HELSE

Her er forskernes kalde fakta om kropp og kulde

Er det bra å bade om vinteren? Stemmer det at det meste av varmetapet skjer via hodet, og blir vi syke av å fryse på beina? Her er forskernes svar.

Kalde bad kan være bra for mer enn Instagram-kontoen din, ifølge forskning.
Kalde bad kan være bra for mer enn Instagram-kontoen din, ifølge forskning. Foto: NTB/Shutterstock
Christina Benjaminsen, Gemini.no
25. des. 2022 - 15:21

Vinterbading har blitt den rene folkesporten de siste årene. Tilhengerne mener det er bra for immunforsvaret og klarner hodet. Andre mener at kulde rett og slett kan gjøre oss syke.

Så hva sier forskningen om kropp og kulde? Til å svare får vi hjelpe fra forsker, fysiolog og kulde-ekspert Øystein Wiggen i Sintef.

1. Hva vet vi egentlig om kalde bad og helseeffekt?

– Det har vært gjort vesentlig mer forskning på de farlige sidene ved isbad enn de potensielt positive sidene, så vi må fortsatt trå varsomt når det kommer til absolutte konklusjoner. Men isbad virker å ha en hel del positive sider med seg.

– Det finnes bevis for at isbad kan gjøre immunforsvaret vårt bedre rustet for å håndtere trusler og dermed ha en positiv effekt. Utover det viser forskning at å bade i kaldt vann  faktisk kan ha en positiv effekt på blant annet kroniske betennelser, sier han.

– En tese er at vagus-nerven spiller en viktig rolle for betennelsesreaksjoner. Å eksponere seg for kaldt vann er faktisk en enkel måte å stimulere denne nerven på. Vi forventer at det kommer mer forskning på akkurat dette framover.

Vis mer

2. Stemmer det at isbading er godt for restitusjon?

–  Ja. Det antas at det er kombinasjonen av kulde og vanntrykk som bidrar til en positiv effekt, det blir som en kjølende kompresjonsstrømpe. Her er forskningen samstemt om at isbad reduserer opplevd muskelstølhet og gir mer effektiv restitusjon.

– En siste positiv effekt som kommer fra kulde-eksponering, er økt aktivering av brunt fett. Brunt fett er fettceller som forbrenner for å produsere varme og holde kroppstemperaturen oppe. Økt forbrenning kan ha mange positive sider med seg. Dette er også det området som trenger mest forskning fremover, påpeker Wiggen.

– Men husk: Skal man ha mest effekt, er det regelmessig isbad som gjelder. Litt som med trening generelt, vi får ikke en veldig stor helseeffekt av en løpetur eller ett isbad.

Sintef har et kuldelaboratorium der temperaturen kan styres fra -30 til +50 grader. <i>Foto:  Thor Nielsen</i>
Sintef har et kuldelaboratorium der temperaturen kan styres fra -30 til +50 grader. Foto:  Thor Nielsen

3. Hvor viktig er det egentlig med lue når det er kaldt?

– Myten om at størsteparten av varmetapet skjer via hodet, stemmer i alle fall ikke, sier Wiggen.

– Varmetap handler om isolasjon, og varmetapet er størst der man ikke har klær. I grove trekk er det ikke sånn at en kroppsdel avgir mer varme enn andre kroppsdeler, men vi har ulik følsomhet. Du opplever samme temperatur helt forskjellig på fingre og på bena, fingrene  føles kaldest – selv om de ikke er det. Når det er sagt, er lue en veldig god ide for å holde varmen.

Det kan også være greit å vite at lår og legger er mindre sensitive for kulde enn andre deler av kroppen:

– Det er derfor mange synes det er OK med tynn dongeribukse og tykk jakke og kanskje bare ankler. Men med den påkledningen står beina for mer enn 50 prosent av kroppens totale varmetap. Vil du unngå å fryse når det er skikkelig kaldt, får du «mer igjen for pengene» med en ekstra longs enn med en ekstra ulltrøye.

4. Blir tynne mennesker raskere kalde enn dem som har litt mer kjøtt på kroppen?

– Fett isolerer godt, og ser vi på dyreverdenen, er det veldig tydelig at spekklaget er større på vinteren sammenlignet med sommeren. Små og tynne personer har en relativt større overflate i forhold til kroppsmassen, sammenlignet med større og kraftigere personer. Dette gjør at varmetapet er større, og de blir lettere kalde enn de som er lubne. Dette er ekstra viktig å huske på når man er ute med små barn i kulden, de blir fortere kalde enn voksne, sier Sintef-forskeren.

Det kommer til å bli iskaldt neste uke – og da er det greit å ta noen forholdsregler om du skal ut av huset. Her fra Oslo sentrum en desemberdag.
Les også

Kuldeekspert: Slik takler du 20–40 minusgrader

 

5. Blir man syk av å bli kald på føttene?

– Vi har ingen forskningsresultater som viser det. Men ny forsking viser at kald luft svekker immunforsvaret vårt. Det skjer ved at cellene i nesen som skal beskytte oss mot virus og bakterier i nesen, svekkes betydelig – og vi blir lettere syke. I tillegg er det lettere å bli smittet dersom flere samles innendørs, som for eksempel på en buss. Men det er uten tvil særdeles ukomfortabelt å være kald på beina, og det finnes noen tips og triks for å unngå kalde tær, svarer Wiggen.

