Mer enn 10.000 ukrainske soldater fått opplæring i Norge siden 2022. I Trøndelag har ukrainske sanitetssoldater gått gjennom et program der de også har fått trening i operativ motstandskraft, kalt ORT (Operational Resilience Training).
– Vi gir soldatene et kunstig, simulert kampstress med opplevelser og situasjoner som de vil kunne møte i krig, og vi prøver å gjøre det så realistisk som mulig. Du kan kalle det en slags stressvaksinering, sier Andreas Espetvedt Nordstrand.
Han er sjef for militær mental helse ved Forsvarets sanitet, samt førsteamanuensis ved NTNUs institutt for psykologi. I samarbeid med forskere i den amerikanske hæren har han utviklet et treningsopplegg som hjelper soldatene til å innarbeide mentale teknikker de kan bruke i krevende operasjoner.
Vi bruker forskjellige scenarier for ulike typer av stress. Det kan være moralsk stress, kognitivt stress eller emosjonelt stress. Samtidig som det virker realistisk, blir det aldri virkelig. Det gjør at man psykologisk kan gå langt inn i det, samtidig som man har tryggheten i at det er «på liksom», forklarer Nordstrand.
Operational Resilience Training (ORT)
Formål: Trene soldater i å kjenne igjen stressreaksjoner, håndtere stress, opprettholde funksjon under operasjoner og støtte medsoldater i belastende situasjoner.
Teknikker: WIN («What’s Important Now») for oppmerksomhetskontroll.
Strategier for positiv selvprat og støtte mellom soldater («buddy-talk»):
- Emosjonsreguleringsteknikker som grounding
- Pusteteknikker
- Grounding: Teknikker som hjelper personen å rette oppmerksomheten mot kroppen og omgivelsene her og nå for å redusere stress, panikk eller overveldelse.
Fasebaserte ferdigheter:
Forberedelse: Visualisering, utsette bekymringer, pusteteknikker lang-format.
Gjennomføring: Grounding, fokus på det som kan kontrolleres, pusteteknikker kort-format, selvsnakk.
Restitusjon: Progressiv muskelavslapning (PMR), aktiv takknemlighet, distraksjon.
ReSTART-protokollen: Metode for å hjelpe personer med ASR (Acute Stress Reaction).
Akutt stressreaksjon er en reaksjon der en person midlertidig slutter å fungere på grunn av ekstrem belastning. Kan ta form av frysreaksjoner, dissosiasjon eller uro/agitasjon.
- Re - Registrere Akutt Stressreaksjon: Avklar at det faktisk er ASR ved å utelukke åpenbare fysiske skader som årsak til sammenbruddet.
- S - Skap kontakt: Mobiliser syn, hørsel og den taktile (berøring) sansen. «Klem hånden min.»
- T - Tilby fellesskap: Få ting øker frykt så mye som følelsen av å være alene. «Jeg er her sammen med deg, du er ikke alene.»
- A - Avklar fakta: Ved å svare på konkrete fakta presser man hjernen til logisk tenkning og planlegging. «Hvilken avdeling tilhører du? Hvem er din lagfører?»
- R - Reetabler tidslinje: Gi en beskrivelse om hva som har skjedd, hva som skjer nå og hva som skal skje, for å redusere følelsen av forvirring.
- T - Tilbake til oppgave: Ved å sette en person i gang med en konkret og overkommelig arbeidsoppgave, reduseres følelsen av kontrolltap og hjelpeløshet.
Andre temaer i ORT: Søvn og restitusjon, håndtering av kumulativt stress og fatigue, samt styrking av samhold og støtte i avdelingen som beskyttelse mot kampstress. Stressreaksjonsskalaen, stressbøtta og resilienskompasset.
Øker troen på egen mestring
Under kursingen blir soldatene utsatt for ulike scenarioer for de ulike stresstypene.
– Det kan være å finne et torturkammer, bli utsatt for et droneangrep, et artillerinedslag eller et moralsk dilemma – som å måtte forlate sivile i nød for å delta i striden.
Nå har Nordstrand gjennomført en studie som viser at ferdighetene blir tatt i bruk når soldatene er tilbake i kamphandlinger.
