Plutselig var Jonas Gahr Støres SMS-er oppslag i The Guardian, Al Jazeera og Financial Times. Den oppsiktsvekkende meldingen til fra USAs president har ført til krisemøter i både EU og NATO.
Donald Trump skriver at siden Norge ikke ga ham Nobels fredspris «føler jeg ikke lenger en forpliktelse til å tenke utelukkende på fred, selv om det alltid vil være dominerende, men kan nå tenke på hva som er godt og riktig for USA».
Trump avslutter meldingen med at «Verden er ikke trygg med mindre vi har fullstendig og total kontroll over Grønland».
Jagerfly og bazooka
Det danske forsvaret har sendt 100 soldater til Grønland. Dansk TV 2 omtaler dem som kampsoldater. Expressen melder at Sverige sender flere jagerfly av typen Jas 39 Gripen til Island for å delta i Natos beredskap i Arktis.
At Trump truer med opptil 40 prosent toll for land som har sendt militærpersonell til Grønland, får både Frankrike og Tyskland til å true med handelspolitikkens storslegge: EUs handelsbazooka.
Trumps trusler
- Lørdag varslet Trump straffetoll mot landene har sendt militærpersonell til Grønland. Det er snakk om Norge, Danmark, Sverige, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Finland.
- Straffetoll på 10 prosent fra 1. februar
- Økning til 25 prosent fra 1. juni.
- Dette kommer på toppen av den eksisterende tollen på 15 prosent.
- Trump truer også med 200 prosent toll på fransk vin og champagne etter at Frankrikes president Emmanuel Macron skal ha avslått å delta i Donald Trumps «Board of Peace»-initiativ i Gaza. Tirsdag kveld bekreftet Statsministerens kontor at det heller ikke er aktuelt for Norge å bli med på Trumps initiativ.
Det tørre navnet er Anti-Coercion Instrument fra 2023. Innført for å forsvare EU mot økonomisk tvang, da med Nå kan bazookaen i stedet bli rettet mot USA.
Det må i så fall godkjennes av minst 55 prosent av EU-landene. Frankrikes Emmanuel Macron var raskt ute med å lufte muligheten. Også Tysklands finansminister Lars Klingbeil sier at trusselen mot Grønland en rød linje, og at EU må vurdere bazookaen.
Det kan bety restriksjoner på import og eksport av varer, tjenester, lisenser og utenlandske investeringer. Den kan også hindre amerikanske selskaper i å delta i offentlige anbud i EU.
Norge på utsiden
Søndag var Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen i Oslo. Han la vekt på at trusselen mot de åtte landene, rammer hele EU:
– For vi er jo en tollunion. Og vi er en sterk union. (...) Vi har muskelkraft når vi kollektivt flekser våre muskler, sa Rasmussen.
Men Norge er ikke med i det store «vi».
Vi er verken med i EU eller i EUs tollunion. Mens europeerne kan innføre straffetoll eller hele bazookaen, står Norge på utsiden og må pønske ut mottiltak sammen med Storbritannia.
Klemt mellom EU og USA
– Vi kan risikere å bli klemt mellom tiltak EU iverksetter, og en tollpolitikk fra USA som utfordrer våre eksportmarkeder, grunnleggende sett, advarer leder i Norsk Industri, Harald Solberg.
Han har dårlig erfaring fra saken om ferrolegeringer, hvor Norge havnet utenfor EUs tollmur. EUs hovedmål var å beskytte seg mot Asia, men WTO-reglene krever at beskyttelsestoll er lik for alle.
I normale tider kunne EU kanskje valgt å se bort fra WTO-reglene. Men i en tid hvor FN-systemet og verdens spilleregler er under press, vil EU vise at de tviholder på dem.
– Når noen land blir mindre engasjerte, da får vi andre bli mer ansvarlige, sa Barth Eide på søndag. Slik tenker man også i Brussel.
Kan Norge gå inn i EUs tollunion?
Norsk Industri vil at Norge skal gå inn i EUs tollunion. For å unngå opprivende diskusjoner om fisk og landbruk, foreslår de en tollunion bare for industrivarer, som allerede er omfattet av EØS.
Det vil skape problemer knyttet til de handelsavtalene Norge allerede har med tredjeland.
Det er ingen garanti for at EU går med på en slik løsning. Utenriksministeren sier til NRK at Norge må ta innover seg at det er mindre rom i EU for å plukke det vi liker best.
I dag kan EU beskytte egen industri, men ikke innføre toll for å beskytte norske selskaper. Da Kina dumpet prisene på solcellepaneler, innførte ikke EU noen mottiltak. Alle norske produsenter gikk konkurs.
Motsatt kan heller ikke Norge innføre toll i solidaritet med EU, med mindre vi selv er rammet. Da EU innførte toll på kinesiske elbiler, kunne ikke Norge gjøre det samme, fordi vi ikke har noen bilindustri.
Kilde: Notat fra jussprofessor Halvard Haukeland Fredriksen ved UiB.
Gå etter big tech?
Sjefstrateg i danske Sterna Capital Partners, Mikael Olai Milhøj, sier til TV2 at Europa likevel kan ramme Trump ved å gå beinhardt etter teknologisektoren.
Mye av framgangen i USA er knyttet til big tech. Analytikere i Deutsche Bank skriver at USA ville vært nær resesjon i fjor, hvis det ikke var for tech-investeringene.
Europa er et stort marked. Men vi er også veldig avhengige av de amerikanske tech-gigantene. Det er snart et år siden digitaliseringsministeren sa at alle burde ha en exit-strategi. Men det er ikke lagt krav eller penger bak oppfordringen.
Larvik Kommune og Norkart frir seg nå fra Microsofts grep. Men de er to små unntak i en verdensdel av big tech-avhengige.
En tysk økonom advarer også om at det er vanskelig å erstatte amerikanske investorer, særlig innen digital teknologi.
Trump dropper straffetoll – tror det blir enighet om Grønland-avtale
Avhengig av USAs gass
Mens vi så smått har begynt å innse at vi bør ha et alternativ til amerikansk software og skyer, gjør Europa seg stadig mer avhengig av amerikansk energi.
Etter invasjonen av Ukraina, har russisk gass blitt erstattet av LNG fra USA. I sommer sto USA for 27 prosent av gassforsyningen i Europa. Det er en dobling på under ett år.
– Jeg er bekymret for at USA har overtatt den rollen Russland hadde, og vi vet jo hvem som styrer der borte. Det er ikke akkurat forutsigbart, sa LO-sekretær Are Tomasgard til TU i april.
Han har fått sørgelig rett.
Enkelte har kalt bazookaen for EUs «økonomiske atomvåpen». En kilde i den norske regjeringen minner underhånden om at Europa (nærmere bestemt Frankrike) også har ekte atomvåpen.
Tirsdag var det nøyaktig ett år siden Trump ble innsatt som president for andre gang. Han har fortsatt tre år igjen.
Avis: USA kan få suverenitet over mindre områder på Grønland
