Dette mener utvalget mer konkret: Vi må styrke forskningen, skjerpe realfagutdanningen, øke kompetansen, bruke energi smartere, være flinkere med næringsstøtte og skjerming, og bygge ut infrastrukturen slik at industrien får bedre transportveier.
Industrimannen Karl Glad har i et års tid ledet Regjeringens industriutvalg.
Innstillingen er på 115 sider og tar for seg innsatsfaktorene FoU, kompetanse, energi/miljø, infrastruktur, næringsstøtte, spesielle utfordringer og ikke minst: Økonomisk og administrative konsekvenser skulle innstillingene bli fulgt.
Dette siste, altså langt på vei en konsekvensanalyse, er i seg selv en viktig nyhet.
Bredt mandat
Dette sa statsminister Kjell Magne Bondevik da han for nøyaktig ett år siden presenterte utvalget:
- Betydningen av lønnsutvikling, rente og kursutviklingen for rammebetingelsene til industrien har vært i fokus den siste tiden. Også andre forhold vil imidlertid ha stor betydning. Jeg mener det vil være en fordel om grunnlaget for politikkutformingen baserer seg på en felles forståelse av sentrale utviklingstrekk for industrisektoren i Norge. Blant temaer utvalget skal se på vil være kompetanse, innovasjon, energi og infrastruktur.
Noen hovedkonklusjoner:
Om FoU: Avkastningen av FoU er høy og man kan anta at den samfunnsøkonomiske avkastningen er vesentlig høyere enn den privatøkonomiske. Det bør være et mål for myndighetene å øke omfanget og kvaliteten av norsk forskning. Og den må utvikle resultater som er anvendbare for næringslivet.
Om arbeidsmarked og kompetanse: Det bør fortsatt legges til rette for fleksibilitet i arbeidsmarkedene. Regelverk og lignende må ikke hindre at vi henter nødvendig ekspertise hit til landet. Konkurransen fordrer høy kompetanse. Kompetanseutviklingen må være i takt med næringslivets behov. Etter- og videreutdanningen må styrkes i samarbeid med næringslivet. Arbeidet for økt kvalitet i skole og fagopplæring må akselereres.
Om energi: Energiforsyningen må styrkes. Energiloven må ses over. Industrien bidrar tørrårssikring, en energiopsjonsordning bør etableres. Mulighetene for nye industrikraftkontrakter og overgangsløsninger må vurderes. Gasskraft kan sikre tilgang på elektrisitet. Utvalgets flertall er åpne for at det tildeles konsesjoner til gasskraft innenfor rammen av Norges klimaforpliktelser.
Om transport: Flertallet i utvalget mener at veisektoren bør prioriteres høyere ang. samferdsel, mens to av medlemmene mener at jernbane må prioriteres der forholdene ligger best til rette m.h.t kollektivtrafikk og godstransport. Utvalget sier ellers at stamveinettet må prioriteres, og at distriktshensyn ikke må føre til nedprioritering av mer lønnsomme prosjekter i regionsentra.
Om konsekvensene: Utvalget mener for eksempel at Statens bidrag til utprøving av industriell teknologi for rensing av CO2 må økes, og at forslaget om å etablere en samlet energiforvaltning krever en større utredning som det må bevilges penger til. Konsekvensen av en bedre innretning av næringsstøtte slik dette forelå i kapittel 8 kan betyr redusert støtte for noen næringer og bedrifter som støttes i dag. Dette vil på kort sikt kunne få konsekvenser for bedrifter og lokalsamfunn som rammes.
Dette mener næringslivet:
NITO: Flertallet i industriutvalget anbefaler å styrke realfagsutdanningen i Norge.
- Det er forstemmende at vi har Europas best utdannende befolkning, unntatt på realfagssiden. Dette er alvorlig for norsk industri, sier Hilde Karlsen, NITOs representant i utvalget. U
tvalget ser behov for at realfagsutdanningen i Norge styrkes og støtter det pågående arbeidet på bakgrunn av Regjeringen strategi ”Realfag, naturligvis. Strategi for styrking av realfagene 2002-2007”.
- Det er behov for utdanning av flere realfagskandidater og realfagslærere i årene fremover. NITO anbefaler at Regjeringen vurderer etablering av ytterligere incentiver, for eksempel i form av poeng, for å øke antallet og kvaliteten på realfagskandidater og realfagslærere, sier Hilde Karlsen.
Utvalget ser også at en relativt liten andel av elevene i den videregående skolen velger fordypning i realfag.
- Dette skyldes i hovedsak de store valgmulighetene i den videregående skole, mener Karlsen. For å bøte på dette foreslår utvalget økte bevilgninger til forkurs som gir flere elever studiekompetanse til ingeniørutdanning. Da blir flere kvalifisert for den.
NITO foreslår også å innføre en støtteordning for bedrifter som i samarbeid med universitet og høgskoler ønsker å oppgradere arbeidstakernes kompetanse innen realfag på en bredere og mer permanent basis.
For å bidra til en bredest mulig kompetanseheving i hele næringslivet vil utvalget etter det NITO forstår også blåse støvet av etter- og videreutdanningsreformen (EVU-reformen). - Den sover nå sin tornerosesøvn, delvis på grunn av sviktende finansiering og manglende samarbeid mellom bedriftene og utdanningsinstitusjonene, sier Karlsen.
Gasskraft er tingen: Flertallet i regjeringens industriutvalg vil åpne for flere gasskraftprosjekter enn de som allerede er planlagt i Skogn, på Mongstad og på Tjeldbergodden. Forutsetningen er at prosjektene kan realiseres innenfor klimaforpliktelsene Norge har påtatt seg i Kyoto-avtalen.
NITO støtter dette fullt ut. Karlsen synes det er betenkelig at miljøbevegelsen skal kunne få stoppe utviklingen av gasskraftverk.
- Vi får ikke testet utviklingen på CO2-rensing uten å prøve den ut. Hadde man hatt slike begrensinger i Nordsjøen da vi fant olje, hadde vi ikke hatt den utviklingen man har hatt der ute, mener hun.
For å unngå at offshoreverftene og andre underleverandører til oljevirksomheten går tomme for oppdrag fra 2006, anbefaler flertallet regjeringen å gi nye konsesjoner for leteboring. NITO mener at Norge må sikre stabil letevirksomhet på norsk sokkel og bedre utnytte de mindre feltene.
TEKNA: Den gode viljen til en mer helhetlig og kunnskapsbasert næringspolitikk forløses ikke – og de grunnleggende nyskapende grepene uteblir i stor grad. Utvalgets arbeid har åpenbart vært kontroversielt. Dette illustreres ved at to av utvalgets medlemmer, fagøkonomer fra Norges handelshøyskole, trakk seg allerede tidlig i januar, mens utvalgets arbeid var i sluttfasen. Når man i tillegg ser alle særuttalelser fra ulike flertall og mindretall, kan noen av utvalgets diskusjoner nok ha virket som en polsk riksdag.
De énstemmige delene av innstillingen gir ifølge Tekna ”pen omtale av en mer helhetlig og kunnskapsbasert næringspolitikk. Det fastslås helt klart at målet om verdiskaping og konkurransedyktige bedrifter må være næringspolitikkens hovedmål og at næringsnøytraliteten kan fravikes når det er gode grunner for det. Det er også mange gode intensjoner om kunnskap i arbeidslivet og realfagsutdanning som vil være viktige dersom de følges opp med konkrete tiltak.”
Utvalget anbefaler en styrking av næringsrettet forskning og sier at det er et viktig å styrke forskningskvaliteten og å styrke samspillet mellom forskning og næringsliv. Dessuten vil de styrke bruken av forsknings- og utviklingskontrakter. Men Tekna mener at utvalget ikke klarer å samle seg om noen betydelige grep verken når det gjelder energi, infrastruktur eller næringsstøtte. Utfordringene innenfor næringer som prosessindustri, offshorerettet leverandørindustri etc. drøftes også, men også her uten forløsende grep.
LO: Industriutvalgets rapport må følges opp av både regjering og Stortinget. - Landet trenger en aktiv strategi for å bevare norske industriarbeidsplasser i distriktene og industriens verdiskaping som betaler vår velferd. Det sier LOs første nestleder Roar Flåthen, medlem i utvalget.
Han er fornøyd med at mye av rapporten avspeiler LOs egen industri- og næringslivspolitikk, og håper utvalgets arbeid kan sette industriens utfordringer på dagsorden.
- De siste tre årene har rundt 20 000 industriarbeidsplasser forsvunnet og store deler av industrien har flyttet ut - eller planlegger dette. Antall ansatte i industrien er nær et kritisk nivå, på under 12 prosent. Går vi ytterligere ned er jeg svært urolig for industriens fremtid i Norge, for da mister vi mye verdifull kompetanse og evne til å videreutvikle og fornye industrien, sier Flåthen.
Mulighetenes land: LOs utgangspunkt er at Norge er mulighetens land. Politisk passivitet og blind tro på næringsnøytralitet er ikke en strategi for fremtiden. Norge må satse aktivt og målrettet på de områdene vi er gode på. Det var slik vi ble en stor olje- og gassnasjon. Og det er også oppskriften for å få til en fremtidsrettet kunnskapsindustri, hevder Flåthen.
Han mener det er behov for flere tiltak for å sikre tilgang til langsiktig og konkurransedyktig energi. Flåthen er fornøyd med at det åpnes for nye gasskraftkonsesjoner innenfor rammen av Norges klimaforpliktelser. Videre er det positivt at staten skal bidra til investeringer i gassrør. Dermed kan mer av gassen tas i bruk innenlands. Han er også glad for at utvalget støtter LOs syn på at staten aktivt bør medvirke til forskning og utprøving av CO2-håndtering.
Miljøteknisk satsing: Utvikling av miljøteknologi for CO2-håndtering kan ifølge LO bli en egen industrisatsing for Norge. Dette er jo en teknologiutvikling som også vil være et viktig globalt miljøbidrag.
Flåthen peker videre på at utvalget slutter opp om økt offentlig innsats på næringsrettet og brukerstyrt forskning, og økt bruk av forsknings- og utviklingskontrakter. Slike kan bidra til å løfte norsk industri og konkurranseutsatt næringsliv. Utvalget legger også stor vekt på etter- og videreutdanning av arbeidstakere i tråd med næringslivets behov og i nært samarbeid med næringslivets parter.
TBL vil avgi en erklæring så snart Arbeidsutvalget har avholdt sitt møte med Karl Glad den 2. februar.