– Det vi ser, er at soldatene får en økt tillit til at de vil mestre slike situasjoner i krig. De får økt tillit til at de vil klare å håndtere kampstress. Både hos seg selv og hos dem rundt dem. De klarer også å håndtere menneskelevninger uten å bli så plaget av det, noe som trenes på ved hjelp av sminkede likdukker og fermentert griseblod.
Han forteller om en deltaker på kurset, som hadde vært en av de første som kom inn i den ukrainske landsbyen Bucha etter at russerne trakk seg ut. Hundrevis av innbyggere var drept, deriblant flere barn. Det ble også funnet angivelige torturkamre der ofrene, primært eldre og barn, bar spor av brutal vold.
– Hun var sivil sykepleier og uten erfaring med slike situasjoner. Det slo henne helt i bakken, og hun ble plaget av traumer i lang tid. Det handler om minner som kommer tilbake, å ikke få sove, redsel, at man mister troen på menneskeheten.
Fungerte som traumebehandling
Slike posttraumatiske stressreaksjoner skyldes sterke, overveldende minner basert på sanseopplevelser som man ikke klarer å kontrollere eller dempe.
– Hun var veldig glad for den stresstreningen hun fikk her hos oss. Etter treningen kom det veldig mye følelser, mye tårer. Hun kom veldig i kontakt med det hun hadde opplevd. Selv om stressvaksinering ikke er det samme som traumeterapi, er det nettopp dette vi vil ha i traumebehandling, sier Nordstrand.
Treningen ble for denne soldaten en måte å korrigere det hun hadde opplevd den gangen, forklarer han.
– Her er hun i en helt annen situasjon. Hun er sammen med andre soldater, har en oppgave som skal gjennomføreres, samtidig som hun ble tatt tilbake til det hun opplevde. Opplevelsen med det simulerte stresset ble således en omskrivning av den gamle traumeerfaringen hvor hun følte seg helt hjelpeløs.
Slik ble opplevelsen reprosessert.
– I dagene etter opplevde hun økt mestringstro og mindre angst for å dra tilbake til tjeneste i Ukraina.
Skyttergravspsykologer
Problemet med å gå inn i slike situasjoner uten å være mentalt forberedt, er at hjernen kan bli overveldet av de sterke inntrykkene. Man har ingen knagger å feste opplevelsene til. På ORT-kurset lærer soldatene teknikker som oppmerksomhetskontroll, pusteteknikker og makkerhjelp.
Treningen skjer i tre trinn, med teori, øving og deretter realistiske stressøvelser, en progresjon forskerne sammenligner med å lære å gå: Først må man krype, så kan man gå, og deretter kan man løpe. Hele kurset er gjort på tre dager. To hele dager med teori, én dag med praktiske øvelser i felt.
Nordstrand kaller det en utdanning av skyttergravspsykologer.
– Sanitetssoldater er ofte flinke til å forbinde sår og behandle skuddskader, men de har ingen utdanning innen psykisk helse før de kommer hit. Vi lærer dem teknikker for stressmestring og hvordan de skal hjelpe folk rundt seg.
Innføres i Forsvaret
I undervisningen lærer soldatene å kjenne igjen symptomer på ulike stressreaksjoner.
– Vi lærer dem enkle samtaleteknikker, teknikker fra kognitiv adferdsterapi, om selvmordsfare og enkle steg for å håndtere soldater med akutte stressreaksjoner. De lærer også å kjenne igjen tegn på alvorlige psykiske helseplager, som psykoser. Vi lærer dem enkel diagnostikk og behandling for psykiske helseproblemer som kan oppstå i strid.
Nå blir ORT-programmet også innført i militær trening i Ukraina.
– Den ukrainske nasjonalgarden har tatt i bruk programmet for sine 170.000 soldater, der én dag med ORT-trening nå er obligatorisk for alle soldater. Programmet er også innført i det norske opplæringen av ukrainske soldater i Polen.
Programmet skal også bli en del av opplæringen i det norske forsvaret.
– Vi har fått oppdraget og midlene som skal til, og vi er nå i oppstartfasen, sier Nordstrand.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Sporet fregatt med Bluetooth-brikke til 50 kroner
