Hadde Tistilbekken blitt steinsatt som anbefalt, ville Gjerdrum-ulykken vært unngått

Da det rasutsatte boligfeltet Nystulia ble prosjektert i 2005, ble ikke bekken inkludert i grunnundersøkelsene.

Hadde Tistilbekken blitt steinsatt som anbefalt, ville Gjerdrum-ulykken vært unngått
Tistilbekken der den krysser fylkesvei 120, noen meter fra der raset ble utløst. Foto: Joachim Seehusen
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Gjerdrum, Viken: På vårparten 2021 var det én teori som pekte seg ut for geologene, geoteknikerne og de andre ekspertene i det regjeringsoppnevnte Gjerdrumutvalget, som ble nedsatt etter skredulykken 30. desember 2020 med ett hovedmandat: Finn årsakene.

Ved hjelp av blant annet vitneobservasjoner, tidspunkt for strømbrudd og den fysiske forflytningen til hus og gjenstander dannet de seg raskt et bilde av hvordan kvikkleireskredet må ha forløpt. At det skyldtes avsaltet, destabilisert kvikkleire var hevet over enhver tvil. Når salt i kvikkleireforbindelser blir vasket ut, blir kvikkleira til en tyntflytende suppe, og det og høydeforsekjellener grunnen til at skredet ble så langt – cirka to kilometer.

Det som tok lengre tid å finne ut av, var hva som utløste kvikkleirekollapsen, som førte til at 1,4 millioner kubikkmeter jord raste ut og tok med seg store deler av boligfeltet Nystulia på Ask i Gjerdrum. Menneskeliv gikk tapt, og det har vært maktpåliggende å finne ut hvordan en slik katastrofe kunne skje i et land med lang erfaring i å bygge på kvikkleire, detaljerte byggeforskrifter og hvor det aldri i nyere tid har skjedd noe lignende.

Som olje- og energiminister Tina Bru sa under overleveringen av rapporten til Gjerdrumutvalget, det viktigste er å finne ut hvordan vi kan unngå at noe slikt hender igjen.

Les også

Bekken gravde seg 2,5 meter ned

Gjerdrumutvalget er skråsikre på at de har kommet fram til korrekt årsakssammenheng.

– Hadde disse årsakene blitt eliminert, ville ikke skredet ha skjedd, fastslo Steinar Nordal, professor i geoteknikk ved NTNU, under pressekonferansen i Ask kulturhus onsdag.

Kvikkleireskredet på Gjerdrum var et såkalt bakoverforplantende skred. Det innebærer at den leiren som skled ut, kan ha befunnet seg et stykke fra raskanten vi ser i dag. Høydeforskjellen i skråningen er 30 meter, og det er sterke skjærkrefter som er blitt holdt i sjakk av de geologiske grunnforholdene i området.

Gjerdrum, kvikkleireskred, rapport, gjerdrumutvalget, Ask,Tistilbekken, hanne ottesen, fylkesveg 120, erosjon, geoteknikk
Ni måneder etter tragedien ses fortsatt biler og rester av bygninger som ble tatt av skredet 30. desember. Foto: Joachim Seehusen

Tvers gjennom skredområdet renner det en bekk med tilsigsvann fra to nærliggende høydedrag, hvorav Nystulia er det ene. En del av denne bekken, på et sted som heter Holmen, ble lagt i rør på 1980-tallet. På grunn av høy vannføring kollapset disse rørene mot slutten av 90-tallet, og i perioden 2007 til 2015 gravde bekken seg 2,5 meter ned i grunnen. Dette var i selve skråningsfoten for rasområdet.

Så kraftig erosjon kan ikke forklares av naturlige forhold alene, og hydrologiske beregninger som utvalget har fått utført, viser at erosjonen ble forsterket av utbyggingene i nærområdet. «Flere tette flater og mindre vegetasjon fører til raskere avrenning. Analysene viser at urbaniseringen har ført til flere små vannføringstopper, mens de høyeste vannføringstoppene er blitt lite påvirket,» heter det i rapporten.

Regntung høst

Ved flere utbygginger viste grunnundersøkelsene at det var dårlig stabilitet i skråningen. Dette ble fulgt opp med flere stabiliserende tiltak, blant annet mot overvann. Inge Ryan, som leder utvalget, la vekt på at Gjerdrum kommune ikke har sett bort fra alle varsler og håpet på det beste. Ikke minst har de bestilt flere utredninger underveis.

