Havbunnen er et av de siste uberørte områdene på planeten og er ettertraktet av selskaper og land som ønsker tilgang til mineraler.
Men forskere som deltok på det seneste møtet om internasjonale regler for gruvedrift på havbunnen, sier det er uklart om det er mulig å få økosystemene på havbunnen tilbake til slik de var før gruvedriften – eller hvor lang tid det eventuelt kommer til å ta.
Det er stor etterspørsel etter mineraler fra havbunnen, som kan brukes i teknologi til for eksempel elbiler.
Knoller
Særlig ettertraktet er de potetstore «knollene», eller nodulene, som inneholder kobolt, nikkel, kobber og mangan, som finnes i store mengder på havbunnen i det sentrale Stillehavet i den mye omtalte Clarion-Clipperton-sonen.
Selskaper som er ivrige etter å «støvsuge» til seg disse polymetalliske knollene, sier at de kan gjøre det med minimal risiko for miljøet på havbunnen.
Men miljøaktivister og havforkjempere motarbeider det de anser som en ny industri som setter isolerte økosystemer det er lite kunnskap om, i fare.
– Vet ikke hva vi mister
Denne trusselen ble understreket av europeiske forskere som har lagt fram sine funn i forbindelse med et det årlige rådsmøtet i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) på Jamaica, som avholdes for å skape enighet om regler for gruvedrift på havbunnen.
– Dersom vi fjerner knollene fra havbunnen, vet vi ikke hva vi mister, bare at det er tapt for alltid.
Det var en av konklusjonene fra Deep Rest, et forskningsprosjekt knyttet til bevaring av havbunnen.
Forskerne bak prosjektet advarer mot å bruke restaurering av havbunnen som et styringstiltak for påvirkede habitater.
Oslo dropper T-baner fra svartelistet selskap – oljefondet fortsatt deleier
– Så langt har alle restaureringsforsøkene vi har prøvd i Deep Rest-prosjektet, vært kortsiktige. Det vi har observert, er at økosystemene ikke kommer seg i løpet av den gitte tiden, det vil si noen få år, sier Jozee Sarrazin, forsker ved det franske instituttet for havforskning (Ifremer).
Hun koordinerer Deep Rest-prosjektet. Prosjektet, som løp fra april 2022 til april 2025, fokuserte på to dyphavsøkosystemer: polymetalliske knollfelt i Stillehavet og hydrotermale skorsteiner langs Atlanterhavsryggen og Midthavsryggen, der sistnevnte delvis ligger på norsk sokkel.
– Dersom det er mulig å få økosystemene tilbake til sin opprinnelige tilstand, vil det ta veldig lang tid. For øyeblikket har vi ikke nok data til å kunne si om det tar 100 eller 1000 år, sier hun til AFP.
Myldrer av liv
Til tross for trykket, kulden, det fullstendige mørket og mangelen på næringskilder på havets bunn, myldrer det av liv.
Antallet arter som lever på havbunnen, er ennå ikke kjent. Det anslås å være flere millioner.
Store deler av Stillehavet, der det finnes polymetalliske knoller, huser fauna som svampedyr, bløtkoraller og sjøanemoner.
Faunaen finnes bare i disse områdene som har det harde underlaget knollene trenger for å feste seg, sier Matthias Häckel fra det tyske forskningssenteret Geomar. Han la fram resultatene fra forskningsprosjektet MiningImpact under møtet i Kingston.
Knollene fungerer som fundamentet for komplekse økosystemer, der fastsittende dyr som svamper, bløtkoraller og anemoner trenger et hardt substrat å feste seg til, ifølge studien.
Studien viser at når knollene suges opp, og bunnfallet spres over de berørte områdene, reduseres artstettheten, det biologiske mangfoldet og funksjonen til økosystemene.
– Kort sagt snakker vi til slutt om en restitusjonstid på tusenvis av år, sier Häckel.
Selve knollene dannes fra mineralavsetninger over millioner av år og vokser kun noen få millimeter i diameter per million år.
Havbunnsmineraler
Mineralforekomster på havbunnen deles i tre typer; mangannoduler, manganskorper og sulfider. Alle de tre typene inneholder flere metaller, og de ligger på store dyp, hovedsakelig mellom 1500 og 6000 meter.
Norsk sokkel
På norsk sokkel er det funnet manganskorper og sulfider på rundt 3000 meter dyp langs Midthavsryggene.
De norske områdene inneholder store mengder etterspurte metaller som kobber, sink, kobolt, nikkel, mangan, litium og diverse sjeldne jordarter (som neodym og dysprosium).
Clarion-Clipperton-sonen
Et enormt, internasjonalt, dyphavsområde i det østlige stillehavet mellom Hawaii og Mexico på rundt 4,5 millioner km². Havbunnen er dekket av trillionsvis av potetstore polymetalliske knoller (mangannoduler) som inneholder høye konsentrasjoner av nikkel, kobolt, mangan og kobber.
Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) har ansvar for å dele ut letelisenser i sonen. Det har vært sterk motstand fra miljøorganisasjoner, forskere og flere lands myndigheter mot å starte kommersiell gruvedrift i sonen. Hele området reguleres under FNs Havrettskonvensjon (UNCLOS), hvor ISA har ansvar for å tildele lisenser, stille miljøkrav, forvalte interesseområder og legge til rette for rettferdig økonomisk fordeling
Kilde: Sokkeldirektoratet
Ikke klare resultater
Det foregår en del forskning på restaureringstiltak, men resultatene er ennå ikke klare.
– Vi designet kunstige knoller laget av dyphavsleire, og plasserte dem på forskjellige steder på rundt 4500 meters dyp, sier Sabine Gollner, biolog ved Nederlands kongelige institutt for havforskning, til AFP.
– Men når man tar i betraktning hvor sakte ting vokser på havbunnen, og de langsomme prosessene, kommer det til å ta flere år før vi finner ut om restaureringen er effektiv og i hvilken grad, fortsetter hun.
Forskere mener at massive forekomster av sulfid – en type mineralforekomst som finnes i geysirer som spytter ut sjøvann oppvarmet av magma – bør være forbudt å utvinne.
På norsk sokkel er det mineralforekomster av denne typen flere selskaper ønsker å utvinne.
Denne typen undervanns-geysirer er fulle av et forbløffende og unikt biologisk mangfold.
– Dersom vi utvinner massive sulfider i nærheten av aktive geysirer, vet vi hva vi mister, og vi må forhindre tap, heter det i Deep Rest-studien.
– Bør inkludere det
Gollner mener det ville vært bra å innlemme restaureringsmål i gruvedriftskodeksen som forhandles fram av medlemslandene i Den internasjonale havbunnsmyndigheten.
– Det er bra å inkludere det, men med en klar uttalelse om at det på nåværende tidspunkt ikke kan tas i betraktning for å nå de avtalte målene for miljøet, sier hun.
– En entreprenør bør for eksempel ikke få lov til å bruke dette argumentet for å utvinne et større område.
Økende motstand
Ifølge en meningsmåling Respons gjennomførte på bestilling av Greenpeace tidligere i år, er 54 prosent av nordmenn mot utvinning av havbunnsmineraler. Samtidig er oppslutningen om planene 18 prosent.
Tross økende motstand mot utvinning av havbunnsmineraler i norsk så vel som internasjonalt farvann, og frysen av første konsesjonsrunde, tror flere mineralselskaper at Energidepartementet vil utstede letelisenser fra og med neste år.
– Siden stortingsflertallet har bestemt at første konsesjonsrunde skal igangsettes, så forventer vi det. Når de har åpnet for havbunnsmineralvirksomhet er spørsmålet kun når på året det skjer, sa administrerende direktør i mineralselskapet Adepth, Anne Broch Mathisen, til TU tidligere i sommer.
I januar oppfordret spesialrapportører fra FN Norge spesifikt til å skrinlegge planene om utvinning.
Gir garanti mot nye utenlandskabler
