KOMMENTAR: Havvind

Havvind må kobles til kontinentet

Havvind-installasjon.
Havvind-installasjon. (Illustrasjonsfoto: Gusto MSC)

Da vi startet å produsere petroleum fra Ekofisk i juni 1971 var det aldri snakk om at oljen derfra utelukkende skulle pumpes i land i Norge for å gi norske aktører billig bensin og diesel. Selve forretningsmodellen på sokkelen var å selge petroleumsproduktene i det internasjonale markedet. Også til tross for at vi forstod at prisene ville svinge.

Slik bør det også være når vi bygger ut havvindprosjekter langt fra land på norsk sokkel. Det mest opplagte eksempelet er elektrisiteten som skal produseres fra Søndre Norsjø II, ikke langt fra nettopp Ekofisk. Produksjonen av elektrisitet derfra må få tilgang til det internasjonale markedet. Strømkabler til Storbritannia og/eller kontinentet bør på tegnebrettet fra start. Uten kabler til internasjonale markeder vil utbyggingen bli uinteressant for flertallet av aktørene.  

Havvind vår nye eksportvare

Mye av energiforbruket som i dag utgjøres av bensin og diesel faller bort når elektrifiseringen av transport skyter fart. Elektrisitet vil raskt erstatte fossile drivstoff. Verden over. Det vil merkes også på norsk sokkel. I tillegg til at dagens felter modnes. Petroleumsproduksjonen vil bli redusert i årene som kommer.

Men Nordsjøen kan fortsatt by på eksportinntekter for landet. For når markedene etterspør mindre olje og gass, er vi forhåpentligvis godt i gang med å levere elektrisitet fra offshore havvind. Markedet for vår elektriske havvind er, som det er for våre petroleumsprodukter, internasjonalt.

Nett like viktig som rør

Slikt sett er det en del likheter mellom havvindsatsingen og vår olje- og gassproduksjon. Blant annet via et betydelig nettverk av rørledninger for olje og gass på havbunnen. Infrastrukturen fra våre olje og gassfelt er avgjørende viktig for lønnsomheten til enkeltfelt. Opplagt nok, fordi det er mer lønnsomt å produsere fra et marginalt felt som ligger tett på eksisterende infrastruktur enn å bygge ut produksjon for satellitter langt fra eksisterende ledningsnett.  

I dag eksisterer det et titalls gassledninger til eksportmarkeder på kontinentet og i Storbritannia. Vi har pumpet gass sørover i bytte mot betydelige eksportinntekter. Energihandelen over landegrensene har gjort oss rike.

Les også

Hybride nettverk

Aktørene som vurderer å investere i utbygging av Sørlige Nordsjø II synes samstemte. Feltet krever et hybrid nettverk (kabler til flere markeder) for å passere utbyggernes krav til inntjening og risiko. Fordelen med et hybrid nett er ikke bare at strømmen kan sendes dit vi får godt betalt for den, men også at kablene kan koble markedene sammen når vinden ikke blåser. Løsningen vil sågar kunne gi oss tilgang til enda mer rimelig havvind til Norge.

For mange fremstår det som opplagt å velge en hybrid nettverkstilkobling. Likevel finnes det krefter som mener at norsk havvind bør føres i land kun her hjemme. Dersom disse kreftene skulle få oppfylt sine drømmer, bør de ikke samtidig bli skuffet om aktørene lar konsesjonene for Sørlige Nordsjø II passere.

Et internasjonalt marked

Som nasjon er vi avhengige av et åpent internasjonalt marked. Handel med utlandet har vært og er viktig for landets økonomi. Salg av olje, gass og fisk nevnes gjerne fremst som eksportinntektskilder og bidragsytere til velferdssamfunnet.  

I fremtiden vil elektrisitet fra Nordsjøen kunne bli en ny handels- og eksportvare. Dersom vi skal ta hele landet i bruk, må vi ikke utelukke våre lukrative områder for produksjon av eksporterbar vindkraft sør på kontinentalsokkelen.

Det er viktig at premissene blir tydelige fra start. Sørlige Nordsjø II er et internasjonalt krafttak og bør fra start kobles til internasjonale markeder. Særinteresser som ønsker å beholde denne kraftproduksjonen for seg selv bør ikke vinne frem.

Les også

Kommentarer (22)

Kommentarer (22)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå