FOKUSERES: Her er det skissert hvordan Planck skal samle og fokusere mikrobølgestråling mot instrumentene ved hjelp av teleskopets to speil. (Bilde: ESA / AOES Medialab)
SHOW I CANNES: Planck ble for første gang vist frem for publikum hos Alcatel Alenia Space (AAS) i Cannes 1. februar. AAS har hovedansvaret for bygging av romsonden. (Bilde: ESA / S. Corvaja)
FORSKEREN: Slik ser den ut, romsonden som skal gi oss ny kunnskap om universets opprinnelse. (Bilde: ESA / S. Corvaja)
SPEIL: Planck-sondens speil ble også vist frem hos Alcatel Alenia Space i Cannes. (Bilde: ESA / S. Corvaja)

Her er romsonden Planck

Planck skytes ikke opp før i juli 2008, men nå er den vist frem for pressen i Cannes.

Teknologisk juvel

Romsonden skal fungere som en slags tidsmaskin, der den kosmiske bakgrunnsstrålingen blir målt med større nøyaktighet enn noen gang tidligere.

Planck omtales som en teknologisk juvel, og skal ikke bare kunne overleve - men faktisk fungere utmerket - i temperaturer som når helt ned til det absolutte nullpunkt (-273.15°C).

Flere norske aktører er involvert i prosjektet.

UiO tar jobben

Romsonden begynner å levere data i 2009. Databearbeidingen tar ikke lang tid, men målingene skal pågå i halvannet år. De første resultatene kommer i 2011.

Astrofysisk institutt ved UiO jobber med datareduksjonsprogrammene som skal bearbeide og tolke den enorme strømmen av data som kommer når Planck er operativ. Dette er helt nødvendig for å kunne bruke målingene.

Det er to doktorgradsstudenter og fem postdocer som skal jobbe med Planck.

Mange mysterier

- Det vi er mest interessert i er å finne ut mer om hvordan universet ble til. Det som skjedde i den aller første brøkdelen av et sekund etter Big Bang, under inflasjonsfasen, satte spor i bakgrunnsstrålingen som Planck skal måle, sier professor og instituttbestyrer Per Barth Lilje, som også er leder for den norske deltakelsen i Planck.

- Det andre store mysteriet er hva mørk energi og mørk materie egentlig er. For å komme videre her er det viktig å finne gode algoritmer og måter å bearbeide dataene fra Planck på. Først når vi har gode tall og data kan vi begynne å si noe fornuftig om de store spørsmålene i kosmologi - nemlig mørk materie og mørk energi, sier Lilje.

Hattens brem fra KDA

Kongsberg Defence & Aerospace, KDA, har gjort en viktig jobb for å sikre at Planck klarer seg i rommet.

- Vi har levert substrater til solcellepanelene, det vil si den bærende komposittstrukturen som selve solcellebrikkene skal festes til. Planck ligner litt på en flosshatt, og du ser panelet som en slags brem rundt flosshatt, sier markedssjef Jon Kvistedal, KDA.

Testing og simulering

Spacetec i Tromsø har levert programvare til testing av det ene instrumentet - lavfrekvensinstrumentet (LFI). Det forteller programvareingeniør Ole Jørgen Meland, Spacetec.

Prototech, som leverte flere flightdeler til Plancks tvilling Herschel, er også delaktige på Planck.

- Men denne gang leverer vi ikke deler, kun simuleringsverktøy for verifisering av utstyret som skal sendes opp, sier Geir Omdal, som er prosjektleder i Prototech.