Mandag forteller høyre forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland om regjeringens planer for en etterlengtet nasjonal strategi for kvanteteknologi. Regjeringen har bevilget stakkarslige 70 millioner, mens Danmark og andre land satser milliarder.
Om du ikke har hørt om kvanteteknologi, har du kanskje hørt om kvantesprang. Ordet beskriver en stor endring eller utvikling innen et system eller bransje. Et kvant i fysikken kan være den minste enheten av energi, et atom som kan deles opp, et foton som lys eller elektromagnetisk stråling.
Eller som en av landets fremste eksperter, professor Susanne Viefers ved Fysisk institutt ved UiO, sier:
– Vi snakker om verdens minste bestanddeler som gjennom fysiske lover ligger bak all teknologi. Et kvanteobjekt kan være to steder samtidig og oppføre seg som en bølge.
Direktør for banebrytende teknologier i Kongsberg Discovery, Terje Nilsen, bruker ofte denne sammenligningen i sine foredrag:
– Du kan se for deg nøkler til en dør som skal låses opp. Du har fått en plastpose med flere nøkler og du må prøve en og en for å finne den som passer. En klassisk datamaskin vil kunne gjøre trilliarder med forsøk over flere hundre år for å finne nøkler som passer, mens en kvantedatamaskin vil kunne lage en nøkkel til den ene døra og alle andre dører samtidig. Men prøver du å se på nøkkelen, vil alt den har funnet, falle sammen. Da er det ingenting som fungerer.
Forsvaret er ikke lenger i hele Norge
Danmark leder an
Kvanteteknologi er samlebegrepet som kan gi helt nye teknologiske anvendelser. Den har potensial til å utvikle nye løsninger på globale utfordringer som klimaendringer og energibehov, helse og medisin, forsvar og sikkerhet, logistikk og IKT.
Vi ligger allerede langt etter Danmark som kom med sin strategi i september 2023. i tillegg til 200 millioner fra den danske regjeringen bidrar industrien og selskaper som Novo Nordisk med fire milliarder til forskning ved Niels Bohr-instituttet.
Den kraftige satsingen er en viktig grunn til at også Nato har lagt sitt forskningssenter på kvanteteknologi til dette instituttet. For Forsvaret vil kvanteteknologi bli svært viktig da den vil gjøre militære operasjoner sikrere og mer presise, blant annet ved at man ikke lenger er avhengig av satelittbasert navigasjon(gps) som kan jammes eller blokkeres.
Finland vedtok sin nasjonale strategi nå i vår og det er ventet at Sverige kommer med sin strategi før sommeren.
Men de som leder kappløpet er EU, USA og Kina og de store tek-selskapene, slik vi opplevde med KI.
Kongsberg med egen rapport
Kongsberg-Gruppen har laget sin egen rapport, «The Ecosystem Surrounding Quantum Technology», primært for å se hvilke anvendelser som bør prioriteres i deres utvikling av nye produkter. Det gjelder spesielt fire områder:
- Kommunikasjon og kryptering
- Sensorer for navigasjon, gravitasjon og rotasjon
- Simuleringer (for medisin, materialer, logistikk)
- Kvantedatamaskiner og KI-utvikling
De fleste ekspertene i Norge tror første trinn i utviklingen vil dreie seg om kommunikasjon og kryptering. En kvantedatamaskin vil kunne avsløre krypterte data og dermed åpne opp for hacking og tyveri av data.
Dette er bakgrunnen for at det forskes svært intensivt på å utvikle kryptografiske algoritmer som sikrer at digital informasjon ikke blir stjålet eller ødelagt.
Tjerand Silde som er forskningsgruppeleder for NTNU Applied Cryptology Lab, skriver i en epost til TU at man internasjonalt har utviklet fem nye standarder, og flere er på vei.
Disse fem algoritmene passer inn i to kategorier: «nøkkelutveksling» og «digitale signaturer». Førstnevnte sørger for at vi kan sende kryptert informasjon uten at kvantedatamaskiner kan lese informasjonen, mens sistnevnte sørger for å verifisere hvem som har sendt informasjon og at den er korrekt.
Men dette er et kontinuerlig arbeid. Og det er de store aktørene som har mest kompetanse og kapasitet til å oppdatere sine produkter og tjenester først.
Trenger en nasjonal strategi
Med bakgrunn i nylig avholdte seminarer i regi av Teknologirådet og Oslo Met Quantum Hub/Tekna må regjeringen utarbeide en nasjonal strategi. Den bør prioritere konkrete satsingsområder som kvantesensorer og programvare.
Både Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet mener kvanteteknologi er nødvendig for både konkurransekraft og nasjonal sikkerhet.
Derfor er det allerede lekket ut at disse to institusjonene til høsten ønsker å etablere fem forskningssentre som skal få ti millioner kroner hver i fem år for å utvikle kvanteteknologi.
Som Vebjørn Røskar Krågebakk sier etter å ha intervjuet 20 forskere og næringslivsfolk som grunnlag for Kongsbergs rapport:
– Å lage en kvantedatamaskin som kan konkurrere med IBM eller Google er nok urealistisk. Hvis vi derimot kan si at vi har verdens beste kvantesensorer eller programvare, kan vi kanskje få en plass ved bordet.
Chat GPT ble lansert 30. november 2022 og ble i løpet av kort tid et verktøy for alt næringsliv, forskning og utdanning. Men det er lett å glemme at de generative språkmodellene kom flere tiår etter at industrien tok i bruk maskinlæring.
Et lignende Chat GPT-moment vil vi neppe få med kvanteteknologien fordi den vil kreve veldig mye mer grunnforskning over mange år, selv om flere eksperter mener vi kan se nye anvendelser om 5–10 år.
Framtidas teknologi kan bli laget av leire
