo og Akershus

Ifølge statistikk fra fagskolen, har nesten halvparten av 2016/17-kullet fått jobb hos entreprenører, en fjerdedel hos konsulenter/rådgivere og bare et fåtall hos arkitektkontorer. De aller fleste fikk jobb, mange allerede i løpet av de to ukene med bedriftspraksis studentene har på vårsemesteret (se diagram).

– Vi trodde det var arkitektbransjen som skulle ansette flest bim-teknikere. Men det er entreprenørene som har tatt de fleste. Bim-teknikerne kan beregne mengder fra en modell på noen timer i stedet for to uker, så entreprenørene så nok at de kunne spare tid på å ansette dem, sier Sundfør.

– I tillegg går mange til de rådgivende selskapene, som vi vet ellers ikke ofte ansetter fagarbeidere, sier lærerkollega Lars Vegheim Dagalid.

Bim-teknikerstudentene under det første større gruppearbeidet i høst. Fra venstre: Nicolas Døssland, Simon Hovinbøle, Preben Wikhaug Andersen og Aina Celine Haugland. Foto: Heidi Sævold

«Skriker» etter kompetansen

En av entreprenørene som har ansatt flere bim-teknikere er AF-gruppen. Bim-koordinator Rune Huse Karlstad skriver i en epost at de nå har 15 bim-teknikere fordelt over hele konsernet.

Videre skriver han at dette er avgjørende for å lykkes med digitale prosjekter, fordi de ofte sitter på både god praktisk og teoretisk kompetanse. Han mener bransjen nå skriker etter nettopp denne kompetansen.

– Ja absolutt! Det er mangel på både PC-teknisk og bim-kompetanse i vår bransje. Det å ha vært ute på byggeplassen først for å så ta videreutdanning er verdt gull, skriver han. 

Les også

Det svenske konsernet NCC er en annen entreprenør med stor aktivitet i Norge. De bekrefter i likhet med AF-gruppen at behovet for bim-kompetansen er stort nå. Konsernet har flere bim-teknikere som brukes i produksjon av byggeprosjekter, hvorav to ble ansatt det siste året.

– Vi kommer til å ansette flere. Den praktiske erfaringen i kombinasjon med bim-kompetansen gjør at de skjønner raskere hva som er behovet ute i produksjon, sier Terje Andersen, NCCs spesialist innen Virtual Design and Construction (VDC).

Ny anlegg- og samferdsellinje

Skolen har planer om en bim-klasse med fordypning i anlegg og samferdsel i 2020, med 20 nye studenter, for å møte det de beskriver som et stort behov for bim-kompetanse  i anleggs- og samferdselsektoren.

Terje Andersen i NCC påpeker at de synes planene om den nye anleggstilpassede bim-teknikerlinja er spesielt interessant.

Ingolf Sundfør (fra venstre), Harald Selvær og Lars Vegheim Dagalid underviser bim-studentene på Fagskolen i Oslo og Akershus. Foto: Heidi Sævold

– Det vi også trenger er kombinasjon av stikningskompetanse (landmålingskompetanse) og bim. Dette blir bare mer og mer aktuelt for oss, sier Andersen.

Ifølge fagskolen ønsker myndighetene at det også skal opprettes et utdanningsløp kalt «Den digitale fagarbeider», som skal dreie seg om korte modulbaserte løp om hvordan fagarbeiderne skal få nytte av de digitale modellene og hvilke krav de skal stille til dem.

Bim i arkitekturen

Et av de største arkitektkontorene i Norge, Nordic office of architecture, opplyser i en epost at de fleste av deres prosjekter er etablert som bim-prosjekter, og at de har en bim-gruppe som i dag består av 13 personer.

Disse er utdannet enten som arkitekter, bygningskonstruktører eller bim- teknikere. Kun én er bim-tekniker, mens to defineres som tekniske tegnere, og ellers flere bygningskonstruktører og arkitekter med tung bim-kompetanse.

Les også

«Vi har gått fra å være et par personer som var interessert i å bruke BIM, til å bli en hel gruppe av mennesker som utvikler store og små prosjekter med høye BIM-ambisjoner. Samtidig har Nordic vokst så mye i de siste årene at vi stadig har en utfordring i å finne dyktige arkitekter og bygningskonstruktører som kan være en del av bim-gruppen og jobbe som bim-ansvarlig i prosjekter.», skriver de.

Like fullt blir bare et fåtall av fagskoleutdannede bim-teknikerne ansatt hos arkitektkontorer, skal vi tro statistikken fra fagskolelinjen i Oslo. Lærerne ved utdanningen mener dessuten at selve arkitektutdanningene har tatt mer eller mindre aktive valg om å ikke undervise bim, og at dette gjør virksomhetene mindre effektive.

Les mer om fagskoles klare oppfordring til de tradisjonelle arkitekt- og ingeniørutdanningene, og utdanningenes svar, i del to av denne miniserien.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå