Smarte byer

Grønn og smart bygdeby venter på buss uten fører

For tre millioner kroner får man mer enn ett busskur. En hel liten park er anlagt blant annet for anløp av førerløse busser.

– Når parkanlegget i sentrum er mye besøkt, føler jeg at kommunen har lykkes, sier Gjesdal kommunes utbyggingssjef Trond Hansen. (Foto: Thomas Førde)
Langt mer enn et busskur er dette anlegget ved bussholdeplassen som er blitt et oppholdsrom som er åpnet hele døgnet og inneholder blant annet punkter for trådløs lading av mobiltelefon. (Foto: Thomas Førde)
I tilknytting til busstasjonen er det reist et bygg med lekeapparater for barn. (Foto: Thomas Førde)
Flere anlegg som innbyr til aktivitet er bygget langs kanalen i de nye parken. (Foto: Thomas Førde)
Den nye kanalparken som ble åpnet i fjor sommer, låner litt vann fra kraftverket til gjennomstrømming under broer og langs gangveier med blomsterbed og benker. (Foto: Thomas Førde)
Dette mer enn 100 år gamle som var grunnpilaren i industrisamfunnet Ålgård, skal oppgraderes blant annet med ny turbin og bli en viktig del av et nytt energisystem i kommunesenteret. Fra venstre utbyggingssjef Trond Hansen og kommunalsjef Årstein Skjæveland. (Foto: Thomas Førde)
Gang- og sykkelveier er bygget langs Figgjoelva i to plan. Den øverste skal kunne tåle 200-årsflommen. (Foto: Thomas Førde)
I den nye kanalparken ble det også anlagt ei badestrand. I bakgrunnen den nye kirken i Ålgård. (Foto: Thomas Førde)
Den gamle lokstallen ble plukket ned stein for stein og bygget opp igjen og skinner ny i nyrenovert prakt med restaurant og konditori på innsiden. (Foto: Thomas Førde)
Et stort engasjement oppstod blant befolkningen i Ålgård da man fryktet at den gamle lokstallen skulle rives. Nå er bygget restaurert og tatt i bruk som konditori og restaurant. (Foto: Thomas Førde)
I løpet av høsten skal dette gamle fabrikkbygget tas i bruk som en ny møteplass for innbyggerne og inneholder blant annet bibliotek, kulturskole, ungdomskulturhus og ungdomshelsestasjon. (Foto: Thomas Førde)
I løpet av høsten skal dette gamle fabrikkbygget tas i bruk som en ny møteplass for innbyggerne og inneholder blant annet bibliotek, kulturskole, ungdomskulturhus og ungdomshelsestasjon. Fra venstre: Kommunalsjef Årstein Skjæveland og utbyggingssjef Trond Hansen. (Foto: Thomas Førde)
«Teppe Ålgård» er en kunstnerisk utsmykking, et teppe vevd i teglsten, laget av kunstnerduoen Løvaas & Wagle. Teppet binder busstasjonen sammen med kanalparken. (Foto: Thomas Førde)
Skal vi ut på tur med barn drar vi oftest til den kanalparken og vi kan bli der i timevis, sier Astrid Bjørsvik (bakerst). Hun er mor til Julia og Mathias og har her besøk av Marthe Almedal som triller vogna. (Foto: Thomas Førde)

For tre millioner kroner får man mer enn ett busskur. En hel liten park er anlagt blant annet for anløp av førerløse busser.

  • Bygg

I de bratte skråningene rundt bygdebyen Ålgård med sine 9000 innbyggere reises stadig flere boliger. Kollektivtilbudet er ennå ikke godt utbygd, men i løpet av 2020 skal tre nyutviklede og førerløse el-busser testes i skytteltrafikk mellom sentrum og toppen av boligområdene.

De relativt sterke stigningene sammen med raske skiftninger i været, stiller strenge krav til de nye bussene som fortsatt er under utvikling. Men Gjesdal kommune som ivrer for ny teknologi og smarte, grønne løsninger, har fått EU med på laget. Den europeiske felleskassen bærer storparten av utviklingskostnadene på nærmere 800 millioner kroner som i alt åtte europeiske byer skal nyte godt av.

– I prosjektet arbeides det blant annet intenst med utvikling av selektive sensorer som skal forhindre skadelige bråstopp på grunn av ubetydelige objekter og hendelser utenfor bussen, sier Trond Hansen som er utbyggingssjefen i kommunen.

Gjesdal kommune er plukket ut til fullskalatesting sammen med fem andre byer, Porto, Tallin, Helsinki, Helmond (Nederland) og Lamia (Hellas).
Ålgård er dermed i et eksklusivt selskap i dette såkalte Fabulos-prosjektet som er en del av EUs Horizon-2020-program. 

Les også

Busstasjonen

Men busstasjonen midt i Ålgård sentrum er klar. Kommunens ledelse ble møtt med en god del skepsis blant innbyggerne da planene om bussholdeplass til tre millioner kroner ble lansert.
Men etterhvert som planene ble detaljert og fikk innhold, tente flere på ideene. Det ble bygget noe langt mer enn et busskur.

– Bussholdeplassen er blitt et sted der folk møtes, hvor de unge kan oppholde seg og hvor barn leker, sier Hansen.

Han viser stolt fram et originalt byggverk i glass og tre, med takvinduer i farget glass og med hvilebenker som blant annet har innebygde punkter for trådløs lading av mobiltelefoner.

Like ved «busskuret» ligger en annen bygning med samme arkitektoniske stil, men med føyser og lekeapparater for de yngste.

  • Se bilder fra Ålgård sentrum i bildekarusellen øverst i artikkelen

Lokstallen

Men den nye bussholdeplassen utgjør bare det ene hjørnet i en parkaktig utvikling av Ålgård sentrum. Nærmeste nabo til busser og de reisende er den gamle teglsteinsbygningen som i farne tider var lokomotivstall knyttet til Ålgårdbanen. Jernbanedriften ble nedlagt i 1988 og mange mente at den gamle lokstallen bare burde rives. Men lokstallen består i nyrestaurert prakt og huser nå både restaurant og konditori.

– Sjelden har vi sett et slikt folkelig engasjement på sosiale medier som under debatten om lokstallens skjebne, sier næringssjefen i Gjesdal kommune, Andre Andreassen.

Den gamle lokstallen ble plukket ned stein for stein og bygget opp igjen og skinner ny i nyrenovert prakt med restaurant og konditori på innsiden. Foto: Thomas Førde

Etter at vern ble vedtatt, arrangerte kommunen en åpen konkurranse hvor tre aktører leverte inn sine forslag til bruk av lokstallen. Da het det i lokalavisen Gjesdalbuen at kommunen kunne velge mellom kjøttkaker, rå fisk og øl, nærmere bestemt sushirestaurant, ølbryggeri eller mer tradisjonell kafedrift med tilliggende konferanse- og møterom.

Det siste alternativet ble valgt og i dag står Lura Turistheim for driften i lokstallen.

Les også

Hjørnesteinsbedriften

Foran lokstallen ligger er en åpen plass, belagt med teglstein i flere farger og mønster. «Teppe Ålgård» er en kunstnerisk utsmykking, et teppe vevd i teglsten, laget av kunstnerduoen Løvaas & Wagle. Teppet er blant annet inspirert av tekstilmønstre som ble produsert ved Ålgårds tidligere hjørnesteinsbedrift, veveriet og spinneriet De Forenede Ullvarefabrikker (DFU).

Bedriften dominerte Ålgård fullstendig i forrige århundre. I dag holder Gjesdal kommunes administrasjon til i DFUs tidligere hovedkontor. Knapt hundre meter unna, men på andre siden av Figgjo-elva står en rødmalt murbygning, Veveriet. Dette var DFUs tidligere produksjonslokaler, som i løpet av høsten skal tas i bruk som en ny møteplass for innbyggerne og inneholder blant annet bibliotek, kulturskole, ungdomskulturhus og ungdomshelsestasjon. Bygget med et samlet bruksareal på 3000 kvadratmeter fordelt på tre etasjer eies nå av tre private aktører sammen med kommunen og med kommunen som største leietaker.

Kraftstasjonen

I et annet hjørne av trekanten mellom Veveriet og kommunehuset finner vi grunnpilaren i Ålgårds næringshistorie, vannkraftverket som gav strøm til driften av vevestoler og spinnemaskiner. Kraftstasjonen har vært i produksjon inntil nylig og skal restaureres og effektiviseres. Den mer enn 100 år gamle Francis-turbinen, produsert av Kværner Brug i 1915, skal byttes ut med en ny Kaplan-turbin. Produksjonskapasiteten dobles til 1,6 GWh årlig. Fallhøyden er bare åtte meter før vannet går i turbinen, men vannføring er stor, 4500 liter i sekundet.

