Efta-domstolen tolker hvordan Norge må forholde seg til EØS-avtalen. Den konkluderer nå med at EØS-lov krever at klimaeffektene av forbrenningsutslipp må vurderes før nye oljeprosjekter godkjennes.
Domstolen har vurdert innholdet i det andre, norske klimasøksmålet, som handler om lovligheten i å godkjenne utbyggingen av tre oljefelt på norsk sokkel; Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil.
– Før det gis utbyggingstillatelse, må det foretas en miljøkonsekvensvurdering av prosjektet dersom det kan antas at prosjektet på grunn av sin art, sitt omfang eller sin plassering kan ha vesentlige miljøvirkninger, heter det i dommen.
.jpg)
– Nå må staten følge loven
Dommen i Efta-domstolen er i tråd med Oslo tingretts dom fra januar 2024, der miljøorganisasjonene vant på alle punkter. Siden har dommen blitt anket, og skal behandles i Borgarting lagmannsrett, sammen med uttalelsen fra Efta, i september i år. Uttalelsen fra Efta vil da tillegges stor vekt.
Natur og Ungdom og Greenpeace er glade for å få medhold i Efta-domstolen.
– Efta-domstolen slår klart og tydelig fast at det er ulovlig å åpne nye oljefelt og samtidig ignorere klimaskadene. Domstolen klargjør også at staten plikter å stanse den ulovlige utbyggingen på feltene, slik Høyesterett også nylig avgjorde. Nå er det nok. Nå må staten følge loven, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace.
– Jeg er glad Efta-domstolen er enig med oss i at folket fortjener den typen informasjon før staten godkjenner nye oljefelt, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.
Domstolen sier seg også enig med miljøorganisasjonene i at det ikke holder å konsekvensutrede utslippene etter at feltet er godkjent, slik staten har forsøkt å gjøre.
– At en slik vurdering må være forutgående, er begrunnet i at det er nødvendig for vedkommende myndighet å ta miljøvirkninger i betraktning på et så tidlig stadium som mulig i alle tekniske planleggings- og beslutningsprosesser for å kunne forebygge forurensning og ulemper ved kilden snarere enn å prøve å avbøte virkningene i etterkant, heter det.
– Ikke uventet
– Resultatet er ikke helt uventet, slik rettsutviklingen har vært på dette området de siste årene, sier advokat Omar Saleem Rathore hos Regjeringsadvokaten, som fører saken for Energidepartementet.
Departementet er godt i gang med å tilpasse saksbehandlingen for slike utbyggingsprosjekter, ifølge Rathore.
– Efta-domstolen sier ikke at tillatelsene i denne saken er ulovlige, og etter dagens avgjørelse gjenstår flere spørsmål som lagmannsretten må ta stilling til når saken skal behandles i september, understreker han.
Energidepartementet ønsker ikke kommentere saken selv, og henviser til Regjeringsadvokaten.
Equinor er operatør for Breidablikk-feltet. Pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen påpeker at de ikke er part i saken, men sier til TU at de følger med på utviklingen.
Aker BPs kommunikasjonsdirektør, Tore Langballe, sier til TU at det ikke er naturlig for selskapet å kommentere Eftas dom, siden de ikke er part i saken. Aker BP er operatør for Tyrving og Yggdrasil.
I november 2023 møtte Greenpeace og Natur og Ungdom staten i Oslo tingrett etter søksmål om tillatelser til utbygging av de tre oljefeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil i Nordsjøen. Organisasjonene mente at staten ikke hadde utredet konsekvensene av klimavirkningene og forbrenningsutslippet fra de nye feltene.
Oslo tingrett slo fast at alle tre tillatelsene er ugyldige, men staten anket saken og ba Efta-domstolen komme med en rådgivende uttalelse om hvordan prosjektdirektivet skal forstås.
.png){kind=logo}
Klimasøksmålet
- Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og ungdom vant over staten i klimasøksmålet i Oslo tingrett i januar i fjor, hvor godkjennelsen av tre oljefelt ble kjent ugyldige; Equinors Breidablikk og Aker BPs Tyrving og Yggdrasil.
- Der fikk de også en midlertidig forføyning, som sier at det ikke kan gjøres nye vedtak for oljefeltene i saken før det er en rettskraftig dom.
- Staten anket klimadommen, og ba lagmannsretten om at forbudet hastebehandles separat fra dommen.
- Lagmannsretten godkjente dette, og slo samtidig fast at forbudet mot nye vedtak ikke lenger var tvangskraftig før den nye kjennelsen var klar.
- 4. september startet ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Saken er nå delt i to, og retten skulle kun ta stilling til forbudet, og om tvangskraften skal innføres igjen eller forbudene fjernes.
- Lagmannsretten avviste kravet, og viste til at beslutninger for å håndtere klimakrisen, som en eventuell nedstengning av petroleumsvirksomhet, primært skal bestemmes av Stortinget og regjeringen. Organisasjonene anket.
- Høyesterett behandlet spørsmålet om midlertidig stans, og miljøorganisasjonene fikk her medhold i april i år.
- Hovedkravet, som handler om lovligheten ved vedtaket om å godkjenne oljefeltene, har blitt sendt til EFTA-domstolen i Luxembourg, og ble behandlet her 19. desember.
- Det kommer etter en dom i britisk Høyesterett, hvor tillatelsen til en planlagt oljeutbygging i England ble funnet ugyldig, fordi myndighetene ikke hadde vurdert klimaeffektene av oljen. Dommen er relevant for det norske klimasøksmålet, fordi de britiske dommerne hadde samme tolkning av EUs prosjektdirektiv som Oslo tingrett hadde i dommen fra januar i år.
- Samme dom førte også til at godkjenningen av Equinors britiske Rosebank-felt ble trukket tilbake.
- Hovedspørsmålet i Klimasøksmålet skal opp igjen i Borgarting lagmannsrett i 2025, med en uttalelse fra EFTA-domstolen.
– Historisk seier
Organisasjonene får støtte fra parlamentisk leder i MDG, Une Bastholm.
– Dette er en historisk seier for miljøet og et veiskille i norsk klimapolitikk. Nå er det hevet over enhver tvil at regjeringen må være åpne og ærlige om de enorme utslippene norsk olje fører til etter at olja er eksportert, sier hun.
Hun påpeker at MDG i mange runder i Stortinget har etterspurt åpne, demokratiske tall over utslippene.
– Men oljestatsråd Terje Aasland har avvist det, og har heller bestilt egne rapporter som skjuler de reelle utslippene. Nå har han tapt så det synger, poengterer Bastholm.
Produksjon og utbygging
På tross av flere seire til miljøorganisasjonene, har staten fortsatt å tillate videre utbygging og oljeproduksjon på feltene.
To av feltene – Breidablikk og Tyrving – produserer i dag olje. Det største feltet, Yggdrasil, er under utbygging.
Rett før påske vant organisasjonene en del av saken i Høyesterett, som handler om et midlertidig forbud i nye vedtak i lisensene. Høyesterett slo fast at videre utbygging er ulovlig etter norsk lov.
– Likevel har energiminister Terje Aasland sagt at staten vil fortsette å behandle søknader om tillatelser på de tre feltene som normalt, i strid med norsk og europeisk lov, skriver de to organisasjonene i pressemeldingen.
I svar på et skriftlig spørsmål fra Stortinget, uttaler Aasland at det er statens syn at tingrettens forføyning er suspendert, selv etter avgjørelsen i Høyesterett, og at innkomne søknader vil bli behandlet på vanlig måte.
På spørsmål om statens syn på dette har endret seg etter Efta-dommen, henviser departementet til Regjeringsadvokaten.
Strid om «Ukraina-tog» på problemstrekning