Kald på tur? Det finnes noen smarte triks for å holde varmen. <i>Foto:  Martine Hovland</i>
Kald på tur? Det finnes noen smarte triks for å holde varmen. Foto:  Martine Hovland

– For det første: For å holde varmen på føttene må man sørge for at de er helt tørre. Vann leder varmen 25 ganger raskere sammenlignet med luft, som er den beste isolatoren. Samene har i lange tider holdt varmen på føttene med å fylle skallene med senegress. Denne gresstypen varmer, men trekker også effektivt til seg fuktighet. Et gammelt råd for den mer urbane er å lage såler av avispapir til vinterskoene. Det trikset kombinert med ullsåler bruker jeg ofte på tur selv, det er enkelt og billig, og jeg har ofte med noen ekstra avissåler for å bytte i løpet av turen. Slitestyrken er jo bare sånn passe, sier kuldeeksperten.

6. Finnes det gode triks mot kalde fingre også?

– Ja – det er en enkel ting man kan gjøre om man blir kald på fingrene når man starter å gå på ski. Når vi starter med fysisk arbeid, prioritere kroppen å sende blodet til de store muskelgruppene som da trenger oksygen. Når du da har gått deg litt varm, men fingrene fortsatt er iskalde, kan det være en god idé å stoppe opp en liten stund. Blodet transporterer også varmen rundt i kroppen vår, og når vi stopper opp, vil blodstrømmen transportere overskuddsvarmen til huden og fingrene. Slipp armene ned, og bruk gjerne sentrifugalkraften for å enda hurtigere tvinge varmen helt ut i fingertuppene. 

7. Når er man så kald at det er farlig?

– Kroppen har flere mekanismer for å varsle fare på ferde. Hvis vi blir veldig kalde, setter den i gang med skjelving for å opprettholde temperaturen. Faller kjernetemperaturen med to grader, er denne skjelvemekanismen på topp. Dette er en alvorlig situasjon, som de fleste av oss heldigvis ikke opplever. Men å bli kalde på huden opplever vi alle. Når hudtemperaturen blir lavere enn 15°C, vil vi som regel begynne å føle smerte og stort ubehag.  Da snakker jeg ikke om å ha neglesprett; det betyr nemlig at fingrene er i ferd med å få tilbake varmen. Når fingertemperaturen faller under 10°C, er det imidlertig større fare:  Da blir vi numne, og risikoen for videre nedkjøling og frostskader øker betraktelig. Skjer dette, må man få varmen raskt. Gå innendørs eller øke aktivitetsnivået så kraftig at du kjenner at kroppen produserer den nødvendige varmen selv.

Glemmer du å stenge vannet før du forlater hytta, kan vannskadene bli store når et frostsprengt rør tiner.
Les også

Høysesong for frosne rør: – Feil tiltak kan gjøre vondt verre

 

8. Dersom en er uheldig og havner i en elv eller et vann i kulda, hva bør man gjøre?

– Det første som skjer, er at du får panikk og kroppen får sjokk, noe som fører til at alle vil hyperventilere i et minutt eller to. I denne fasen er det aller viktigste å holde seg flytende og ikke svelge vann – tar man inn for mye vann, vil man faktisk drukne. Når denne fasen er over, vil pusten normalisere seg – og da er det tid for å handle før musklene mister sin kraft. Nå gjelder det å bruke alle krefter på å få kroppen opp på isen. Hvis man ikke klarer å komme seg ut av isen, er det viktig å få mest mulig av overkroppen ut av vannet og opp på isen. Da kan man få hjelp av kulda: Flere har faktisk overlevd på grunn av at de har frosset fast i isen og dermed ikke druknet, forklarer Sintef-forskeren.

– Er du vintersyklist eller skikjører? Da kan det være lurt å vite at når temperaturen faller ned mot minus 20, er det en stor risiko for å få frostskader på bar hud, som i ansiktet, opplyser Wiggen.

Kombinasjonen vind og kulde kan gi frostskader etter bare ti minutter, så pass på fjeset. Skal du i gang med aktiviteter med høy intensitet, er det viktig å passe på luftveiene. Den tørre og kalde luften er utfordrende for astmatikere og personer med sensitive luftveier.

9. Hva er den raskeste måten få opp varmen på, dersom man har blitt så kald at man er nedkjølt?

– Det kommer an på hva man har tilgjengelig, men som en god regel er det beste å gå i dusjen – og å fylle på med varm drikke etterpå. Om man ikke har dusj, er det rett og slett økt fysisk aktivitet som gjelder. Det er utrolig hvor varm man kan bli av å gjøre noen armhevinger og spensthopp. Fuktig undertøy fører også til unødvendig stort varmetap, så her er det viktig å bytte vått med tørt. Ei tørr ulltrøye er det alltid lurt å ha i sekken.

10. Ull er det eneste materialet som isolerer i kulde, sies det. Stemmer dette, og hvorfor og i hvilken grad?

– Ull er veldig bra, fordi ulla isolerer godt selv om den blir fuktig. Men syntetiske fibre transporter ofte fukt mer effektivt og vil derfor tørke raskere på kroppen enn ull. I dag finnes det mange hybride løsninger av ull og syntetiske materialer som prøver å utnytte det beste fra begge verdener. Hva som er best egnet, er avhengig av aktivtetsnivå og personlige preferanser – og om du har anledning til å skifte til tørt etter aktiviteten, sier Wiggen.

11. Helt til slutt: Hvorfor må man tisse oftere når man blir kald?

– Dette er en helt naturlig fysiologisk respons, hvor kulde gjør at blodårene i huden og ekstremitetene trekker seg sammen for å redusere varmetapet. Dette fører til et økt sentralt blodvolum, og kroppen responderer på dette ved å skille ut mer væske via nyrene, og derfor må du tisse.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Nå som gradestokken kryper ned mot minus 20 til 30 grader, øker risikoen fior frostskader og hypotermi.
Les også

Kulden kan gi livslange plager: – Mange er ikke klar over alvorlighetsgraden

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.