En anbefaling i de geologiske rapportene som imidlertid ikke ble fulgt opp, var å steinsette Tistilbekken i skråningsfoten vest for Holmen. Dette ble vektlagt i en rapport som Asplan Viak utarbeidet i 2008. Anbefalingen ble gjentatt da det senere skulle anlegges golfbane på Gjerdrum, men heller ikke da ble bekken steinsatt, hvilket rett og slett vil si man dekker bekkebunnen med store steiner og blokker slik at ikke løsmassene under eroderer.

Dette tiltaket alene kunne vært nok til å hindre det fatale kvikkleireskredet, konkluderer Gjerdrumutvalget.

– Ja, dette ville stoppet erosjonen, bekrefter Hanne Bratlie Ottesen, senioringeniør i Vegdirektoratet, overfor TU.

Hun forklarer at økende nedbør og avrenning har ført til flere små vannføringstopper i bekken, som en av årsakene til at erosjonen har kunnet skje så raskt. Det har ikke regnet så mye som det gjorde høsten og ør jul på Gjerdrum på tjue år. 

– Men tidligere ville grunnen ha tålt det da bekkebunnen lå høyere, sier Bratlie Ottesen.

Gjerdrum, kvikkleireskred, rapport, gjerdrumutvalget, Gjerdrum, Hanne Brattlie Ottesen, ansvarlig for Vegidrektoratets kvikkleirekart, nestleder i Norsk geoteknisk forening og medlem av Gjerdrumkommisjonen, Ask,Tistilbekken, erosjon, geoteknikk
Hanne Bratlie Ottesen Foto: Joachim Seehusen

– Ville ikke ha skjedd i dag

Slik er det formulert i rapporten: «Det er utvalgets oppfatning at dersom Tistilbekken tidsnok hadde blitt erosjonssikret fra samløpet ned til golfdammen sørøst for Holmen, ville sannsynligvis ikke skredet ha gått.»

En annen omstendighet med store konsekvenser i denne saken er at veiledningen til geoteknikerne var mer åpen for tolkning tidlig på 2000-tallet. Selv om utbyggingen av Nystulia i 2005 ikke er ansett som årsak til skredet, ble ikke Holmen, hvor de første leirskalkene gled ut natt til 30. desember, tatt med i de geotekniske undersøkelsene. Grunnen til det er at Homen lå for langt unna byggetomten – men neppe mer enn et par hundre meter.

– Da kvikkleireveilederen kom i 2008, ble reguleringene skjerpet, sier Ottesen.

I den nye reguleringen er det definert at et større område skal tas med. Det vil altså si at om utbyggingen av Nystulia hadde funnet sted tre år senere, ville geoteknikerne etter all sannsynlighet ropt varsku om den eskalerende erosjonen i Tistilbekken, som da var godt i gang.

– Da ville man ha måttet gjøre tiltak også lenger ned i bekkeløpet, for eksempel å heve bunnen og steinsette den, sier Ottesen.

Ett område som lå innenfor geoteknikernes pålagte vurderingsfelt også i 2005, var Fjellinna rett nedenfor Nystulia. Her var det også behov for grunnstabilisering, men utvalget konkluderer med at denne mangelen ikke har medvirket til skredet.

Hvem hadde ansvaret?

Hanne Bratlie Ottesen føler seg trygg på at utvalget har kommet fram til rett svar på oppgaven. Hun forteller at Multiconsult har gjort tilsvarende beregninger av grunnforholdene uavhengig av dem, og kommet fram til tilsvarende resultater om grunnforholdene.

Etter at utvalget konkluderte med at svaret lå i Tistilbekken, arrangerte de et fagseminar i sommer der fem rådgivningsselskaper samt NVE, Bane Nor og Statens vegvesen gjennomgikk utvalgets arbeid.

– Det kan jo alltids være at man har glemt å undersøke et eller annet, sier Bratlie Ottesen.

Rådgiverne hadde mange gode innspill til hva utvalget burde omtale nærmere i rapporten, men stilte seg bak konklusjonen om hvor skredet må ha startet.

I tillegg til å undersøke årsakene til skredet i Gjerdrum, skal utvalget nå vurdere tiltak for å styrke forebyggingen av kvikkleireskred i hele landet. Dette arbeidet skal munne ut i en offentlig utredning (NOU) innen 31. januar 2022.

Her kan du se hele pressekonferansen på Gjerdrum:

Overføring av pressekonferansen (fra Regjeringen.no)
Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.