Gjerdrum-utvalget mener det ikke er mulig å eliminere all fare for kvikkleireskred, men at risikoen for skred nå er større enn det som kan aksepteres.
– All fare for kvikkleireskred kan ikke elimineres, og det er derfor et spørsmål om hvilket risikonivå samfunnet er villig til å akseptere når det gjelder slike skred, heter det i rapporten.
Den første delrapporten ble lagt fram i september 2021 og tok for seg årsakene til skredet som kostet ti mennesker livet i Gjerdrum i 2020.
Mandag la utvalget, ved leder Inge Ryan, fram den andre delrapporten som beskriver hvordan kvikkleirerisiko kan håndteres bedre.
Nasjonal handlingsplan
– Lærdommen fra Gjerdrumskredet viser at skred kan krysse faresonegrenser, og at vurdering av skredsikkerhet ikke må begrenses av planområdet, men dekke skred som gjennom sine potensielle løsne- og utløpsområder kan ramme tiltaket, skriver utvalget i rapporten.
I den første delrapporten ble det slått fast at skredet i Gjerdrum skyldtes erosjon i Tistilbekken, nederst i Nystulia. I februar i år siktet politiet Gjerdrum kommune for manglende oppfølging av varsler i forkant av skredet.
Ny lov
For å redusere denne risikoen er det grunnleggende at aktørene kjenner sitt ansvar, står det i rapporten. Utvalget anbefaler en ny naturskadesikringslov for å tydeliggjøre ansvaret.
De vil også innføre en egen plikt for grunneier til å varsle kommunen dersom det kan være fare for naturskade på eiendommen.
Primært mener utvalget at det er staten som har ansvaret for å sikre der det er «overhengende fare for naturskade.» Dette ansvaret anbefaler de å lovfeste.
I tillegg anbefaler de å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å få på plass flere sikringstiltak av bebyggelse.
– Dette er avgjørende for at man skal kunne forebygge kvikkleireskred, mener Gjerdrum-utvalget.
Dette var hovedårsaken til Gjerdrum-skredet