Dette mer enn 100 år gamle som var grunnpilaren i industrisamfunnet Ålgård, skal oppgraderes blant annet med ny turbin og bli en viktig del av et nytt energisystem i kommunesenteret. Fra venstre utbyggingssjef Trond Hansen og kommunalsjef Årstein Skjæveland. Foto: Thomas Førde

Elkraften skal inngå i en miks av kortreist og lokalt produsert energi til bruk i ymse sentrumsbygg. Kjøpesenteret Amfi og den nye handels- og reiselivsattraksjonen Norwegian Outlet har alt meldt seg på som brukere.

Energiforsyningen til sentrum skal i tillegg tuftes på varmepumper som delvis skal utnytte varmen i elvevannet og ellers hente varme fra grunnvannet. Et selskap sammensatt av kommunen og private medeiere skal drive den kortreiste energiforsyningen.

Les også

Idrettshallen

– Vi ser stadig etter forbedringer, smartere løsninger, høyere energieffektivitet, bedre velferd for innbyggerne og mer utbytte av hver skattekrone som blir håndtert av kommunen, sier Årstein Skjæveland.

Han er kommunalsjef for samfunn og kultur og viser blant annet til den nye idrettshallen som skal bygges; en dobbel håndball hall over 3000 kvadratmeter. Solcellepaneler kommer til å dekke hele takflaten på hallen.

– Vi tar trolig i bruk flisfyring til oppvarming i vinterhalvåret, sier kommunens økonomisjef Bjarte Madland, som legger til at bygget kan bli et tilnærmet plusshus.

Idretten står som byggherre i et spleiselag med kommunen når det gjelder finansiering av investeringen på 54 millioner kroner. I tillegg kommer energiløsningen som kommunen skal betale.

– Med vår planlagte energiløsning vil Kommunalbanken kunne gi oss grønn finansiering. Det kan bety årlig kutt i rentekostnader på cirka. 300 000 kroner, sier økonomisjefen.

Idedugnad og medvirkning

Ole Nielsens vei, sentrumsgata som er oppkalt etter haugianeren og grunnleggeren av DFU, fører fra kommunehuset og kraftstasjonen til Ålgårds to kjøpesentra. Tidligere lå fotballbanen Ålgård stadion her midt i sentrum.

– Da det ble besluttet at fotballbanen skulle flyttes til et nytt sentralidrettsanlegg, åpnet det seg samtidig nye muligheter, sier nylig gjenvalgt ordfører Frode Fjeldsbø (Ap).

En prosess for utvikling av ideer ble satt i gang.

Drammens ordfører Tore Opdal Jensen (H) ble invitert til å gi råd. Et av hans råd var at tiltak måtte forankres i et bredt politisk flertall slik at flest mulig følte eierskap til det som skulle gjøres.

– Dette rådet har vi fulgt, sier Gjesdal-ordfører Fjeldsbø. Han viser til at kommunens innbyggere, også de som bor utenfor Ålgård, ble invitert til idedugnad, både på drømmestadiet og senere i den mer konkretiserende fasen av prosjektet.

Byggeskikkpris

Idekonkurranse ble utlyst. Av fire finaleforslag ble Dronninga Landskap og CF Møllers utkast vedtatt for detaljering og realisering. Ifølge deres plan ble det bygget kanal gjennom deler av sentrum ved å hente litt av vannet fra kraftstasjonen og la vannet strømme gjennom den nye parken som har fått flere broer, benker, trapper og blomsterbed, skaterampe, rutsjebane og enda til ei badestrand. Samtidig er det bygget flomvern der Figgjoelva gjør en kraftig sving. Sykkel- og gangveier er anlagt langs elvebredden i to etasjer. Den øverste skal visst nok kunne takle 200 års flommen.

100 millioner kroner har kommunen investert i ulike tiltak i Ålgård sentrum.

– Da er det kjekt å se at kanalparken er mye i bruk, sier utbyggingssjefen, som også kan glede seg over at prosjektet er nominert som en av tre kandidater til Statens pris for byggkvalitet (Ålgård sentrum har etter at denne artikkelen ble skrevet vunnet prisen, journ. anm).

Parken og prosessen bak er et eksempel på hvordan vi tenker og arbeider som smart- kommune, sier kommunalsjef Skjæveland.

– Smarthet i denne sammenheng handler ikke bare om ny teknologi og effektivisering. Smart-Gjesdal er også måten vi arbeider på med involvering og medvirkning. Engasjerte og tilfredse innbyggere gir også økt velferd, sier kommunalsjefen.

Les også

Kommentarer (18)

Kommentarer (18)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå