Jomfruferden med Airbus Beluga XL 19. juli.
Jomfruferden med Airbus Beluga XL 19. juli. (TCHAIKOVSKI Artem - MasterFilms)

AIRBUS BELUGA XL

Her er den smilende hvithvalen i lufta for første gang

Jomfruferd for Airbus Beluga XL.

Det er en av de mer snodige - enkelte vil kanskje si sjarmerende - flyskapningene i nyere tid.  

I dag fløy Beluga XL for første gang. Jomfruferden gikk fra hjemmerullebanen på Toulouse-Blagnac lufthavn klokka 10.30 med en besetning på tre om bord. 

Transportflyet er basert på A330-200F og er arvingen til den såkalte Super Transporter-familien i Airbus. Hovedoppdraget er å frakte digre flydeler fra forskjellige anlegg rundt omkring i Europa til sluttmonteringsfabrikkene i Frankrike, Tyskland og Spania.

 

Større enn dagens

Beluga XL ble lansert i 2014 og følger så langt tidsplanen som da ble lagt fram til punkt og prikke. Den gang ble det sagt at første flygning ville skje halvveis ut i 2018. Planen videre er å sette de to første flyene i drift neste år.

De skal understøtte økt produksjonstakt på langdistanseflyet A350 XWB. Beluga XL får for eksempel plass til to A350-vinger på én gang, mens dagens fraktfly kun får med seg én vinge om gangen fra selskapets vingefabrikk i Broughton i Wales.

Som med dagens supertransportere er det planlagt at Beluga XL-flåten skal bestå av fem fly. I 2025 skal alle være i drift i selskapet Airbus Transport International (ATI).

 

Dagens hvithval, A300-600ST Super Transporter, fløy første gang 13. september 1994 og ble tatt i bruk to år senere. Det kan bære 47 tonn nyttelast, har et lasterom på cirka 1.400 m3 og en rekkevidden på 1.500 nautiske mil (2.779 km) med 40 tonn nyttelast. 

Beluga XL vil ha et lasterom på i overkant av 1.800 kubikkmeter, det er seks meter lengre og én meter bredere enn forgjengeren, og vil kunne klare å fly 2.200 nautiske mil (4.000 km) med maksimal last, 51 tonn. Tidligere har også 53 tonn blitt oppgitt. Maksimal avgangsvekt er 227 tonn, mens maksimal landingsvekt blir 187 tonn.

Her er en A350-vinge i ferd med å lastes ombord i Beluga på AIrbus' vingefabrikk i Broughton. Deretter flys vingen til sluttmongeringsfabrikken (FAL) i Toulouse. Bilde: Jane Widdowson

Haleseksjonen er noe endret på Beluga XL i forhold til forgjengeren av stabilitetshensyn. Blant annet er «ryggfinna», som er forbundet med vertikalstabilisatoren (halefinna) noe større, mens begge horisontalstabilisatorene er en meter bredere. Finnene ytterst på disse haleflatene er en meter høyere.

Smilende hval

Det som vel gjøre det enda enklere å plukke ut nyeste generasjon Beluga fra den forrige, er lakkeringen. 

Det tok flere år før Airbus gikk med på å ta i bruk kallenavnet Beluga. Men siden den gang har det åpenbart kommet inn nye folk med mer sans for humor og pr:

Ikke bare er det offisielle navnet Beluga XL, det har også en dekor som framhever hvithval-utseendet heller enn å dysse det ned.

I mai i fjor gjennomførte Airbus en intern avstemning over seks forskjellige design. Konseptet «Smiling Beluga XL» vant overlegent. Her kombineres det tradisjonelle Airbus-fargeskjemaet med munn og øyne. 

Da produksjonen av Airbus A300B startet i 1969, var det med hjelp av to Aero Spacelines B-377-SGT Super Guppy Turbine som ble supplert med ytterligere to maskiner tidlig på 1980-tallet.

Dette flyet var basert på Boeing 377 Stratocruiser og den militære versjonen C-97J Turbo Stratocruiser, som fløy første gang så tidlig som 1944. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)